Sparer de? Det gjør du jo ikke, de bruker du på humleOverraskelser er OK - men nå har jo du fortalt meg hva som venter under lokket på den boksen. Så da sparer jeg de kronene
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Det gikk litt vel fort i svingene i går under bryggedagen, jeg bomma totalt og tilsatt aaalt for mye skyllevann, så her sitter jeg da å hører på plåppinga til min første Hefe med wlp300 som ser ut til å bli en hefe light på svimlende 3,2%.
Den har vel kjørt jevnt i 12 timer og sg er 1.021 nå, kan jeg koke opp noe spraymalt å tilsette eller er det bedre å bare ha en hefe light. Om jeg skal koke opp spraymalt tenker jeg at det kan være lurt å bruke lite vann, noen som har gjort dette?
Den har vel kjørt jevnt i 12 timer og sg er 1.021 nå, kan jeg koke opp noe spraymalt å tilsette eller er det bedre å bare ha en hefe light. Om jeg skal koke opp spraymalt tenker jeg at det kan være lurt å bruke lite vann, noen som har gjort dette?
Hallo. Er medeier i en speidel 50 liter, men er nå interessert i å begynne på hjemmebane for fullt. Har sett meg ut en Brewtools 80, men så begynte tankene å gå på nattskift.
Vurderer 2x50litere a Automatisk ølbrygger – 50 liter | Alt til hage og utemiljø.
Om disse ble satt ved siden av hverandre og sirkulerte vørteren, ville det fungere? På den måten kan jeg brygge MYE øl, samt ha plass i kombinert maltmengde til å brygge tyngre øl. Kan dette fungere, eller er jeg helt på jordet?
Vurderer 2x50litere a Automatisk ølbrygger – 50 liter | Alt til hage og utemiljø.
Om disse ble satt ved siden av hverandre og sirkulerte vørteren, ville det fungere? På den måten kan jeg brygge MYE øl, samt ha plass i kombinert maltmengde til å brygge tyngre øl. Kan dette fungere, eller er jeg helt på jordet?
Det kan selvsagt fungere, men det er neppe optimalt. Disse bryggerne er av lavere kvalitet enn BT, uten at det påvirker selve meskingen. Jeg testet lillebroren til 50L i helgen, og den fungerte helt fint.
Har du to 50L kan du jo bruke den ene til skyllevann og/eller brygge vanlig i begge bryggerne dersom du vil ha mye øl.
Har du to 50L kan du jo bruke den ene til skyllevann og/eller brygge vanlig i begge bryggerne dersom du vil ha mye øl.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Du kommer unna med en tredjedel av prisen da for å brygge likt volum pr batch. De der har 45 liter til kok, mens B80 har 90 liter maks volum i kjelen. Det blir litt som å sammenligne en Chevrolet Suburban mot en Skoda Fabia. Kjøper du to stk Skoda der du legger ned seta, får du nesten like mye bagasjeplass som i Suburban.
Hei. Noen spørsmål før eg kjøpte og bygger ny keezer.
Ønsker primært å ha Co2 tanken og regulatoren utenfor keezeren. I hagestua blir det under 0 grader på de rette vinterdagene.
Er dette problematisk? Ødelegger det noe?
Stoutkraner. Vurderer å kjøpe en.
Er de kun visuelt vakrere eller har det en funksjon?
Har ikke nitrogen, og med mindre det blir lett tilgjengelig, så kommer eg ikkje til å skaffe meg det (enda...).
Selve tårnet. Ønsker å ha kranene over lokket. Bygge opp noe. Bør en ha en for for kjøling til tappeslangene slik at de er kalde en sommerdag. Hvordan gjøre det?
Bygge de inn med noe kuldeledende/stål i midten?
Liker hvordan dette ser ut.
Vis din kegerator / øleskap!
Tenker å ha den inntil veggen og feste på kanthengsler slik at eg kan vippe den ned når eg åpner lokket. Noe feil med det?
Edit til mod: Dette burde sikkert vært egen tråd. Keezerspørsmål.
Hvis dere plages, så kan dere fikse det
Ønsker primært å ha Co2 tanken og regulatoren utenfor keezeren. I hagestua blir det under 0 grader på de rette vinterdagene.
Er dette problematisk? Ødelegger det noe?
Stoutkraner. Vurderer å kjøpe en.
Er de kun visuelt vakrere eller har det en funksjon?
Har ikke nitrogen, og med mindre det blir lett tilgjengelig, så kommer eg ikkje til å skaffe meg det (enda...
).Selve tårnet. Ønsker å ha kranene over lokket. Bygge opp noe. Bør en ha en for for kjøling til tappeslangene slik at de er kalde en sommerdag. Hvordan gjøre det?
Bygge de inn med noe kuldeledende/stål i midten?
Liker hvordan dette ser ut.
Vis din kegerator / øleskap!
Tenker å ha den inntil veggen og feste på kanthengsler slik at eg kan vippe den ned når eg åpner lokket. Noe feil med det?
Edit til mod: Dette burde sikkert vært egen tråd. Keezerspørsmål.
Hvis dere plages, så kan dere fikse det
Sist redigert:
Ok. Isolere slangene? Hvordan?
Ser for meg å evt bygge de inn et rør eller noe.
-Tormod-
Norbrygg-medlem
Jeg har/hadde en sånn løsning med et tårn på lokket til keezer'n. Gjorde ingen tiltak med ølslangene inne i tårnet. Jeg boret hull i lokket lik OD på ølslangen (3/16 slange) og koblet til krana. Det var vel kanskje 30cm ølslange i tårnet og ca 2m i fryseboksen. Hadde ingen problemer med for mye skum jeg ihvertfall. Og den mengden øl som står i 30cm med 3/16 slange gjør nada utslag i temp på ølen.
Ca 2 ml + det i krana. Ingenting å bry seg om
Fint. Greit å vite.
Det er vel ikke optimalt. Såvidt eg har forstått det så kan du pitche fra en oksygenert starter uten å tilføre oksygen i vørteren, da den har fått nok oksygen i starteren.Hva skjer om en skulle finne på å pitche WLP028 rett fra starter i en vørter med OG 1.049 uten noe som helst forsøk på oksigenering?
Spør for en venn
Men, om du ikke har oksygenert starteren, så vil gjæren trenge oksygentilskudd i vørteren, i rause mengder. Ren O2, fordi den ikke har fått bygget opp lagre av alt den trenger.
Mulig eg tar feil, andre for utdype.
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Det kan vel bli tunge vilkår for gjæra ja. Dersom gjæringa ikke er kommet skikkelig i gang ville jeg ristet godt eller tilsatt o2 rett i vørtera. Er den igang kan du se på det som et eksperiment, levere inn ølet til vurdering (gratis for medlemmer ) og rapportere resultatet tilbake på forumet. Mange av oss er nysgjerrigeHva skjer om en skulle finne på å pitche WLP028 rett fra starter i en vørter med OG 1.049 uten noe som helst forsøk på oksigenering?
Spør for en venn
Toget for å gjøre noe har gått forlengst, og hverken "vennen" eller jeg var med.
Jeg satte dette mandag for to uker siden, og gjæringen har gått usedvanlig tregt, etter 8-9 dager på 18°C var den bare nede på 1.022 (estimert FG 1.013) til tross for såpass stormgjæring at spundingventilen gikk tett flere ganger de første dagene. Den var da på max rundt 1.5 bar. Ventilen er justert inn på 0.5 bar.
Jeg skrudde opp tempen til 20°C over to døgn, og den var ved siste måling søndag kveld nede på 1.014, men fortsatt i dag morges er det krausen samt aktivitet i en "gjærlås" (lomme med væske fra gjæringen i slangen opp til spunding).
Jeg har brukt denne gjæren på to brygg tidligere, og den har da gjort seg ferdig mye raskere.
Starteren er gjort på magnetrører, så den har vel fått litt oksygen der?
Jeg satte dette mandag for to uker siden, og gjæringen har gått usedvanlig tregt, etter 8-9 dager på 18°C var den bare nede på 1.022 (estimert FG 1.013) til tross for såpass stormgjæring at spundingventilen gikk tett flere ganger de første dagene. Den var da på max rundt 1.5 bar. Ventilen er justert inn på 0.5 bar.
Jeg skrudde opp tempen til 20°C over to døgn, og den var ved siste måling søndag kveld nede på 1.014, men fortsatt i dag morges er det krausen samt aktivitet i en "gjærlås" (lomme med væske fra gjæringen i slangen opp til spunding).
Jeg har brukt denne gjæren på to brygg tidligere, og den har da gjort seg ferdig mye raskere.
Starteren er gjort på magnetrører, så den har vel fått litt oksygen der?
Finn Berger
Moderator
Hva skjer om en skulle finne på å pitche WLP028 rett fra starter i en vørter med OG 1.049 uten noe som helst forsøk på oksigenering?
Spør for en venn
Det er litt vanskelig å si, fordi det kommer an på hvordan gjæren har hatt det på starteren. Men om vi snakker om en starter på magnetrører der den ikke har blitt stående og spinne etter at sukkeret var spist opp, men har blitt tatt av litt før, eller like etter at starteren var utgjæret, skulle det gå helt fint.
Dette er litt omdiskutert, men teoretisk skulle det ikke være noen grunn til å gi oksygen når du tilsetter en slik gjær fra starter, siden vi i starteren gir den kontinuerlig tilførsel av oksygen, slik at den allerede har fulle lagre av de stoffene den bruker oksygen til å syntetisere. Dette er lipider og steroler, som er råstoff for gjærens cellemembran, som den er helt avhengig av at fungerer godt. Den må dessuten ha fulle lagre av disse stoffene for å ha nok til å gi videre til nye generasjoner, slik at vi kan få en "befolkning" av frisk gjær som er stor nok til å gjære ølet helt ut. Vi tilfører jo ikke nytt oksygen under gjæringen, fordi det også medfører produksjon av en del smaksstoffer vi ikke vil ha, så det må skapes nok steroler og lipider i startgenerasjonen til å rekke for samtlige videre generasjoner. (Maksimalt vil lagrene til en av de opphavlige cellene være nok til 8 nye celler, og det er grunnen til at uansett hvor friske og velutstyrte førstegenerasjonscellene er, så må vi ha en viss mengde av dem for å få gjennomført en vellykket gjæringsprosess.)
Fermentis sier jo at du ikke skal tilsette oksygen når du bruker tørrgjæren deres,fordi den er utstyrt med fulle lagre allerede. Å tilsette oksygen, vil da være potensielt uheldig, faktisk.
Denny Conn og Drew Beechum har utviklet det de kaller "Shaken, not stirred"-starteren, som er basert på dette. Du kan lese om den her. Interessant, men jeg er skeptisk til den fordi den ikke tar hensyn til at du må ha en viss mengde gjær for at det samlede lageret av steroler og lipider skal være stort nok.
Siden det alltid er litt usikkert hvor optimal tilstanden til gjæren i en starter er, så oksygenerer jeg alltid - som en helgardering. Men antakelig er det ofte helt unødvendig.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Litt malapropos: Jeg har en NEIPA stående nå som det ser ut til å gå dårlig med utgjæringen til. Gjæren var to måneder gammel topphøstet wyeast 1318 som jeg sleit hardt med å få liv i på starteren. Sjøl om starteren kom i gang til slutt, og det blei mye tilsynelatende fin gjær, så har det likevel vært noe galt med denne gjæren. Så for framtida kommer jeg ikke til å bruke gjær jeg må slite for å få liv i.
Generelt råd: Bruk aldri gjær som viser tegn på å ha hatt det trøblete, eller som du veit har hatt det trøblete.
Generelt råd: Bruk aldri gjær som viser tegn på å ha hatt det trøblete, eller som du veit har hatt det trøblete.
Jeg har samme regel, men utvidet litt.
Dersom gjæren lukter annerledes / dårlig, lager jeg ikke starter.
Dersom gjæren oppfører seg unormalt på røreren, er jeg skeptisk.
Dersom du får liv i en gammel gjær, kan den ha mutert, eller en skjev del av populasjonen være død. Dersom den delen med lav flokulasjon er død, vil gjæringen stoppe tidlig. Ved oppdyrking, vil da kun gjær med høy flokulasjon bli dyrket opp.
Dersom gjæren lukter annerledes / dårlig, lager jeg ikke starter.
Dersom gjæren oppfører seg unormalt på røreren, er jeg skeptisk.
Dersom du får liv i en gammel gjær, kan den ha mutert, eller en skjev del av populasjonen være død. Dersom den delen med lav flokulasjon er død, vil gjæringen stoppe tidlig. Ved oppdyrking, vil da kun gjær med høy flokulasjon bli dyrket opp.
