Tråden for dumme spørsmål.

[Kloakk]

Hvordan er det mulig å ha 17 liter vørter i kjelen ved kokeslutt, men kun ende opp med 14,5 liter i bøtta når det også er mindre enn 1 liter trub?

Bruker du kjøler? Den tar jo litt plass.

 

[loebrygg]

Bruker du kjøler? Den tar jo litt plass.

Før jeg dyppa i kjøler

 

[loebrygg]

Jeg fikk plutselig lyst til å helle alle gamle stouts jeg er så måte fornøyd med over på et purget fat og tilsette lønnesirup og kaffe. Hva tror dere om den ideen?

 

[erikraude]

Jeg fikk plutselig lyst til å helle alle gamle stouts jeg er så måte fornøyd med over på et purget fat og tilsette lønnesirup og kaffe. Hva tror dere om den ideen?

Eikefat?

 

[loebrygg]

Eikefat?

Nei, det har jeg ikke, men har chips og kan jo skaffe kuber og noe på polet
hvis jeg f.eks vil lage en tinktur og ha i fatet

 

[Brynsj]

Jeg fikk plutselig lyst til å helle alle gamle stouts jeg er så måte fornøyd med over på et purget fat og tilsette lønnesirup og kaffe. Hva tror dere om den ideen?

Nei ikke gjør det!
Gi dem tid, og om det heller ikke hjelper, så ville jeg seriøst vurdert en dunk/tønne for eddikproduksjon.
Det kan være en verdig vei for øl som ikke oppfører seg

 

[Finn Berger]

Jeg fikk plutselig lyst til å helle alle gamle stouts jeg er så måte fornøyd med over på et purget fat og tilsette lønnesirup og kaffe. Hva tror dere om den ideen?

Er ikke det bare en tungvint omvei?

 

[Tor.]

Gammel gjær, Imperial triple double, best før mai 23. Stått på rører i 18 timer. Bare å gi opp når den ser sånn ut?

 

[Finn Berger]

Gammel gjær, Imperial triple double, best før mai 23. Stått på rører i 18 timer. Bare å gi opp når den ser sånn ut?Vis vedlegget 65044

Nei, la den holde på.

Er det best før, eller produksjonsdato? Det er den siste som står på posen. Jeg hadde nettopp en av samme (B48), med produksjonsdato i mai i år, som brukte et par døgn på å komme skikkelig i gang. Den har seinere utfolda seg særdeles livlig i en dunk med dubbel.

 

[Finn Berger]

Nei, la den holde på.

Er det best før, eller produksjonsdato? Det er den siste som står på posen. Jeg hadde nettopp en av samme (B48), med produksjonsdato i mai i år, som brukte et par døgn på å komme skikkelig i gang. Den har seinere utfolda seg særdeles livlig i en dunk med dubbel.

Et lite tillegg: En sending med gjær fra Imperial var blitt stående uten kjøling før Strømmen fikk henta den, så de plasserte disse i en egen eske. Det var vel redusert pris - eller de bare ga dem bort; jeg husker ikke.

Normalt ville jeg venta at en Imperial-pose som var 6 måneder gammel ikke var noe problem. Disse er nok litt svekka, men funker altså helt fint om en bare gir dem tid. Eller de har gjort det for meg, i alle fall. Jeg hadde ikke satsa alt på at en sånn pose var ok, og jeg ville i alle fall ikke helt posen rett i brygget, for det er ganske stor forskjell mellom gjærtyper på hvor godt de tåler lagring, men har du back-up i form av annen gjær, er det greit å prøve å sette en starter. Jeg hadde rikelig med Abbaye-slurry (Chimay), men syntes det var greit å sjekke om jeg fikk liv i B48 (Westmalle), som jeg egentlig fortrekker. (Den gir mindre fenoler, og sjøl om Norbrygg vil ha fenoler, synes jeg det er greit at det ikke er så mye av dem.)

 

[Tor.]

Nei, la den holde på.

Er det best før, eller produksjonsdato? Det er den siste som står på posen. Jeg hadde nettopp en av samme (B48), med produksjonsdato i mai i år, som brukte et par døgn på å komme skikkelig i gang. Den har seinere utfolda seg særdeles livlig i en dunk med dubbel.

Best før. Ok, da spinner den videre.

 

[Steinar Huneide]

Siden vi nå er i tråden for dumme spørsmål og man snakker om ferskgjær det så vidt er liv i. Hvordan veit man at denne som @Tor. jobber med nå har et godt utgangspunkt for å lage nok gjær av samme kvalitet nå om den livner til, som da pakken var ny? Vil en kultivering av nesten død gjær måtte gå gjennom så mye formering at egenskapene til den opprinnelige gjæren mistes litt på veien, eller er det ingen fare for det?

 

[Terjedd]

Gjærcellene i en pose kan være døde eller levende. De levende kan være sliten, stressa, mangle råstoff for membranbygging etc. Men de vil fremdeles være de individene de var da de ble putta i posen. Får de pleie og stell kommer de seg og blir friske og sunne som deler seg som de skal.
Tror jeg.
Når de er få og havner i en stor kraftig starter får de i tillegg sukkersjokk. Det blir for mye mat. Så må de dele seg flere ganger for å nå opp i et fornuftig volum.
Selvfølgelig er det en sjanse for at gjærceller muterer, men den er ikke veldig stor.
Tror jeg.
Det var store diskusjoner for 10-12 år siden om hvordan små mengder gjær blir store mengder gjær. Troelster mente/mener vel at startvolumene ikke betyr så mye.
Vet du at gjæren du har må få ekstra god pleie for å komme seg er en liten, tynn starter å foretrekke. Deretter kan du steppe opp.

 

[Steinar Huneide]

Tror jeg.

Omtrent som jeg også tror da. Men man ender vel opp med snart å bruke mer tid på gjærpleie enn selve bryggingen, og kanskje med litt uvisst resultat? Tenker at når det er forskjell på det samme ølet bare når jeg gjenbruker slurry fra tørrgjær, må det vel endre karakteristikken å kjøre halvdau gjær gjennom startersteg tre-fire ganger?

 

[Finn Berger]

Gjærcellene i en pose kan være døde eller levende. De levende kan være sliten, stressa, mangle råstoff for membranbygging etc. Men de vil fremdeles være de individene de var da de ble putta i posen. Får de pleie og stell kommer de seg og blir friske og sunne som deler seg som de skal..
Tror jeg.
Når de er få og havner i en stor kraftig starter får de i tillegg sukkersjokk. Det blir for mye mat. Så må de dele seg flere ganger for å nå opp i et fornuftig volum.
Selvfølgelig er det en sjanse for at gjærceller muterer, men den er ikke veldig stor.
Tror jeg.
Det var store diskusjoner for 10-12 år siden om hvordan små mengder gjær blir store mengder gjær. Troelster mente/mener vel at startvolumene ikke betyr så mye.
Vet du at gjæren du har må få ekstra god pleie for å komme seg er en liten, tynn starter å foretrekke. Deretter kan du steppe opp.

Deler din tro/dine troer.

Omtrent som jeg også tror da. Men man ender vel opp med snart å bruke mer tid på gjærpleie enn selve bryggingen, og kanskje med litt uvisst resultat? Tenker at når det er forskjell på det samme ølet bare når jeg gjenbruker slurry fra tørrgjær, må det vel endre karakteristikken å kjøre halvdau gjær gjennom startersteg tre-fire ganger?

Det er jo normal praksis i profesjonell omgang med gjær å dyrke den opp i flere steg fra en nedfryst "slant", så det med flere steg ville jeg ikke bekymre meg for. Det eneste er faren for kontaminasjon, for vi jobber jo ikke under sterile laboratoriebetingelser. På den annen side trur jeg ikke det er behov for så mange steg. Jeg heiv den tvilsomme posen med B48 oppi en normal starter på 1,2 liter, som jeg så brukte som den var, dvs. jeg heiv hele greia oppi ølet. Jeg hadde satsa på at gjæren i posen var helt fin, så jeg satte den bare til å spinne på morgenen bryggedagen - men den var ikke klar til bruk før seint på kvelden dagen etter. Og den har deretter oppført seg helt normalt, dvs. at den har stelt i stand et helvete med søl og styring med blow off. (Men den er ikke gjæra ferdig ennå, så det er litt for tidlig å si at det gikk helt fint.)

Jeg er usikker på om det spiller noen særlig rolle om du har noe bestemt forhold mellom gjærmengde og startervolum - vel å merke så lenge vi snakker om en starter på magnetrører, der du hele tida tilfører oksygen. Bruker du en "gammeldags" starter, er det derimot veldig viktig.

Jeg trur vi kan holde oss til ordtaket: Så lenge det er liv, er det håp.

 

[Tor.]

Det ble i alle fall to poser på 3 liter starter i vanlig styrke.
Det var utsolgt for ferskere gjær, hadde nok ikke tatt omveien om gjenoppliving ellers.

 

[Finn Berger]

Det ble i alle fall to poser på 3 liter starter i vanlig styrke.
Det var utsolgt for ferskere gjær, hadde nok ikke tatt omveien om gjenoppliving ellers.

Jeg har fått liv i ett år gammel Imperial-gjær. Men som sagt; det er umulig å si noe generelt, sida ulike gjærtyper kan ha ganske forskjllig tåleevne når det gjelder lagring. Og informasjon om hvilke som tåler og hvilke som ikke tåler lang lagring har jeg ikke kunnet finne.

 

[Kloakk]

Noen som har prøvd keglands stout spout uten nitrogen? Har det noe for seg med disse diskene?

 

[Steinar Huneide]

Noen som har prøvd keglands stout spout uten nitrogen? Har det noe for seg med disse diskene?

Kjøpte en for noen år siden, prøvde et par tapp men gikk fort nok tilbake til den "vanlige". Ble mye skum og egentlig bare litt ekstra griseri på tappekrana.

 

[Kloakk]

Kjøpte en for noen år siden, prøvde et par tapp men gikk fort nok tilbake til den "vanlige". Ble mye skum og egentlig bare litt ekstra griseri på tappekrana.

Akkurat, da styrer jeg unna den