Mer sannsylig med 3% AA enn 13% AA.Litt Lotto med humle du ikke kjenner IBU på.
Kan være greit å teste bitterhet i f.eks. 5 liter vann med 30 min kok.
Men det løpet er kjørt nå. Det kan fort bli godt.
Jeg trur ikke det er noen fare. Humler med høyt alfa-syreinnhold er så vidt jeg veit uten unntak avla fram fordi bryggeriene sparer enormt mye på å få slik humle. Så jeg holder med @Steinar Huneide i at 3% kanskje er et rimelig anslag.Litt Lotto med humle du ikke kjenner IBU på.
Kan være greit å teste bitterhet i f.eks. 5 liter vann med 30 min kok.
Men det løpet er kjørt nå. Det kan fort bli godt.
Nå ble jeg nysgjerrig på om noen har gjort noen forsøk som kun ser på forskjellige bitterhumlerSå kan det være grunner til å bruke Mittelfrüh, likevel. Men en kan jo kombinere.
Alle humlene som blei brukt som bitterhumle her, gir relativt milde smaks- og aromaeffekter. Og de er egentlig ikke veldig forskjellige. Men mengdene blir jo nokså forskjellige, og du skulle vente at både Saphir og Saaz ville gi mer krydder eller tre i aroma og smak. Ikke veldig merkbart, men likevel merkbart. Det er innholdet av humulene og karyofyllene, som oksiderer under lengre tids koking, som i teorien gir denne effekten.Nå ble jeg nysgjerrig på om noen har gjort noen forsøk som kun ser på forskjellige bitterhumlerJeg har en sterk mistanke om at man kunne laget det samme ølet med Magnum, Mittelfrüh eller Nelson Sauvin som bitterhumle uten å kunne skille de fra hverandre.
Edit:
Jeg fant eksperimentet jeg ønsket meg: https://brulosophy.com/2016/07/18/bittering-hops-pt-2-high-vs-low-alpha-acid-exbeeriment-results/
Her er et til, som forsøker å si noe om effekten på bitterhet i et hav av aromahumle: https://brulosophy.com/2024/12/02/e...n-used-for-bittering-in-a-west-coast-pilsner/
Interessant at i begge tilfellene så viste lab-målinger høyere IBU i ølet med størst mengde humle (lav-alfa) - men ikke stor nok forskjell til at folk kunne smake forskjell.
Samme her. Jeg har pleid å ha Magnum i fryseren og stort sett bruke det for å få bitterheten på plass. En vane jeg godt kan plukke opp igjenJeg er usikker på hva jeg mener rom effekten av å bruke edelhumler som bitterhumle. Jeg gjør det stort sett ikke. Men jeg er nok en lite følsom smaker. Jeg kjenner ikke all verdens forskjell på de ulike tyske humlene, rett og slett.
Magnum er ei veldig fin humle til all round-bruk (som bitterhumle). Til pilstyper har jeg likevel tru på at de nyere tyske humlene med relativt mye alfa-syre kombinert med et godt innhold av karyofyllene og humulene.Samme her. Jeg har pleid å ha Magnum i fryseren og stort sett bruke det for å få bitterheten på plass. En vane jeg godt kan plukke opp igjen![]()
Meine jeg har smakt og likt øl med svartsurbær tidligere. Har gått tur i nabolaget til jentungen og der er det en bolig med slike bær. Har tenkt spørre dem om å plukke for å teste i øl.Har fått noen svartvinbær
Ide om hva jeg kan bruke dem til foruten likør?
Den informasjonen står enten på pakken eller produsentens hjemmeside. Det er jo ut fra labben. Hvordan pakken har blitt behandlet frem til deg vil ha noe å si, og da spesielt temperatur. En "ryddig" bryggesjappe har gjerne kontroll på det, og derfor liker jeg best å kjøpe gjær over disk. Antall levende celler kan droppe mye over tid, og det å ha et så riktig anslag som mulig er veldig lurt. Tørr tåler mer enn fersk sånn sett. På de fleste pitch kalkulatorer kan man legge inn datoen på pakken å få et estimat, gitt at lagringen har vært riktig. Brewfather, brewersfriend, fermentis, lallemand har kalkulatorer, pluss mange flere steder. Å treffe på pitch rate er en veldig viktig del av å lage godt øl, så ikke et dumt tema å sette seg inn i. Vet ikke om du hører noe på podcast, men både brew strong og beersmith har Chris White som gjest innimellom, han som driver Whitelabs. Er et og annet gullkorn der, eller søk opp escarpment labs på YouTube å få hele sjobangen rett i åraEr det en form for standard på hvor mange gjærceller er pose/pakke inneholder? Spørsmålet gjelder både fersk- og tørrgjær.
Prøver å få litt gjærkunnskap for å se om det er et område jeg kan utvikle videre![]()
Svaret på det er vel nei. Sjekk produsenten.Derfor spørsmålet om det er en form for standard antall celler som er utgangspunkt per gram gjær
Lallemands kalkulator sier jeg i det eksempelet jeg nå tester trenger 2 pakker (18,4 gram) mens Brewfather sier 3 pakker / 38 gram (eventuelt 30 gram rehydrert). Så da er vel utgangspunktet endel høyere enn de 13 mrd per gram som BF har satt veldig lavtSvaret på det er vel nei. Sjekk produsenten.
Lallemand har en veldig hendig kalkulator som tar hensyn til type gjær, mengde, styrke og temperatur. Det er et så autorativt svar du kan forvente å finne![]()
Kalkulatoren til Brewfather er kanskje mer generell? Eller oppgir du spesifikk gjærtype der også? Uansett, hvis det er Lallemand sin gjær du skal bruke så er nok deres kalkulator helt trygg på stole på.Lallemands kalkulator sier jeg i det eksempelet jeg nå tester trenger 2 pakker (18,4 gram) mens Brewfather sier 3 pakker / 38 gram (eventuelt 30 gram rehydrert). Så da er vel utgangspunktet endel høyere enn de 13 mrd per gram som BF har satt veldig lavt
Det ser ut som den starter på 13 mrd uansett, så må vel gjerne legge inn de aktuelle verdiene basert på produsentdata selv.Kalkulatoren til Brewfather er kanskje mer generell? Eller oppgir du spesifikk gjærtype der også? Uansett, hvis det er Lallemand sin gjær du skal bruke så er nok deres kalkulator helt trygg på stole på.
Det er nok angitt en forskjellig pitchrate i Brewfather enn det Lallemand opererer med vil jeg anta.Lallemands kalkulator sier jeg i det eksempelet jeg nå tester trenger 2 pakker (18,4 gram) mens Brewfather sier 3 pakker / 38 gram (eventuelt 30 gram rehydrert). Så da er vel utgangspunktet endel høyere enn de 13 mrd per gram som BF har satt veldig lavt
OveTakker
Hører sjelden eller aldri podcast, det har enda blitt en greie jeg har falt helt for, men føler jeg snart har rundet youtube.
Prøver å sette meg inn i gjærstartere mtp å etter hvert kunne få gjærutgiftene så "lav som mulig
Anbefaler starter, ikke bare pga økonomi, men også å pitche gjær på toppen av sin kvalitet. Hvor mange celler man starter med, eller ender opp med etter en starter er et "it depends" svar siden mange faktorer bestemmer dette. En pakke s-04 har sikkert 150 mrd ut fra fabrikken, men har nok ikke det etter 2-3 uker på sommeren i en kontainer, og etter 6mmd lagring. Eneste måten å være sikker på er å kjøpe mikroskop og telle sjøl. Så er gjæren avhengig av oksygen for cellevekst, hvor mange ppm oksygen har du i vørter? Her også lener vi oss på flowrate og x antall sekunder. Ulik mengde oksygen gir ulik vekst. Så disse kalkulatorene er ment å gi en slags rettesnor for at man havner innenfor en mengde som funker. Heller mer en mindre er en god vinkel. Å pitche godt over det man trenger er helt ok, å pitche veldig godt over kan gi litt kjedelig resultat, men litt mindre kan fungere ok, mye mindre funker dårlig. Det kan skrives side opp og ned om gjær, men gjør det du tror på blandet med kunnskapen du opparbeider deg underveis. En rettesnor er : foregår gjæringen som forventet? Får du rett FG, smaker ølet godt, tar det riktig tid, flokkulerer gjæren. Gjær er litt learning by doing, prøv deg frem litt med mye gjær, litt mindre og se hvordan resultatet blir.Takker
Hører sjelden eller aldri podcast, det har enda blitt en greie jeg har falt helt for, men føler jeg snart har rundet youtube.
Prøver å sette meg inn i gjærstartere mtp å etter hvert kunne få gjærutgiftene så "lav som mulig"
På pakningene har jeg bare funnet "pitching rate" og ikke hvor mange celler det er per gram/pose.
Brewfather forteller meg at S-04 har 150 mrd per pose / 13 mrd per gram. Det er kanskje rett, men jeg føler for å sjekke det, ikke bare godta det som blir servert
Derfor spørsmålet om det er en form for standard antall celler som er utgangspunkt per gram gjær
Ove
Hva med å kjøpe en bok eller fem og faktisk ta til seg den kunnskapen som finnes,både i bøker og på nettet, produsentene har enorm kunnskap som du kan ha utbytte av å både lese og høre på, istedenfor å "trolle"?
Anbefaler starter, ikke bare pga økonomi, men også å pitche gjær på toppen av sin kvalitet. Hvor mange celler man starter med, eller ender opp med etter en starter er et "it depends" svar siden mange faktorer bestemmer dette. En pakke s-04 har sikkert 150 mrd ut fra fabrikken, men har nok ikke det etter 2-3 uker på sommeren i en kontainer, og etter 6mmd lagring. Eneste måten å være sikker på er å kjøpe mikroskop og telle sjøl. Så er gjæren avhengig av oksygen for cellevekst, hvor mange ppm oksygen har du i vørter? Her også lener vi oss på flowrate og x antall sekunder. Ulik mengde oksygen gir ulik vekst. Så disse kalkulatorene er ment å gi en slags rettesnor for at man havner innenfor en mengde som funker. Heller mer en mindre er en god vinkel. Å pitche godt over det man trenger er helt ok, å pitche veldig godt over kan gi litt kjedelig resultat, men litt mindre kan fungere ok, mye mindre funker dårlig. Det kan skrives side opp og ned om gjær, men gjør det du tror på blandet med kunnskapen du opparbeider deg underveis. En rettesnor er : foregår gjæringen som forventet? Får du rett FG, smaker ølet godt, tar det riktig tid, flokkulerer gjæren. Gjær er litt learning by doing, prøv deg frem litt med mye gjær, litt mindre og se hvordan resultatet blir.