Tråden for dumme spørsmål.

Hei!

Tvangskarbonering med dertil tilhørende tabell, er det forskjell på om man bruker Corneliusfat på hhv 9, 12 eller 19 liter.

Benjamin
 
Ja. Trykket i fatet er likt over og under øloverflata.
Konstant?
Ja, siden dette nå er tråden for dumme spørsmål: Skal man kunne sette et trykk for karbonering, for så å koble flasken fra og la ølet kose seg med co2-en til det er forsynt?
 
Konstant?
Ja, siden dette nå er tråden for dumme spørsmål: Skal man kunne sette et trykk for karbonering, for så å koble flasken fra og la ølet kose seg med co2-en til det er forsynt?
Det tar tid før det oppstår likevekt, så det trykket måtte nok vært bra høyt innledningsvis.
 
Det tar en ukes tid til det er likevekt. Haster det kan du kjøre høyere trykk og rulle fatet for å tvinge co2 raskere inn.
 
Det tar tid før det oppstår likevekt, så det trykket måtte nok vært bra høyt innledningsvis.
Okay. Så trykket i flasken vil falle etter hvert som ølet karboneres.

Har sjelden hastverk, men trenger gjerne co2-flasken til andre oppgaver samtidig :)
 
Okay. Så trykket i flasken vil falle etter hvert som ølet karboneres.

Har sjelden hastverk, men trenger gjerne co2-flasken til andre oppgaver samtidig :)
Å riste inn co2 funker. Ellers er en enkel splitter på gasslangen en fin måte å få co2 til mange fat samtidig.
 
  • Like
Reaksjoner: Ove
Okay. Så trykket i flasken vil falle etter hvert som ølet karboneres.

Har sjelden hastverk, men trenger gjerne co2-flasken til andre oppgaver samtidig :)
Trykket i flasken vil falle etterhvert som CO2 blir overført til fatet ja.

Jeg har hatt denne problemstillingen før, og peisa på med 4x serveringstrykk, og brukte en lukket spundingventil til å sjekke trykket etter et døgn før jeg fyllte på igjen. Fare for å overkarbonere på den måten, men fungerer.
 
  • Like
Reaksjoner: Ove
For meg er dette mer håndverk enn tabell.
Jeg rister inn ‘passe’ på 3 bar.
Deretter lar jeg det stå på 1 bar

Dersom du har mye headspace bør du være mer forsiktig med hvor mye du rister inn, og hvor høyt trykk du har i headspace etterpå
 
Jeg har tenkt på hvorfor Sodastream klarer å karbonere en flaske vann på noen sekunder, mens det tar minst en uke å karbonere et fat øl. Er det kun mengden væske som utgjør forskjellen, eller er det andre årsaker?

Og hvorfor bruser ikke flasken med vann over, en flaske øl på en Sodastream vil jo bruse over noe voldsomt?
 
Jeg har tenkt på hvorfor Sodastream klarer å karbonere en flaske vann på noen sekunder, mens det tar minst en uke å karbonere et fat øl. Er det kun mengden væske som utgjør forskjellen, eller er det andre årsaker?

Og hvorfor bruser ikke flasken med vann over, en flaske øl på en Sodastream vil jo bruse over noe voldsomt?
Mye høyere trykk. Mener å ha sett at de karbonerer på 3,8 bar.
Lite i vann som kan gi holdbare bobler. Mye i øl.
 
Sannsynligvis stikker mye av C02en av umiddelbart når man karbonerer vann i sodastream, men det synes knapt, høres mer, som Tor sier, i øl er det mye mer som kan lage og holde på skum.

Karbonering av vann er en flertrinns prosess:
CO2_cycle.png
Alle disse trinnene er reversible, dvs de kan gå begge veier og for alle er det en såkalt likevekt, det vil si at om det dyttes på mer på den ene siden, vil det føre til at mer dannes på den andre siden.

Som et eksempel, om man begynner med rent vann og legger CO2 over, vil det gi oppløst (dissolved) CO2 i vannet. Det vil binde seg til vann og gi karbonsyre, den vil gi av et proton (som dermed gir surere løsning) og bli til bikarbonat, som så kan gi av enda et proton og bli karbonat. Om man begynner med rent vann, vil det meste av CO2en som går i løsning ende opp som bikarbonat. Dersom vannet er surt vil det eksistere mer H+ i vannet som dytter systemet mot CO2 gass, dersom det er basisk vil det bli dyttet den andre veien, siden H+ blir 'spist opp'. Det kan også være andre ting i ølet som binder opp bikarbonat eller karbonat og dermed trekker likevekten den veien.

Men se her for alt du har ønsket å vite om karbonering, men aldri turt å spørre om: https://pubs.aip.org/physicstoday/a.../The-fluid-mechanics-of-bubbly-drinksAlthough
 
Sannsynligvis stikker mye av C02en av umiddelbart når man karbonerer vann i sodastream, men det synes knapt, høres mer, som Tor sier, i øl er det mye mer som kan lage og holde på skum.

Karbonering av vann er en flertrinns prosess:
Vis vedlegget 71198
Alle disse trinnene er reversible, dvs de kan gå begge veier og for alle er det en såkalt likevekt, det vil si at om det dyttes på mer på den ene siden, vil det føre til at mer dannes på den andre siden.

Som et eksempel, om man begynner med rent vann og legger CO2 over, vil det gi oppløst (dissolved) CO2 i vannet. Det vil binde seg til vann og gi karbonsyre, den vil gi av et proton (som dermed gir surere løsning) og bli til bikarbonat, som så kan gi av enda et proton og bli karbonat. Om man begynner med rent vann, vil det meste av CO2en som går i løsning ende opp som bikarbonat. Dersom vannet er surt vil det eksistere mer H+ i vannet som dytter systemet mot CO2 gass, dersom det er basisk vil det bli dyttet den andre veien, siden H+ blir 'spist opp'. Det kan også være andre ting i ølet som binder opp bikarbonat eller karbonat og dermed trekker likevekten den veien.

Men se her for alt du har ønsket å vite om karbonering, men aldri turt å spørre om: https://pubs.aip.org/physicstoday/a.../The-fluid-mechanics-of-bubbly-drinksAlthough
Mysteriet med co2 i væske ble ikke noe mindre mystisk nå :p men takk for forsøket.

Men det var dette med hvorfor det tar så lang tid å karbonere et fat øl sammenlignet med en liter vann. Trykket er høyere, co2’en tilføres i bunnen, men hva mer? Det er 19 ganger mer væske, men det tar 121000 ganger lenger tid, det er ikke bare mengde væske heller.
 
Mysteriet med co2 i væske ble ikke noe mindre mystisk nå :p men takk for forsøket.

Men det var dette med hvorfor det tar så lang tid å karbonere et fat øl sammenlignet med en liter vann. Trykket er høyere, co2’en tilføres i bunnen, men hva mer? Det er 19 ganger mer væske, men det tar 121000 ganger lenger tid, det er ikke bare mengde væske heller.
Jeg har tenkt at svaret ligger i at boblene med CO2 som blir tilført nede i væsken og løses dermed lettere opp. Flere bobler, større total overflate mellom gass og væske. Det er vel det samme man oppnår med oksygeneringstein, eller når man rister på fatet samtidig som man tilsetter CO2 på høyere trykk for å bruke kortere tid.
 
Tilbake
Topp