Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Er roasted rye det samme som chocolate rye?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Mc.
Norbrygg-medlem
Roasted barley er jo ikke det samme som chocolate malt så mulig at det er 2 forskjellige ting. Roasted barley er jo ikke malt. Det er byggkorn som er røstet.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Nei, heverten er fra en bryggebutikk.
Hva skjer ved oksidering bortsett fra farge som du nevner?
Eirik KG
Norbrygg-medlem
Jeg leste en gang at noen beskrev det som at øllet fikk "et hint av god årgang Aftenposten". Har sett det beskrevet som våt papp, lær, sherry. Den siste har jeg ikke selv, men jeg opplevde uansett en oksidert øl selv som bare smakte ubehagelig. Som om all glede i livet ble sugd ut gjennom smaksløkene.
Er vel mange forskjellige grader. Men uansett syntes jeg den var god. Nå flasket jeg med hevert da, som er mye mer utsatt enn kontinuerlig flytting fra et kar til et annet.
Brynsj
Norbrygg-medlem
Jeg har brukt hevert siden jeg begynte å brygge, uten å hatt store problem med oksidasjon. Skal ikke påstå at humlesterke øl ikke har tapt seg raskere, men har av naturlige grunner ikke sammenlignet med kran-løsning. Holdbarheten oppleves uansett som akseptabel. Om man ettergjærer på flasker, så forbrukes mye/alt oksygenet under gjæringsprosessen.
Jeg har opplevd problem med innsug av luft i overgang mellom slange og kobling til hevert. Det løser jeg med å tvinne fast en ståltråd med tang, så sitter slangen godt fast og problemet er løst
Prøv følgende, som har blitt brukt for å emulere oksidert øl på usmakskurs i Norbrygg-sammenheng: Legg et stykke vanlig grå/brun papp i et glass med pils. Vent ti minutter. Fjern pappen. Lukt og smak.
Skal jeg jammen prøve
Finn Berger
Moderator
Hvis det er snakk om 25 liter ville jeg gjæret på 12. Gjærbehovet stiger kraftig når du går lenger ned. Det der er klart i underkant av hva jeg ville brukt på 10 grader. Skal sette 25 liter pils i morra på 10 grader, og da bruker jeg noe som tilsvarer minst det dobbelte.
2 pakker på 25 liter på 12 grader går vel greit.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Dette står jo alltid oppgitt på dataarkene: 80 to 120 g/hl for fermentation at 12°C 15°C.
120 g delt på 4 er 30 g. Altså omtrent 2,5 pakker ved 12 grader. Jeg ville kanskje spandert 3. https://fermentis.com/wp-content/uploads/2018/03/SafLager-S-189.pdf
Stoffskiftet til gjæren går langsommere ved lave temperaturer. Derfor kreves det veldig mye mer gjær om man lar den jobbe ved 9-10 grader. Opp mot 75 g i en 25 liters batch om man skal tro Fermentis.
Sist redigert:
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Holder det greit på varmen i et 180 cm kjøleskap?
Mitt skap er 160 og jeg bruker 1 pc vifte for å fordele varmen i skapet, jeg har ingen problemer med å holde 38 i en kjeller som holder 15 på sitt kaldeste, men om du føler det er nødvendig så får du det samme røret, med høyere watt. Dette er 60w og kun 1 cm lengre en 45w, altså 31 på det lengste.
MultiMarine Basic 60W varmerør (31 cm)
Jeg tenkte litt på oksidering her om dagen (gud bedre) og spekulerte på følgende som sikkert noen andre har prøvd, eller som av en eller annen grunn er teit;
Hva om jeg kjøper to Fermzilla allrounder og gjærer vanlig med lås på den ene, så når den er ferdig gjæret, hiver sukkerlake på tank nr to og flytter ølet over med co2 og lar den karbonere naturlig på tanken, kan jeg da fylle flasker med ferdig karbonert øl uten å grise og/eller miste kullsyren?
Skulle eliminere oksygenproblemet ganske effektivt vel?
ps; jeg vil ha ølet på flasker, ikke fat.
Ja, den vil fungere helt likt som et fat. Forskjellen er at den er gjennomsiktig.
Men du kan kanskje klare deg med en hvis du stiller spunding-valve slik at øl'et blir rett karbonert på gjæringskaret. Og med en Fermzilla så kan du tilsette sukker uten å åpne selve tanken.
Men holdbarheten på flasker etter tapping fra de er jeg usikker på.
Grising derimot kan oppstå før du har funnet rett kombinasjon av trykk, lengde/tykkelse på slangen du tapper med.
Men du kan kanskje klare deg med en hvis du stiller spunding-valve slik at øl'et blir rett karbonert på gjæringskaret. Og med en Fermzilla så kan du tilsette sukker uten å åpne selve tanken.
Men holdbarheten på flasker etter tapping fra de er jeg usikker på.
Grising derimot kan oppstå før du har funnet rett kombinasjon av trykk, lengde/tykkelse på slangen du tapper med.
Finn Berger
Moderator
Du må vel bruke en mottrykksfyller når du skal flaske. Men det har du sikkert tenkt på.
Min løsning: Lar være å gjøre noe som helst sprell utover å være så forsiktig jeg kan med plasking, og fyller flaskene helt opp. Jeg tror faktisk at jeg ikke har problemer med oksidering. Hvis du uansett skal ha ølet på flaske, ville jeg sett det an. Det kan jo hende det ikke er noe problem
.
Dropp flytting, og gjør som forklart over med spunding.
Dette blir identisk med mottrykksfylling fra fat
Du må vel bruke en mottrykksfyller når du skal flaske. Men det har du sikkert tenkt på.
Min løsning: Lar være å gjøre noe som helst sprell utover å være så forsiktig jeg kan med plasking, og fyller flaskene helt opp. Jeg tror faktisk at jeg ikke har problemer med oksidering. Hvis du uansett skal ha ølet på flaske, ville jeg sett det an. Det kan jo hende det ikke er noe problem
Satt akkurat å redigerte innlegget mitt for å informere om at man trenger mottrykksfyller for at dette skulle være noe poeng i
Finn Berger
Moderator
Satt akkurat å redigerte innlegget mitt for å informere om at man trenger mottrykksfyller for at dette skulle være noe poeng i
hehe - greit å få bekrefta det, da. Dette er jo sånt jeg egentlig har liten greie på, siden jeg ikke driver med det sjøl.
Jeg lurer stadig på dette oksideringsspøkelset. Jeg er bare veldig forsiktig med unødig innblanding av luft/oksygen hele veien i bryggeprosessen - også på den varme sida. Litt småparanoid i alle ledd. Men det ser ut til å funke greit, sjøl om jeg altså kjører på helt gammeldags vis, med omstikking til blandekar, innrøring av sukker (jeg bruker vørter), og tapping på flaske med stav. Ikke noe surr med innblåsing av CO2 og sånt.
Jeg er sikkert litt i slekt med han eieren av et av de store engelske bryggeriene mot slutten av 1700-tallet, som nekta sønnen sin, som hadde utvikla hydrometeret, å ta det i bruk i bryggeriet
. Jeg synes det er fryktelig mye styr med ymse tekniske innretninger som jeg er helt sikker på ikke har noen som helst positiv innvirkning på ølet. Sitter akkurat og hygger meg med en best bitter som jeg er helt happy med.Men for ordens skyld: Stol aldri på noe en hjemmebrygger sier om sånt. Jeg gjør det ikke
.
