Finn Berger
Moderator
Jeg planlegger å brygge en 8% engelsk IPA med 1318. Den er litt inspirert av det jeg vet om 1800-talls IPA. 100 % MO, høy IBU og mye EKG som aromahumle. Jeg har tempkontroll, oksygenerer med ren o2, og har rikelig med gjær. Jeg har veldig sjelden brygget øl over 6 %, mange år siden sist jeg prøvde meg på en stor øl. Husker ikke helt, men tipper de store ølene fra den tiden ikke var kjempegode. I 2019 har jeg veldig fin kontroll på gjæring på gjæring av øl med normal OG. Slik jeg har brukt 1318 til nå på under-1.060-OG-øl er at jeg har pitchet på 17, latt den gjære et lite stykke på 18, øk til 20-21, senk til 18 helt på slutten av gjæring og senk til under 10 straks jeg er fornøyd med gravity. Jeg har vært fornøyd med øl jeg har brygget på den måten, hvor jeg får litt fruktig gjærpreg og ganske bra malty stil til tross for ganske lav OG.
Bør jeg holde tempsskjema ganske likt under gjæring, men la bruke lengre tid på å gjære ut på 20? Bør jeg heller holde temp litt lavere? Noen tips? Det jeg har lyst til å få til er å lage en øl med litt engelsk preg, litt fruktestere og alt det der, men jeg har selvsagt ikke lyst på en særlig "varm" øl med mye alkoholsmak eller noe fuselpreg.
Jeg tror det kan være en ide å la det meste foregå på 18 grader - du får fort litt alkoholvarme om du hever opp til 20-21 med såpass høy OG. Det er i alle fall min erfaring, og 1318 er vel den gjæren jeg har brukt mest. Det er husgjæren til Kinn, også - og de har ofte et lite alkoholstikk i de sterke ølene sine. (Jeg er veldig følsom for akkurat det!)
Ellers høres vel dette bra ut. Skulle du brygge det historisk riktig, måtte du brukt brett i tillegg til 1318, og lagret ølet i minst et år. Og tørrhumlet det hardt, også. Jeg har en ide om at det ølet var godt; fryktelig godt, om alt gikk som det skulle. (Basert på hva Mitch Mitchell sier i IPA, som er en av de gode bøkene. Du har sikkert lest den. Mitchell er en av dem som Ron Pattinson liker, og dermed er nok det han sier, innafor.)