Tråden for dumme spørsmål.

[Miguel]

Så kan man legge til at de sjappene som har et "tilsvarende" enzym, ut fra funksjonen å dømme, også fører Clarex, men under et annet navn. Type "klarningsmiddel for gjæring" eller noe lignende. Det har seg slik at BSG ikke vil at man skal kunne kalle det brewers clarex etter at det er pakket om, for de vet ikke noe om renheten på produktet når andre har håndtert det, forståelig nok.

 

[Morten Jensen]

Det tror jeg ikke du trenger å bruke krefter på. Det som kan bunnfelles på dette trinnet, bunnfeller seg nok i kokekjelen, om du lar det stå litt etter at kjølingen er ferdig.

Har som regel vært ganske utålmodig på akkurat dette punktet. Skal ta meg god tid på neste batch. Skal brygge første egne oppskrift straks jeg får gjæringskar ledig.

 

[Finn Berger]

Du har rett, det er ikke krydder i den, men jeg syntes det smakte krydret (flaske kjøpt på polet).

American Strong Ale er en egen type i BJCP (nr 22C under 2015-utgaven).

Takk - jeg går fram i alder og visdom her på forumet.

Jeg har stående en halv kasse av min hjemlige versjon av 7 sorter i kjelleren, brygget seint i høst. Den blir stadig bedre - og er fri for krydderpreg. Helt klart noe jeg vil anbefale å brygge som juleøl. Ikke så sterkt at du trenger å være redd for å bli slått KO i første runde, heller.

 

[Finn Berger]

Har som regel vært ganske utålmodig på akkurat dette punktet. Skal ta meg god tid på neste batch. Skal brygge første egne oppskrift straks jeg får gjæringskar ledig.

Ny lekse: Man får aldri nok gjæringskar!

Jeg tror ikke du trenger å la vørteren stå så lenge for at bunnfallet skal sette seg litt. En halvtime gjør nok mye. Og den tida kan du jo uansett bruke til opprydding og annet forefallende arbeid.

 

[Miguel]

Har som regel vært ganske utålmodig på akkurat dette punktet. Skal ta meg god tid på neste batch. Skal brygge første egne oppskrift straks jeg får gjæringskar ledig.

Jeg lar mine bunnfelle i ca to timer, gi eller ta litt. Chill haze får jeg omtrent alltid, men jeg glemmer alltid å tilsette Clarity ferm og når jeg lager lager (hihi). Men vil generelt si at det er positivt å ikke ha med seg trub i dunken, det gjelder smak og, selv om mange sikkert vil sable meg ned på det utsagnet.

Saken med carrageenan er at den begynner å bunnfelle ved 60 grader, og drar med seg dritt ned, og fortsetter å flokkulere ting i gjæringskaret. Her er forskjellen på oss med dunk og de med konisk, de kan dumpe truben. Dette er laget for store bryggerier opprinnelig, og de har som regel konisk.

 

[Morten Jensen]

Ny lekse: Man får aldri nok gjæringskar!

Har avventet å kjøpe flere da jeg vurderer å kjøpe fermentasaurus. Men jeg skjønner hva du mener.

 

[Finn Berger]

Jeg lar mine bunnfelle i ca to timer, gi eller ta litt. Chill haze får jeg omtrent alltid, men jeg glemmer alltid å tilsette Clarity ferm og når jeg lager lager (hihi). Men vil generelt si at det er positivt å ikke ha med seg trub i dunken, det gjelder smak og, selv om mange sikkert vil sable meg ned på det utsagnet.

Saken med carrageenan er at den begynner å bunnfelle ved 60 grader, og drar med seg dritt ned, og fortsetter å flokkulere ting i gjæringskaret. Her er forskjellen på oss med dunk og de med konisk, de kan dumpe truben. Dette er laget for store bryggerier opprinnelig, og de har som regel konisk.

I påvente av sabling vil jeg få stille meg skulder mot skulder med deg her: Jeg har stor tro på at klar vørter til gjæring er av det gode. Når du så i tillegg pitcher godt med gjær så den ikke trenger å panikkformere seg, blir det ikke mye bunfall i dunken, bare et tynt lag med noe jeg innbiller meg stort sett er ganske grei gjær. Om du ikke driver med tørrhumling på friland, da.

 

[Julian Høstan]

De fleste bekymringer blir det som kjent ikke noe av - så man kan spare seg mange unødvendige sorger ved å satse på at det ikke er noe å bekymre seg for. Som det heter på øl'sk: RDWHAHB.

Synes at stout ikke skal smake lakris på vei mot hostesaft så dette var betryggende ord.

 

[Finn Berger]

Synes at stout ikke skal smake lakris på vei mot hostesaft så dette var betryggende ord.

Du kan i hvert fall håpe at den skal smake lakris på vei bort fra hostesaft. Men et hint av lørdagsgodt må du kanskje leve med. Det skal bli spennende å høre hvordan det går.

 

[Julian Høstan]

Du kan i hvert fall håpe at den skal smake lakris på vei bort fra hostesaft. Men et hint av lørdagsgodt må du kanskje leve med. Det skal bli spennende å høre hvordan det går.

Skal holde dere oppdatert. Pleier å skrive noe på ølsett siden av forumet når jeg prøver noe nytt.

 

[Finn Berger]

Så kan man legge til at de sjappene som har et "tilsvarende" enzym, ut fra funksjonen å dømme, også fører Clarex, men under et annet navn. Type "klarningsmiddel for gjæring" eller noe lignende. Det har seg slik at BSG ikke vil at man skal kunne kalle det brewers clarex etter at det er pakket om, for de vet ikke noe om renheten på produktet når andre har håndtert det, forståelig nok.

OK, det var godt å høre. Det opprører meg ikke så reint lite om det skulle bli slik at produktet blir så urimelig mye dyrere som det blir, om ampullene til Whitelabs blir de eneste på markedet.

 

[Miguel]

Synes at stout ikke skal smake lakris på vei mot hostesaft så dette var betryggende ord.

Imp stouten min smaker alltid veldig kraftig lakris noen uker etter gjæring, det dempes hos meg iallefall. Men type veldig lakris.

 

[Miguel]

OK, det var godt å høre. Det opprører meg ikke så reint lite om det skulle bli slik at produktet blir så urimelig mye dyrere som det blir, om ampullene til Whitelabs blir de eneste på markedet.

Det er billigere å kjøpe clarex iallefall. De brukerdosene med CF var ikke kjempedyre for noen år siden, men plutselig ble de omtrent dobbelt så dyre etter at de sluttet å selge 4-pack. De så vel at det ble et populært produkt.. CF er brewers clarex tilsatt "noe" stabiliserende. (pratet med damen som er ansvarlig for Brewers Clarex i norge for en tid siden, det er kilden).

 

[1Morten]

I påvente av sabling vil jeg få stille meg skulder mot skulder med deg her: Jeg har stor tro på at klar vørter til gjæring er av det gode. Når du så i tillegg pitcher godt med gjær så den ikke trenger å panikkformere seg, blir det ikke mye bunfall i dunken, bare et tynt lag med noe jeg innbiller meg stort sett er ganske grei gjær. Om du ikke driver med tørrhumling på friland, da.

Stiller meg i muren.

 

[Finn Berger]

Det er billigere å kjøpe clarex iallefall. De brukerdosene med CF var ikke kjempedyre for noen år siden, men plutselig ble de omtrent dobbelt så dyre etter at de sluttet å selge 4-pack. De så vel at det ble et populært produkt.. CF er brewers clarex tilsatt "noe" stabiliserende. (pratet med damen som er ansvarlig for Brewers Clarex i norge for en tid siden, det er kilden).

Veldig bra at vi har fått en mann på innsiden av systemet!

 

[Sarge]

Nå har jeg bestilt meg noen basistilsetningsstoffer for å begynne med vannjustering. Jeg fant kun flytende Kalsiumklorid. Hvordan tilsettes dette? Det ser jo ut til at det er 33%, men 100ml sier vel lite om vekt, egentlig? Eller kan man anta egenvekt for vann, og at jeg dermed har fått 33gram CaCl2 oppløst til totalt 100ml = 100gram vann, og at det dermed skal brukes tre ganger så mye væske (i vekt) som beregnet?

 

[nils_G_T]

Nå har jeg bestilt meg noen basistilsetningsstoffer for å begynne med vannjustering. Jeg fant kun flytende Kalsiumklorid. Hvordan tilsettes dette? Det ser jo ut til at det er 33%, men 100ml sier vel lite om vekt, egentlig? Eller kan man anta egenvekt for vann, og at jeg dermed har fått 33gram CaCl2 oppløst til totalt 100ml = 100gram vann, og at det dermed skal brukes tre ganger så mye væske (i vekt) som beregnet?

En 33% løsning inneholder knappe 90% vann, ca 435 g/l med salt, se vedlagt tabell...

 

[Holmentoppen]

Her henger jeg ikke helt med. Jeg har riktignok aldri lest meg opp på kjølekræsjing, siden jeg ikke overveier å ta det i bruk, men det er vel noe man gjør etter at gjæringa er over? Eller ...

Er alltid happy for å få korrigert misforståelser.

Skummet bare raskt gjennom de siste postene, her en liten presisering for alle som ikke kjenner til de mest vanlige klaringsmidlene:

• Irish Moss, Supermoss, Whirloc, Protafloc og andre klaringsmidler som inneholder Karragenan (E407) tilsettes mot slutten av kok, typisk 15 minutter før nedkjøling.
• Brewers Clarex/Clarity Ferm tilsettes sammen med oksygen og gjær i gjæringskaret. Må ikke tilsettes under koking! Dette er et enzym som hindrer kuldetåke og reduserer gluteninnholdet.
• Cold Crash / kaldkræsjing / hurtig nedkjøling utføres etter full utgjæring. Svært effektivt for å bunnfelle partikler i ølet. Kaldere er bedre, men det fungerer på 5 grader også. Denne metoden fører til at det suges 2-3 desiliter gass ned i headspace (for en vanlig batch i en 30 liters bøtte). Det kan være uheldig mht. oksidering, så det vil være klokt å gjøre tiltak slik at det som suges ned ikke er luft. Det er heldigvis enkelt å sanke CO2 under gjæring, så selv om man ikke har CO2-anlegg kan man lett unngå innblanding av oksygen i headspace. Kaldkræsjer man på fat eller en tett ståltank, er tilbakesug av luft sjelden noe problem

 

[Holmentoppen]

Nå har jeg bestilt meg noen basistilsetningsstoffer for å begynne med vannjustering. Jeg fant kun flytende Kalsiumklorid. Hvordan tilsettes dette? Det ser jo ut til at det er 33%, men 100ml sier vel lite om vekt, egentlig? Eller kan man anta egenvekt for vann, og at jeg dermed har fått 33gram CaCl2 oppløst til totalt 100ml = 100gram vann, og at det dermed skal brukes tre ganger så mye væske (i vekt) som beregnet?

Alle de vanligste mineralene selges som tørt pulver i bryggebutikkene. Koster en bagatell, og varer en evighet: CaSo4 (kalk), CaCl2 (veisalt), CaCO3 (kritt) – og NaHCO3 (Natron) har du sikkert fra før. Hvis ikke finnes det i bakeavdelingen hos dagligvarebutikken.

Flytende CaCl2 må vel være saltlake? CaCl2 er egentlig mest kjent som veisalt.

 

[Finn Berger]

Skummet bare raskt gjennom de siste postene, her en liten presisering for alle som ikke kjenner til de mest vanlige klaringsmidlene:
• Irish Moss, Supermoss, Whirloc, Protafloc og andre som inneholder Karragen (E407) tilsettes mot slutten av kok, typisk 15 minutter før nedkjøling.
• Brewers Clarex/Clarity Ferm tilsettes sammen med oksygen og gjær i gjæringskaret. Må ikke tilsettes under koking! Dette er et enzym som hindrer kuldetåke og reduserer gluteinnholdet.
• Cold Crash / kaldkræsjing / hurtig nedkjøling utføres etter full utgjæring. Svært effektivt for å bunnfelle partikler i ølet. Kaldere er bedre, men det fungerer på 5 grader også. Denne metoden fører til at det suges 2-3 desiliter gass ned i headspace (for en vanlig batch i en 30 liters bøtte). Det kan være uheldig mht. oksidering, så det vil være klokt å gjøre tiltak slik at det som suges ned ikke er luft. Det er heldigvis enkelt å sanke CO2 under gjæring, så selv om man ikke har CO2-anlegg kan man lett unngå innblanding av oksugen i headspace.

Tilsetning 15 minutter før kokeslutt er det vanlige rådet for bruk av karragenan, ja. Men jeg leste en forskningsrapport, som jeg dessverre ikke har klart å finne igjen, som sier at det er for tidlig, og at det reduserer effekten kraftig. Jeg mener de anbefalte 5 minutter. Jeg bruker 7-8 minutter nå, som et slags kompromiss.

Jeg googlet litt igjen nå, og jeg finner stadig ikke den artikkelen jeg leste, men jeg fant en annen der det samme sies: https://bsgcraftbrewing.com/Resourc...cesses_and_Techniques/ClearBeerTechnology.pdf

Videre fant jeg i alle fall en produsent som anbefaler 5 minutter: http://www.gusmerbeer.com/catalog/kick-carrageenan/kick-carrageenan-t-tablets/

Jeg mener at det har hjulpet virkelig merkbart på klarheten i ølet mitt å flytte tilsettingstidspunktet. Det var en annen her på forumet som hadde samme erfaringen, men jeg husker ikke nå hvem det var.