Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Amarillo
Norbrygg-medlem
Jeg har tenkt på hvorfor Sodastream klarer å karbonere en flaske vann på noen sekunder, mens det tar minst en uke å karbonere et fat øl. Er det kun mengden væske som utgjør forskjellen, eller er det andre årsaker?
Og hvorfor bruser ikke flasken med vann over, en flaske øl på en Sodastream vil jo bruse over noe voldsomt?
Og hvorfor bruser ikke flasken med vann over, en flaske øl på en Sodastream vil jo bruse over noe voldsomt?
Tor.
Norbrygg-medlem
Mye høyere trykk. Mener å ha sett at de karbonerer på 3,8 bar.
Lite i vann som kan gi holdbare bobler. Mye i øl.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Ok, høyere trykk, men også mindre væske? For det holder ikke å karbonere 19 liter øl på 3,8 bar i fem sekunder.
Tor.
Norbrygg-medlem
Ja, det virker sannsynlig.
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Sannsynligvis stikker mye av C02en av umiddelbart når man karbonerer vann i sodastream, men det synes knapt, høres mer, som Tor sier, i øl er det mye mer som kan lage og holde på skum.
Karbonering av vann er en flertrinns prosess:
Alle disse trinnene er reversible, dvs de kan gå begge veier og for alle er det en såkalt likevekt, det vil si at om det dyttes på mer på den ene siden, vil det føre til at mer dannes på den andre siden.
Som et eksempel, om man begynner med rent vann og legger CO2 over, vil det gi oppløst (dissolved) CO2 i vannet. Det vil binde seg til vann og gi karbonsyre, den vil gi av et proton (som dermed gir surere løsning) og bli til bikarbonat, som så kan gi av enda et proton og bli karbonat. Om man begynner med rent vann, vil det meste av CO2en som går i løsning ende opp som bikarbonat. Dersom vannet er surt vil det eksistere mer H+ i vannet som dytter systemet mot CO2 gass, dersom det er basisk vil det bli dyttet den andre veien, siden H+ blir 'spist opp'. Det kan også være andre ting i ølet som binder opp bikarbonat eller karbonat og dermed trekker likevekten den veien.
Men se her for alt du har ønsket å vite om karbonering, men aldri turt å spørre om: https://pubs.aip.org/physicstoday/a.../The-fluid-mechanics-of-bubbly-drinksAlthough
Karbonering av vann er en flertrinns prosess:
Alle disse trinnene er reversible, dvs de kan gå begge veier og for alle er det en såkalt likevekt, det vil si at om det dyttes på mer på den ene siden, vil det føre til at mer dannes på den andre siden.
Som et eksempel, om man begynner med rent vann og legger CO2 over, vil det gi oppløst (dissolved) CO2 i vannet. Det vil binde seg til vann og gi karbonsyre, den vil gi av et proton (som dermed gir surere løsning) og bli til bikarbonat, som så kan gi av enda et proton og bli karbonat. Om man begynner med rent vann, vil det meste av CO2en som går i løsning ende opp som bikarbonat. Dersom vannet er surt vil det eksistere mer H+ i vannet som dytter systemet mot CO2 gass, dersom det er basisk vil det bli dyttet den andre veien, siden H+ blir 'spist opp'. Det kan også være andre ting i ølet som binder opp bikarbonat eller karbonat og dermed trekker likevekten den veien.
Men se her for alt du har ønsket å vite om karbonering, men aldri turt å spørre om: https://pubs.aip.org/physicstoday/a.../The-fluid-mechanics-of-bubbly-drinksAlthough
Amarillo
Norbrygg-medlem
Mysteriet med co2 i væske ble ikke noe mindre mystisk nå
men takk for forsøket.Men det var dette med hvorfor det tar så lang tid å karbonere et fat øl sammenlignet med en liter vann. Trykket er høyere, co2’en tilføres i bunnen, men hva mer? Det er 19 ganger mer væske, men det tar 121000 ganger lenger tid, det er ikke bare mengde væske heller.
Jeg har tenkt at svaret ligger i at boblene med CO2 som blir tilført nede i væsken og løses dermed lettere opp. Flere bobler, større total overflate mellom gass og væske. Det er vel det samme man oppnår med oksygeneringstein, eller når man rister på fatet samtidig som man tilsetter CO2 på høyere trykk for å bruke kortere tid.Mysteriet med co2 i væske ble ikke noe mindre mystisk nå
Men det var dette med hvorfor det tar så lang tid å karbonere et fat øl sammenlignet med en liter vann. Trykket er høyere, co2’en tilføres i bunnen, men hva mer? Det er 19 ganger mer væske, men det tar 121000 ganger lenger tid, det er ikke bare mengde væske heller.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Ja, det har nok litt effekt, men ikke så mye. Hvis man tilfører co2 gjennom stigerøret på et fat med ukarbonert øl vil man neppe merke at det er noe co2 i ølet.
Hvis du gjør det 19 ganger så lenge, vil du det
Ser også at sodastream har en dyse som sender gassen spredt ut og i små bobler som vil fungere mer effektivt enn stigerøret.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Hvis man skal gjøre det 19 ganger lenger, ca 1 minutt, så må man ha et stort rom over ølet. Men uansett vil det nok ikke bli karbonert.Hvis du gjør det 19 ganger så lenge, vil du det
Ser også at sodastream har en dyse som sender gassen spredt ut og i små bobler som vil fungere mer effektivt enn stigerøret.
Sjekket på min egen sodastream nå, og ser jeg tok feil når jeg trodde at dysen gikk til bunnen av flaska, den er bare så vidt nede i vannet. Men det er en liten åpning ja, det har kanskje litt effekt.
Jo, jeg tror det blir karbonert, men enig i at det ikke blir like mye. Likevel tror jeg at hvis du har en dyse/karboneringsstein som sprer CO2 inn i ølet med 3,8 bar, så vil du ha karbonert øl etter noen minutter. Jeg har selv rista inn en grei mengde CO2 i et nedkjølt 19-litersfat via stigerøret og risting i løpet av noe lenger tid, men på lavere trykk. At væsken sirkulerer lettere rundt i den lille flaska har nok også noe å si på hvorfor det går raskt for 0,5 - 1 L
Amarillo
Norbrygg-medlem
Problemet er at trykket vil stige til 3,8 bar i et fullt fat temmelig fort, det vil ikke stå å bruse co2 gjennom ølet i flere minutter. Litt lenger enn i en sodastream, der det går på noen sekunder, men ikke så ulikt.
Aha, da skjønner jeg hva du mener. Det er det ristinga er til for - det øker overflaten mellom gassen og ølet, og CO2 vil gå fortere i løsning. Med en dyse eller karboneringsstein vil trykket stige mye saktere enn via stigrøret. Jeg eier ikke en sodastream, men er det slik at trykket øverst i flaska slippes ut mellom hver av skuddene med gass? Det vil jo være en teoretisk mulighet med fat, men praktisk ikke mulig på grunn av skumdannelse
Amarillo
Norbrygg-medlem
I en sodastream kjører du co2 via et plastrør som står såvidt ned i vannet, det er en ventil som åpner når trykket er oppnådd og da er vannet ferdig karbonert. Det er egentlig ikke en dyse på den, men et plastrør med en åpning, det kan ikke sammenlignes med en brusestein.Aha, da skjønner jeg hva du mener. Det er det ristinga er til for - det øker overflaten mellom gassen og ølet, og CO2 vil gå fortere i løsning. Med en dyse eller karboneringsstein vil trykket stige mye saktere enn via stigrøret. Jeg eier ikke en sodastream, men er det slik at trykket øverst i flaska slippes ut mellom hver av skuddene med gass? Det vil jo være en teoretisk mulighet med fat, men praktisk ikke mulig på grunn av skumdannelse
Så spørsmålet er enkelt, hvorfor er dette så effektivt i forhold til det vi driver med, karbonerer øl på fat?
For det første så er vann mye tynnere og det gjør det enklere for CO2 å trenge inn i vannet, for det andre så har vann mye mindre partikler, partikler "forstyrrer" CO2 tilførselen og gjør de ustabile, dermed stiger den til topp og ut av ølet mye raskere.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Tynnere?
Ja, i dette tilfellet sukker, det tar endel lengre tid å karbonere en imp stout med FG på 1.030 enn det tar å karbonere en Saison på 1.002, som et eksempel.
