Tråden for dumme spørsmål.

[Noget Undergjæret]

Nei. Ikke døde celler. Men trub. Se denne fine videoen som har kost rundt på face i det siste. Døde celler oppstår jo hele tiden.

Denne metoden fikk en egen tråd her på forumet, men jeg vet jo at FB trumfer det meste

https://forum.norbrygg.no/threads/bruk-av-separasjonsflaske-til-vasking-av-gjaer.33579/

 

[cjohansen]

Med den logikken vil det vel være meningsløst å høste gjær? Eller er den en megablindspot jeg ikke ser her?
Edit: Man vil jo alltid få med døde gjæreceller over i vørteren. Det er vel ikke til å unngå.

Hvis du pitcher samme dag eller noen få dager etterpå så vil du ha betydelig mindre tjafs med deg enn du har etter to uker.

 

[1Morten]

Denne metoden fikk en egen tråd her på forumet, men jeg vet jo at FB trumfer det meste

https://forum.norbrygg.no/threads/bruk-av-separasjonsflaske-til-vasking-av-gjaer.33579/

Kødder ikkje med face når det gjelder både innhold og sannhetsgehalt vel? Er der jeg bygger all min livskunnskap jo!

 

[1Morten]

Hvis du pitcher samme dag eller noen få dager etterpå så vil du ha betydelig mindre tjafs med deg enn du har etter to uker.

Jeg ser poenget ditt, men jeg syns det blir som å ikke kunne lage starter på fersk gjær fra f.eks White Labs for den og vil ha døde celler i seg fra fabrikk. (No offence om jeg misforstår deg, nettopp tilbake på jobb etter ferie og bor i føkkings Bergen).

 

[Noget Undergjæret]

Med den logikken vil det vel være meningsløst å høste gjær? Eller er den en megablindspot jeg ikke ser her?
Edit: Man vil jo alltid få med døde gjæreceller over i vørteren. Det er vel ikke til å unngå.

Det som fungerer hos meg hvor jeg har endel slurry av forskjellige gjærstammer i kjøleskapet, er

• Setter alltid slurry'en med en liter eller to av vørteren på magnetrører før pitch og lar den gå en time eller to.Dette for å oksygenere/revitalisere gjæren før pitch, minsker behovet for oksygen i gjæringskaret.
• Er slurry'en eldre enn en måned, tar jeg ut en liten del (par tre teskjeer) og setter en ordinær starter hvor antallet gjærceller jeg sitter igjen med beregnes utifra Braukaiser metoden, vekst i gjærceller utifra gram ekstrakt/sukker. Da får jeg lite død gjær og nesten bare nyvekst/nye gjærceller.
• Nærmer slurry'en seg fem seks måneder gammel benytter jeg metoden for å fjærne døde gjærceller beskrevet i boken Yeast og dyrker opp i flere steg, ev. bare kjøper ny gjær.

Dette er ikke spesielt vitenskapelig eller nøyaktig, hvilket forøvrig sammenfaller greit med de andre metodene/kalkulatorene de fleste hjemmebryggere uten gjærtellingsutstyr benytter. Funker for meg men ikke sikkert at det funker for deg. Mange måter som kan gi godt resultat, men felles for de fleste er at de er temmelig unøyaktige.

At 25% av cellene er døde i høstet slurry etter en måned tror jeg er et godt estimat utifra det jeg har sett av resultater fra de som kan telle slikt

 

[1Morten]

Setter alltid slurry'en med en liter eller to av vørteren på magnetrører før pitch og lar den gå en time eller to.Dette for å oksygenere/revitalisere gjæren før pitch, minsker behovet for oksygen i gjæringskaret.

• Er slurry'en eldre enn en måned, tar jeg ut en liten del (par tre teskjeer) og setter en ordinær starter hvor antallet gjærceller jeg sitter igjen med beregnes utifra Braukaiser metoden, vekst i gjærceller utifra gram ekstrakt/sukker. Dat får jeg lite død gjær og nesten bare nyvekst/nye gjærceller.
• Nærmer slurry'en seg fem seks måneder gammel benytter jeg metoden for å fjærne døde gjærceller beskrevet i boken Yeast og dyrker opp i flere steg, ev. bare kjøper ny gjær.

Syns det der høres fornuftig ut jeg. Spesielt punkt to og tre.

 

[Noget Undergjæret]

Kan jo også nevne at jeg ikke høster gjærslurry fra gjæringskaret dersom ølet er tørrhumlet. Tar heller ikke med særlig trub og humle med over fra kok til gjæring. Dermed bortfaller behovet for gjærvask slik jeg ser det.

Ser at jeg oftere og oftere benytter en metode hvor jeg sparer en liten del av gjæren fra starteren, akkurat nok til å sette en ny starter. Da betyr det ikke så mye om femti prosent av gjæren dør før gjenbruk, fordi jeg startet med veldig lite død (og levende) gjær som utgangspunkt for ny starter/batch øl.

Jeg kombinerer en Fast Ferment test med å dyrke opp akkurat nok gjær til neste starter, to fluer i samme smekk.
For meg er dette en morsom hobby ennå, så litt ekstra tidsforbruk gjør ingenting foreløpig.

Edit: Hvor lenge en kan drive med dette før mutasjoner med påfølgende forandring i gjæringsforløp og ev. bakterier blir plagsomme, har jeg ikke erfaring med, vil vel variere kraftig. Har ikke gått på en smell ennå, men har heller ikke vært oppe i over ti generasjoner gjær. Noe en kan være oppmerksom på ihvertfall. På et tidspunkt er det nok lurt å starte med en ny pakke gjær fra laboratoriet, ihvertfall sålenge du ikke topphøster gjær.

 

[Noget Undergjæret]

Mulig jeg er på historisk tynn is her nå, men jeg trodde døde celler felte ut mye raskere enn levende celler?

Ikke ifølge de som har forsket på dette, kan hente fram et sitat fra vår egen gjærvasker ekspert gustavf her også, et øyeblikk

Edit: Her var det
https://forum.norbrygg.no/threads/k...e-dette-i-nytt-brygg.11352/page-3#post-328017

Fun fact, feite gamle menn, ehh. gjærceller, bunnfeller raskere enn unge spretne. Etterhvert som tiden går og gjærcellene deler seg, øker også vekten til den gamle gjærcellen. Vil neppe ha betydning ved gjærvask, der er vel cellene stort sett samlet seg i større klumper (flokkulert).

Enkeltceller bunnfeller typisk rundt 18 cm døgnet pga. gravitasjon, men varierer med størrelsen på cellen/gjærstamme, Stokes Law.

Relevant for store koniske gjærkar, den nederste gjæren dumpes bl.a pga. dette samt flokkulerings egenskapene.

 

[msevland]

Lager alltid stor starter og sparer 1/3 til neste brygg.
Varierer størrelsen på starteren etter alder på gjæren - hovedsakelig på øyemål og erfaring.
Totalt uvitenskapelig, men har fungert for meg.

 

[Bob Møller]

Hei!
Har satt mitt første brygg.
Desverre ble det noe ustabil temp på meskinga.

Målte SG til 1.046 før kok oppskrifta hadde den verdien som OG derfor helte jeg litt vann i meska. Målte så SG 1.037 etter koking.

I oppskriften så var det OG 1.046 og FG 1.010.

Brukte US 05 tørrgjær rett i gjæringskaret ca 22 Liter.

Den har nå stått i ca 22 timer men det er lite som skjer. Tempen på karet er likt rommet og det bobler ikke. Skal det boble i den type gjæringlåsen? tok litt statsan vann i den.
.

Sent from my D6503 using Tapatalk

 

[Sarge]

Det tar gjerne litt lenger tid når du strør tørrgjæren oppi uten rehydrering. Hvis det fortsatt ikke har skjedd noe etter 2 dager så ville jeg vurdere å bli bekymret.

Plopping er forresten ikke nødvendig for at det skal gjære.

 

[Ole Mørkved]

Det er mulig å åpne lokket og se nedi karet, og ikke minst, lukte.

 

[Bob Møller]

Takk for svar.
Ser at karet nå er en grad varmere enn rommet. Så da er vi vell i gang

Som sagt så har jeg ingen erfaring med denne typen gjærlås, men gikk ut ifra at den skulle ha litt statsan vann i den?

Sent from my D6503 using Tapatalk

 

[B3nd1k]

Har et spørsmål ang skylling, vi brygger nå på en bb60auto. Har kun et brygg på denne. Når maltkaret er hevet, så begynte vi å helle over skyllevann, to liter om gangen ca. Mens vannet la seg oppå malten rørte vi kraftig med spaden for å fordele alt vannet rundt. Skal man gjøre dette, eller bare la vannet renne igjennom naturlig?

 

[LarsUlv]

Nei, dere skal ikke røre rundt når dere skyller. På det tidspunktet skal maltsengen fungere som et filter slik at dere får så klar vørter som mulig. Når dere rører ødelegger dere "filteret".
Men det blir øl for det ;-)

 

[B3nd1k]

Nei, dere skal ikke røre rundt når dere skyller. På det tidspunktet skal maltsengen fungere som et filter slik at dere får så klar vørter som mulig. Når dere rører ødelegger dere "filteret".
Men det blir øl for det ;-)

Ah, men vil det gi bedre effektivitet? Fordi vi filtrerer vørteren igjennom en sil når det tappes i gjæringbøttene, så det blir på en måte filtrert der.
Følte at vannet gravde seg ganger igjennom malten, så all malten ble ikke berørt under skylling om vi ikke gjorde det. Men det kan være psykisk..

 

[Noget Undergjæret]

Ah, men vil det gi bedre effektivitet? Fordi vi filtrerer vørteren igjennom en sil når det tappes i gjæringbøttene, så det blir på en måte filtrert der.
Følte at vannet gravde seg ganger igjennom malten, så all malten ble ikke berørt under skylling om vi ikke gjorde det. Men det kan være psykisk..

Tror ikke det har noen praktisk betydning for dere, men for å "ødelegge" kanaler i mesken brukes noe som på hjemmebrygger nivå vil være en kniv. Du skjærer et mønster i mesken, men ikke helt ned så du ødelegger den nederste delen av filtersengen.
Det tror jeg ikke du vil merke noen praktisk effekt av, det viktigste er å sørge for at vannet fordeles jamnt i toppen ved bruk av et plastlokk,slange med hull, dusjhode eller tilsvarende.

Selv synes jeg det er like greit å justere maltmengden litt ekstra, og velge en skyllemetode som medfører minst mulig tidsforbruk og best forutsigbarhet. Noe tap av effektivitet bekymrer meg ikke lenger.

 

[Jærbrygg]

Ah, men vil det gi bedre effektivitet? Fordi vi filtrerer vørteren igjennom en sil når det tappes i gjæringbøttene, så det blir på en måte filtrert der.
Følte at vannet gravde seg ganger igjennom malten, så all malten ble ikke berørt under skylling om vi ikke gjorde det. Men det kan være psykisk..

Dere må helle litt og litt av vannet over hele meske,ikke mye om gangen.

 

[LarsUlv]

Ah, men vil det gi bedre effektivitet? Fordi vi filtrerer vørteren igjennom en sil når det tappes i gjæringbøttene, så det blir på en måte filtrert der.
Følte at vannet gravde seg ganger igjennom malten, så all malten ble ikke berørt under skylling om vi ikke gjorde det. Men det kan være psykisk..

Det KAN gi bedre effektivitet, men potensielt på bekostning av smak.
"Drit" i effektiviteten....vet det er lett å være veldig opptatt av det, men ... heller 19 liter godt øl enn 22 liter øl med en liten bismak.

Når dere roter opp hele maltsengen, får dere med proteiner, fett, maltrester, osv som KAN gi usmak på det ferdige ølet dersom det kommer med når vørteren kokes. Får dere for eksempel med masse korn-skall når dere koker så kan dere få en snerpete bitterhet som ikke er noe godt. Da er det for sent å filtrere gjennom en sil til gjæringsbøtten, bitterheten er allerede kokt ut i vørteren.

På BB30 er det litt vanskelig å styre hastigheten dere skyller med.
Helle på litt og litt, legg et ark med aluminiumsfolie på toppen av maltsengen og stikk mange hull i slik at skyllevannet fordeles bedre, osv osv.
Dere finner flere diskusjoner på forumet som tar opp dette.

Men RDWHAHB, godt øl blir det nok helt sikkert. Ikke meningen å skremme dere.

 

[B3nd1k]

Takk mange gode tips folkens! Da dropper vi det fra nå og, og får heller fordele vannet bedre under skylling med enten dusj, aluminiumfolie eller lignende!