Tråden for dumme spørsmål.

[Petter Mandt]

Der satte du fingern på et poeng, ja. Sløvt av meg å ikke se den. Pale malt er det som i USA stort sett går under navnet 2 row, hvilket er en smule fovirrende, fordi to-raders bygg jo er det som stort sett brukes til å lage byggmalt av - i Europa, i alle fall. (I USA brukes det en god del seks-raders, ikke minst fordi de bruker mye råfrukt, og seks-rader har veldig høy diastatisk kraft.) Pale malt overlapper mer eller mindre pilsnermalt, og har opptil 5 EBC, mens pale ale malt ligger på 5 til 10 EBC.

Men som du sier, jeg har brukt Isaria en god del, og den har 5-10 EBC, altså det spennet du finner pale ale malt innafor. Og det blir definitivt pils av det - sjøl om jeg gjerne legger til litt mørkere malt, også. Weyermann markedsfører det som et malt for "traditional, unfiltered and flavorful traditional German Lagers." Kellerbier er et eksempel. Og det passer sjølsagt godt. Men jeg synes det blir fin pils, også.

Trur jeg må brygge en Maris Otter-pils snart.

Skal starte en ny serie lagerbrygg nå, (starter vanligvis med en lys int. lager m. 25g 34/70, så brukes kaka til 50l pils, (2. gen), deretter splittes den til bayer + hoppy amber lager, (3. gen), så brukes bayerkaka til en dobbelbock, eller imp. cold IPL, (4. gen)
Men nå har du jaggu inspirert meg; I morra brygges en Maris Otter lager, 5%, 25 ibu, med Hersbrucker tidlig og sent. Denne har gått og «brygga» i skolten min i laaang tid, men nå er det dags
Sikter på 30 l, men hodet og halen, (3+7l) av vøreravtapponga går til ett eget brygg, som får noen 100g hjemmedyrka humle i WP. Mens de klareste 20l på midten går som lager. Så jeg får en så rein gjærkake som mulig, (til videre bruk). 2. gen. denne gangen blir nok fort en Schwarzbier (og en påskepils) … er snart to for schwarz, og det er blitt min favoritt.

 

[Happi]

Skal starte en ny serie lagerbrygg nå, (starter vanligvis med en lys int. lager m. 25g 34/70, så brukes kaka til 50l pils, (2. gen), deretter splittes den til bayer + hoppy amber lager, (3. gen), så brukes bayerkaka til en dobbelbock, eller imp. cold IPL, (4. gen)
Men nå har du jaggu inspirert meg; I morra brygges en Maris Otter lager, 5%, 25 ibu, med Hersbrucker tidlig og sent. Denne har gått og «brygga» i skolten min i laaang tid, men nå er det dags
Sikter på 30 l, men hodet og halen, (3+7l) av vøreravtapponga går til ett eget brygg, som får noen 100g hjemmedyrka humle i WP. Mens de klareste 20l på midten går som lager. Så jeg får en så rein gjærkake som mulig, (til videre bruk). 2. gen. denne gangen blir nok fort en Schwarzbier (og en påskepils) … er snart to for schwarz, og det er blitt min favoritt.

Gikk ikke engang litt over hodet på en (forholdsvis) nybegynner

Er det bare å gjenbruke gjæra, med evt humlerester og litt brygg, i neste brygg? Hvordan vet du at den er brukbar? Er det bare erfaring, eller kan du måle det på noe vis?

 

[Ravneklo]

Gikk ikke engang litt over hodet på en (forholdsvis) nybegynner

Er det bare å gjenbruke gjæra, med evt humlerester og litt brygg, i neste brygg? Hvordan vet du at den er brukbar? Er det bare erfaring, eller kan du måle det på noe vis?

Som notorisk seriebrygger av Lager kan jeg vel svare ja,ja og ja... Gjordt det der i årevis med ikke ett eneste dårlig resultat...

 

[Happi]

Som notorisk seriebrygger av Lager kan jeg vel svare ja,ja og ja... Gjordt det der i årevis med ikke ett eneste dårlig resultat...

Kan gjæra gjenbrukes 4-5 ganger? Må vel bare prøve, selv om det er så trygt med tørrgjær.

 

[Mc.]

Skal starte en ny serie lagerbrygg nå, (starter vanligvis med en lys int. lager m. 25g 34/70, så brukes kaka til 50l pils, (2. gen), deretter splittes den til bayer + hoppy amber lager, (3. gen), så brukes bayerkaka til en dobbelbock, eller imp. cold IPL, (4. gen)
Men nå har du jaggu inspirert meg; I morra brygges en Maris Otter lager, 5%, 25 ibu, med Hersbrucker tidlig og sent. Denne har gått og «brygga» i skolten min i laaang tid, men nå er det dags
Sikter på 30 l, men hodet og halen, (3+7l) av vøreravtapponga går til ett eget brygg, som får noen 100g hjemmedyrka humle i WP. Mens de klareste 20l på midten går som lager. Så jeg får en så rein gjærkake som mulig, (til videre bruk). 2. gen. denne gangen blir nok fort en Schwarzbier (og en påskepils) … er snart to for schwarz, og det er blitt min favoritt.

Mmmm. Schwarzbier ....

 

[Finn Berger]

...
Er det bare å gjenbruke gjæra, med evt humlerester og litt brygg, i neste brygg? Hvordan vet du at den er brukbar? Er det bare erfaring, eller kan du måle det på noe vis?

Det er et veldig godt spørsmål. Svaret er egentlig enkelt: Dersom du høster fra et brygg der gjæringa har vært uproblematisk, dvs. at du har fått grei utgjæring på normal tid, og du ikke har fått usmaker, kan du gå ut fra at gjæren ikke har stresskader, og at den har fått lagt seg opp gode glykogenlagre. Det siste er helt avgjørende for at den skal kunne sette i gang en ny gjæringsprosess på en god måte. Glykogenlagene trenger den nemlig for å kunne nyttiggjøre seg det oksygenet du gir den når du setter det nye brygget. Det bruker den til å syntetisere cellemembranråstoff, og uten et godt lager av det, vil den ikke kunne formere seg nok til å fullføre gjæringsprosessen på en god måte.

Det må ikke gå lang tid fra du høster den til du bruker den. Går det mer enn noen få dager, bør den få en gjenoppfriskingsstarter.

 

[Steinar Huneide]

Kan gjæra gjenbrukes 4-5 ganger? Må vel bare prøve, selv om det er så trygt med tørrgjær.

Bryggelauget til søskenbarnet mitt bare fyller på gjæringsbøtta for hver gang de tapper til fat hver uke. Holdt på sånn i to år de nå.

 

[Terjedd]

Bryggelauget til søskenbarnet mitt bare fyller på gjæringsbøtta for hver gang de tapper til fat hver uke. Holdt på sånn i to år de nå.

Da må det bli mye gjær etterhvert om de ikke kaster endel.

 

[Steinar Huneide]

Da må det bli mye gjær etterhvert om de ikke kaster endel.

Han hadde en finurlig løsning med flere bøtter og noe overløp og styr. De brygger 200 liter hvert pilsbrygg og hele gata er med på hobbyen. Det funker hvertfall for de.

 

[Finn Berger]

Han hadde en finurlig løsning med flere bøtter og noe overløp og styr. De brygger 200 liter hvert pilsbrygg og hele gata er med på hobbyen. Det funker hvertfall for de.

Det er vel en grunn til at bryggerier ikke gjør det der. Men det funker sikkert - så lenge du ikke får en infeksjon, da. Og litt tilbake i bryggehistoria var det jo sånn man gjorde det. Og blei gjæren dårlig, kunne man få gjær fra andre.

Jeg trur et viktig poeng er å treffe med gjærmengden. Overpitcher du en gang, har det ikke så stor betydning, men over flere generasjoner fører det til at du får en veldig stor andel gammel gjær.

Jeg setter et brygg i morra med gjær jeg høsta i dag, og jeg kjenner meg temmelig sikker på at den er i fin form. Så alt jeg trenger å gjøre, er å sørge for at den får en god dose oksygen ved oppstart - og litt sink.

Jeg trur det er det femtende brygget jeg brygger med den gjærstammen, Imperials L25 Hygge. Men da har jeg gått veien om ny starter noen ganger underveis. Jeg har ikke helt overblikket. Men utgjæringsprosenten - som er en grei indikator - holder seg stabil på 79% i pilsbryggene mine. Det er en "seasonal" gjær, og jeg veit ikke når den blir å få tak i på nytt. Og nå som den og jeg er blitt så gode venner, vil jeg prøve å holde den gående.

 

[Happi]

Det er vel en grunn til at bryggerier ikke gjør det der. Men det funker sikkert - så lenge du ikke får en infeksjon, da. Og litt tilbake i bryggehistoria var det jo sånn man gjorde det. Og blei gjæren dårlig, kunne man få gjær fra andre.

Jeg trur et viktig poeng er å treffe med gjærmengden. Overpitcher du en gang, har det ikke så stor betydning, men over flere generasjoner fører det til at du får en veldig stor andel gammel gjær.

Jeg setter et brygg i morra med gjær jeg høsta i dag, og jeg kjenner meg temmelig sikker på at den er i fin form. Så alt jeg trenger å gjøre, er å sørge for at den får en god dose oksygen ved oppstart - og litt sink.

Jeg trur det er det femtende brygget jeg brygger med den gjærstammen, Imperials L25 Hygge. Men da har jeg gått veien om ny starter noen ganger underveis. Jeg har ikke helt overblikket. Men utgjæringsprosenten - som er en grei indikator - holder seg stabil på 79% i pilsbryggene mine. Det er en "seasonal" gjær, og jeg veit ikke når den blir å få tak i på nytt. Og nå som den og jeg er blitt så gode venner, vil jeg prøve å holde den gående.

Hva gjør du mellom hver batch? Setter du gjæra kald hver gang du høster den, eller er det 15. dagen på rad du brygger?

 

[Finn Berger]

Hva gjør du mellom hver batch? Setter du gjæra kald hver gang du høster den, eller er det 15. dagen på rad du brygger?

Setter den i syltetøyglass i kjøleskapet. Det er vel sjelden jeg får brygga med så kort mellomrom som nå.

Det er forresten viktig å begrense innblanding av oksygen så mye som mulig når du høster. Oksygen trigger forbrenninga hos gjæren, sånn at den tar av energireservene sine (glykogenet).

Du spurte om man kan teste gjæren for å finne ut om den er god, og det kan man, sjøl om testen er litt usikker/vrien å tolke. Glykogen farger jodtinktur (Iodine på engelsk) rødbrun. Så om du tar en liten prøve av gjæren på ei hvit skål, rører den litt utover, og drypper på jodtinktur, kan du få en ide om gjæren har lagre av glykogen noenlunde intakt.

Har den ikke det, skal du ikke bruke den uten å gi den en "oppfriskningsstarter"; en liter 1.020'ish vørter. Ikke tilfør oksygen i den; bare rør inn gjæren og la det stå et par døgn.

(Jodtinktur brukes ellers av bryggere for å teste om det er (oppløst) ukonvertert stivelse i vørteren. Testen forteller imidlertid ikke om det finnes uoppløst (ikke gelatinisert) stivelse, så den gir ikke helt sikker informasjon.)

 

[Petter Mandt]

Dette har sikkert vært spurt om før, men;
På norsk har vi «lager» og «øl», det siste brukes generelt om … øl, (og tilsvarer dermed «beer»). Vi har ikke noe eget ord for «ale»?
«Øl» («ǫl») kom fra ordet som i England ble til «ale», mens «bier» og «beer» fantes engang i bruk i Norge, som «bjõrr», men det ‘tapte’ til fordel for «øl».
Kjenner noen til noen (moderne) fornorskning av ordet «ale»?

 

[Kold Brygg]

Kjenner noen til noen (moderne) fornorskning av ordet «ale»?

Kan vi ikke begynne å bruke øl igjen. Hvermansen bruker pils på alt øl. Hører altfor ofte at noen bestiller "en sånn IPA pils"

 

[Petter Mandt]

Kan vi ikke begynne å bruke øl igjen. Hvermansen bruker pils på alt øl. Hører altfor ofte at noen bestiller "en sånn IPA pils"

Våre brødre i øst sier jo «bæsj».
En skånsk (Malmö) kompis likte å fortelle historien om da hans norske husvert hadde spurt han hva han og kompisene skulle gjøre i helgen «Drikka lite bæsj, og pula», («drikke noen øl, og rydde»).
«øl», (og «ale») kom jo fra «aluþ», som henspeilet på at det var ‘bitter drikke’. I England er vel «bitter» ett ord også ble brukt bredt ….

 

[Finn Berger]

Dette har sikkert vært spurt om før, men;
På norsk har vi «lager» og «øl», det siste brukes generelt om … øl, (og tilsvarer dermed «beer»). Vi har ikke noe eget ord for «ale»?
«Øl» («ǫl») kom fra ordet som i England ble til «ale», mens «bier» og «beer» fantes engang i bruk i Norge, som «bjõrr», men det ‘tapte’ til fordel for «øl».
Kjenner noen til noen (moderne) fornorskning av ordet «ale»?

Jeg synes det er uproblematisk å ha "øl" som betegnelse for alt øl, og så skille mellom "lager" (undergjæra øl) og "ale" (overgjæra øl). Vi har så vidt jeg veit aldri hatt noe eget norsk ord for "ale" i motsetning til "lager", og å finne opp noe, blir vel nokså merkelig? "Lager" vs "Ale" er nokså veletablert blant folk som har litt greie på øl - og så får vi bruke det i arbeidet med å opplyse dem som ikke har det. Tenker jeg, da.

Det skal vel noe til å ikke ha fått med seg at pils er en av mange øltyper, men at det går et skille mellom to hovedgrupper av øl, er nok noe de fleste ikke veit. Der har vi en jobb. Folk har lett for bli litt fjerne i blikket når jeg begynner å legge ut om forskjellen på pastorianus og cerevisiae og eubayanus og Patagonia og Mongolia og silkeveien og alt det der. Akk ja.

 

[Terjedd]

Silkeveien er jo flott da. Nå følger jeg med derfra hver dag. Og drikker min ale samtidig som jeg prøver å gjette neste trekk.

 

[Finn Berger]

Silkeveien er jo flott da. Nå følger jeg med derfra hver dag. Og drikker min ale samtidig som jeg prøver å gjette neste trekk.

Har ikke fått fulgt med, men stakk innom i dag. Blei irritert over at de bare har lite bilde av kommentatorene. Spillerne er det jo ikke spesielt interessant å sitte og glane på. Der er TV2s løsning mye bedre, synes jeg.

 

[msevland]

Det avhenger av mottakeren for min del. Jeg bruker normalt Lager og Ale. For folk midt på treet interessert, bruker jeg Pils og Ale. Resten ‘lys’ / ‘mørk’

 

[Jørgen O]

Når flere aktuelle bryggebutikker er utsolgt for flaket bygg, og du trenger dette, kan det være at alternativ å kjøpe hele byggryn i dagligvaren? Disse er vel hele og ikke flaket, men kunne man lagt dem i vann eller bare nattmesket med dem og håpet at det gikk bra?