Tråden for dumme spørsmål.

Hei! Testet en beer gun og fikk for lite co2 over på flaskene med juleøl. Skulle gjerne hatt mer futt. Er noe, men ganske flatt. Leser at noen tilsetter litt gjær og sukker på flaskene. Er der farbar vei eller en invitasjon til flakebomber og søl?
 
Hei! Testet en beer gun og fikk for lite co2 over på flaskene med juleøl. Skulle gjerne hatt mer futt. Er noe, men ganske flatt. Leser at noen tilsetter litt gjær og sukker på flaskene. Er der farbar vei eller en invitasjon til flakebomber og søl?
Blir vel kanskje litt "fingern i lufta" på hvor mye du skal tilsette. Jeg hadde latt det være og heller nytt juleølet litt varmere. Personlig syns jeg det kommer mer smak fram i ølet når det er lavere karbonert.
 
Hydrering skal ikke være nødvendig. De to ledende produsentene, Lallemand og Fermentis, sier i alle fall at det ikke vil gjøre noen forskjell. Men det er mulig de har bedre produksjonsmetoder; det skal jeg ikke si noe sikkert om.

Jeg er ikke sikker på om det er nødvendig å tilsette mer gjær, men det er i og for seg ei grei forsikring. Men du bør ikke bare strø den oppi, men sette en liten starter på den, sånn at du tilsetter aktiv gjær. 3/4 liter med standard startervørter skulle være passe. Siden det er tørrgjær, skal du ikke riste den. Bare strø gjæren i starteren, og la den stå i ro i romtemperatur. Vent til den er kommet opp i maks fart, og så heller du hele greia oppi det gjærende ølet.
Jeg stusset veldig når jeg leste dette:
Fritt oversatt fra John J. Palmer; "HOW TO BREW"
Dryss aldri tørrgjær rett i vørteren, selv om produsenten anbefaler dette. Da kan halvparten av gjæren dø fordi den søte vørteren hindrer vannet å gå inn gjennom cellemembranen.
REHYDRERING:
1. Hell 2,5 dl oppkokt og "avkjølt" vann i en desinfisert mugge. (25-30⁰C for ale og 21-25⁰C for lager). Dryss i gjæren. Ikke rør! Dekk til med plast eller aluminiumsfolie og la den rehydrere i 15 min.
2. Rør forsiktig i den rehydrerte gjæren til alt er fuktet. Du skal ikke tilføre oksygen før den pitches i værteren. Ellers vil gjæren starte å bruke av sine egne næringensreserver.
3. Dekk til muggen og la den stå i 15 min. for å fullføre rehydreringen. Gjæren vil danne et kremaktig lag på bunnen av muggen. Gjæren må nå pitches innen 30 min. Virvle opp gjæren rett før pitching.
 
Jeg stusset veldig når jeg leste dette:
Fritt oversatt fra John J. Palmer; "HOW TO BREW"
Dryss aldri tørrgjær rett i vørteren, selv om produsenten anbefaler dette. Da kan halvparten av gjæren dø fordi den søte vørteren hindrer vannet å gå inn gjennom cellemembranen.
REHYDRERING:
1. Hell 2,5 dl oppkokt og "avkjølt" vann i en desinfisert mugge. (25-30⁰C for ale og 21-25⁰C for lager). Dryss i gjæren. Ikke rør! Dekk til med plast eller aluminiumsfolie og la den rehydrere i 15 min.
2. Rør forsiktig i den rehydrerte gjæren til alt er fuktet. Du skal ikke tilføre oksygen før den pitches i værteren. Ellers vil gjæren starte å bruke av sine egne næringensreserver.
3. Dekk til muggen og la den stå i 15 min. for å fullføre rehydreringen. Gjæren vil danne et kremaktig lag på bunnen av muggen. Gjæren må nå pitches innen 30 min. Virvle opp gjæren rett før pitching.
Den nyeste utgaven av HtB er fra 2017. Palmer driver visst og jobber med en ny utgave, og jeg garanterer at det der ikke kommer til å stå i den nye utgaven:).

Hørte tilfeldigvis på en av de siste Brewstrong-episodene i går. Zainasheff hadde Mitch Steele (ikke hvemsomhelst!) på besøk, og de var skjønt enige om at det hadde skjedd en enorm utvikling med tørrgjæren, og at det var helt safe å droppe rehydrering i vann. Ingen grunn til å styre med det.
 
Hadde mitt første tilfelle av stuck mesk i dag. Holdt den i gang med energisk røring en stund, før det var bom stopp. Tømte meskekjelen og fant en dritseig limkake under falskbunnen. Vørteren var melkehvit. Kverner ganske grovt, men hadde 8% butikkverna hvetemalt, regner med at det var finere. Fulgte oppskrift med første meskesteg på 45°, kan det ha noe betydning?
 
Sist redigert:
Hadde mitt første tilfelle av stuck mesk i dag. Holdt den i gang med energisk røring en stund, før det var bom stopp. Tømte meskekjelen og fant en dritseig limkake under falskbunnen. Vørteren var melkehvit. Kverner ganske grovt, men hadde 8% butikkverna hvetemalt, regner med at det var finere. Fulgte oppskrift med første meskesteg på 45°, kan det ha noe betydning?
45° steg er døden, ikke opplevd støkk mesk, men brent gugge i bunnen av kjelen 2 ganger, never again :p
 
Hadde mitt første tilfelle av stuck mesk i dag. Holdt den i gang med energisk røring en stund, før det var bom stopp. Tømte meskekjelen og fant en dritseig limkake under falskbunnen. Vørteren var melkehvit. Kverner ganske grovt, men hadde 8% butikkverna hvetemalt, regner med at det var finere. Fulgte oppskrift med første meskesteg på 45°, kan det ha noe betydning?
Klassisk. Stivelsen gelatiniseres og danner en tjukk graut. Amylasen er ikke særlig aktiv ved så lav tempertaur; den ville ellers ha løst opp grauten på null tid.

Om du så i tillegg gir på full varme fra under bunnen, får du en herlig fastbrenning som krever kaustisk soda for å kunne løses opp. Det har jeg opplevd. No fun.
 
Sist redigert:
45° steg er døden, ikke opplevd støkk mesk, men brent gugge i bunnen av kjelen 2 ganger, never again :p
Klassisk. Stivelsen hydrolyseres og danner en tjukk graut. Amylasen er ikke særlig aktiv ved så lav tempertaur; den ville ellers ha løst opp grauten på null tid.

Om du så i tillegg gir på full varme fra under bunnen, får du en herlig fastbrenning som krever kaustisk soda for å kunne løses opp. Det har jeg opplevd. No fun.
Ok, da har jeg gjort meg ferdig med å lage maltlim. Regner med at RIMSen er litt interessant, får spare den til i morgen.
 
Brygget nylig Rudolfs Julebrygg fra Vestbrygg. Smaken er god, men det ble nokså lite kullsyre. Jeg er usikker på hvorfor det ble slik. Kanskje det ble litt for lite sukkerlake?

Det jeg lurer på er: er det noe poeng i å sette ølet (som er flasket) tilbake i romtemperatur i håp om å produsere mer kullsyre?
 
Den enkleste måten er akkurat som du selv beskriver.
Rist flasken for å få gjæren fordelt i ølet, og sett det på 20 ℃. Deretter vent.
Fungerer det ikke etter en mnd. Gå til fase to…
 
Brygget nylig Rudolfs Julebrygg fra Vestbrygg. Smaken er god, men det ble nokså lite kullsyre. Jeg er usikker på hvorfor det ble slik. Kanskje det ble litt for lite sukkerlake?

Det jeg lurer på er: er det noe poeng i å sette ølet (som er flasket) tilbake i romtemperatur i håp om å produsere mer kullsyre?
Er du sikker på at sukkerlaken blei blanda ordentlig ut? Det kan være at du har fått mer i noen flasker og mindre i andre - og det kan eventuelt være litt skummelt.
 
Brygget nylig Rudolfs Julebrygg fra Vestbrygg. Smaken er god, men det ble nokså lite kullsyre. Jeg er usikker på hvorfor det ble slik. Kanskje det ble litt for lite sukkerlake?

Det jeg lurer på er: er det noe poeng i å sette ølet (som er flasket) tilbake i romtemperatur i håp om å produsere mer kullsyre?
Ser det er kveik som følger med ølsettet. Ikke alltid like lett å få "mett kveik" til å ete sukkerlake er min erfaring. Voss gjæres jo på 35+ så kanskje badgulvet et par dager vil ha noe for seg. Romtemperatur blir kanskje for lavt for denne gjæren.
 
Er du sikker på at sukkerlaken blei blanda ordentlig ut? Det kan være at du har fått mer i noen flasker og mindre i andre - og det kan eventuelt være litt skummelt.
Sikker er jeg jo ikke, men jeg har gjort slik jeg pleier. Stikker om til bunnen av nytt kar hvor sukkerlaken ligger klar, og rører litt innimellom.
Har åpnet tre flasker nå, og alle er like.

Ser det er kveik som følger med ølsettet. Ikke alltid like lett å få "mett kveik" til å ete sukkerlake er min erfaring. Voss gjæres jo på 35+ så kanskje badgulvet et par dager vil ha noe for seg. Romtemperatur blir kanskje for lavt for denne gjæren.
Jeg gjæret den 14 dager i romtemperatur (det sto som et alternativ i oppskriften), dvs. inni gjæringskaret var det jo litt varmere (24-25), og hadde den deretter 14 dager til karbonering på samme sted. Kan selvsagt forsøke en plass som er noen grader varmere nå, og se om det hjelper noe.
 
Sikker er jeg jo ikke, men jeg har gjort slik jeg pleier. Stikker om til bunnen av nytt kar hvor sukkerlaken ligger klar, og rører litt innimellom.
Har åpnet tre flasker nå, og alle er like.


Jeg gjæret den 14 dager i romtemperatur (det sto som et alternativ i oppskriften), dvs. inni gjæringskaret var det jo litt varmere (24-25), og hadde den deretter 14 dager til karbonering på samme sted. Kan selvsagt forsøke en plass som er noen grader varmere nå, og se om det hjelper noe.
Da høres det jo trygt ut. Men måtte nesten spørre:).

Er ølet søtere enn det skal være? (Det skal kanskje ha en viss sødme?)
 
Hei, jeg har en fermentor hvor kjøleelementet har streiket, og nå står 40+ liter med pils, S-23-gjær, på 24 grader på tredje døgnet. Helt krise, eller er det håp om at det kan drikkes? (Nytt kjølelelement er på vei i posten.)
 
Hei, jeg har en fermentor hvor kjøleelementet har streiket, og nå står 40+ liter med pils, S-23-gjær, på 24 grader på tredje døgnet. Helt krise, eller er det håp om at det kan drikkes? (Nytt kjølelelement er på vei i posten.)
Hvor langt ut i gjæringsprosessen var du da dette skjedde?
 
Tilbake
Topp