Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Mer sannsylig med 3% AA enn 13% AA.
blir sikkert godt ja.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
blir sikkert godt ja.
Finn Berger
Moderator
Jeg trur ikke det er noen fare. Humler med høyt alfa-syreinnhold er så vidt jeg veit uten unntak avla fram fordi bryggeriene sparer enormt mye på å få slik humle. Så jeg holder med @Steinar Huneide i at 3% kanskje er et rimelig anslag.
Fun fact: Den humla det dyrkes mest av i Tyskland, er ikke de gamle "noble" landrasene, som alle har lavt alfa-syreinnhold. Det er Herkules, som mange her antakelig ikke har hørt om. Jeg veit ikke om noen av bryggeforretningene våre fører den. Jeg bestilte en haug med humle fra Tyskland i fjor, og fikk med meg et par poser. Drøye saker, for den har nesten 20% alfa-syre
. Funker helt fint, og reduserer mengden grønske i kok ganske kraftig - særlig sammenligna med hva jeg ville fått om jeg brukte Mittelfrüh som bitterhumle. (Så kan det være grunner til å bruke Mittelfrüh, likevel. Men en kan jo kombinere.)Jeg trur mye av eksporten av Herkules går til Kina, forresten. Det er jo et rimelig stort marked.
cjohansen
Norbrygg-medlem
Nå ble jeg nysgjerrig på om noen har gjort noen forsøk som kun ser på forskjellige bitterhumler
Jeg har en sterk mistanke om at man kunne laget det samme ølet med Magnum, Mittelfrüh eller Nelson Sauvin som bitterhumle uten å kunne skille de fra hverandre.Edit:
Jeg fant eksperimentet jeg ønsket meg: https://brulosophy.com/2016/07/18/bittering-hops-pt-2-high-vs-low-alpha-acid-exbeeriment-results/
Her er et til, som forsøker å si noe om effekten på bitterhet i et hav av aromahumle: https://brulosophy.com/2024/12/02/e...n-used-for-bittering-in-a-west-coast-pilsner/
Interessant at i begge tilfellene så viste lab-målinger høyere IBU i ølet med størst mengde humle (lav-alfa) - men ikke stor nok forskjell til at folk kunne smake forskjell.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Alle humlene som blei brukt som bitterhumle her, gir relativt milde smaks- og aromaeffekter. Og de er egentlig ikke veldig forskjellige. Men mengdene blir jo nokså forskjellige, og du skulle vente at både Saphir og Saaz ville gi mer krydder eller tre i aroma og smak. Ikke veldig merkbart, men likevel merkbart. Det er innholdet av humulene og karyofyllene, som oksiderer under lengre tids koking, som i teorien gir denne effekten.Nå ble jeg nysgjerrig på om noen har gjort noen forsøk som kun ser på forskjellige bitterhumler
Edit:
Jeg fant eksperimentet jeg ønsket meg: https://brulosophy.com/2016/07/18/bittering-hops-pt-2-high-vs-low-alpha-acid-exbeeriment-results/
Her er et til, som forsøker å si noe om effekten på bitterhet i et hav av aromahumle: https://brulosophy.com/2024/12/02/e...n-used-for-bittering-in-a-west-coast-pilsner/
Interessant at i begge tilfellene så viste lab-målinger høyere IBU i ølet med størst mengde humle (lav-alfa) - men ikke stor nok forskjell til at folk kunne smake forskjell.
Da er det ganske interessant at det ikke blir merkbart i det exbeerimentet der du bare har Saaz og Magnum, og bare som bitterhumler. I det siste ville jeg ikke ha venta noen forskjell.
Jeg er usikker på hva jeg mener om effekten av å bruke edelhumler som bitterhumle. Jeg gjør det stort sett ikke. Men jeg er nok en lite følsom smaker. Jeg kjenner ikke all verdens forskjell på de ulike tyske humlene, rett og slett. Jeg mener likevel at Smaragd og Opal er gode. De kan brukes både som aroma- og bitterhumle, for de har en god del alfa-syre (8-10%). Perle er også fin. (Det er ingen av de tyske humlene jeg ikke liker
.)
Sist redigert:
cjohansen
Norbrygg-medlem
Samme her. Jeg har pleid å ha Magnum i fryseren og stort sett bruke det for å få bitterheten på plass. En vane jeg godt kan plukke opp igjen
Finn Berger
Moderator
Magnum er ei veldig fin humle til all round-bruk (som bitterhumle). Til pilstyper har jeg likevel tru på at de nyere tyske humlene med relativt mye alfa-syre kombinert med et godt innhold av karyofyllene og humulene.Samme her. Jeg har pleid å ha Magnum i fryseren og stort sett bruke det for å få bitterheten på plass. En vane jeg godt kan plukke opp igjen
Per Berge
Norbrygg-medlem
Meine jeg har smakt og likt øl med svartsurbær tidligere. Har gått tur i nabolaget til jentungen og der er det en bolig med slike bær. Har tenkt spørre dem om å plukke for å teste i øl.
Glenn
Norbrygg-medlem
Den informasjonen står enten på pakken eller produsentens hjemmeside. Det er jo ut fra labben. Hvordan pakken har blitt behandlet frem til deg vil ha noe å si, og da spesielt temperatur. En "ryddig" bryggesjappe har gjerne kontroll på det, og derfor liker jeg best å kjøpe gjær over disk. Antall levende celler kan droppe mye over tid, og det å ha et så riktig anslag som mulig er veldig lurt. Tørr tåler mer enn fersk sånn sett. På de fleste pitch kalkulatorer kan man legge inn datoen på pakken å få et estimat, gitt at lagringen har vært riktig. Brewfather, brewersfriend, fermentis, lallemand har kalkulatorer, pluss mange flere steder. Å treffe på pitch rate er en veldig viktig del av å lage godt øl, så ikke et dumt tema å sette seg inn i. Vet ikke om du hører noe på podcast, men både brew strong og beersmith har Chris White som gjest innimellom, han som driver Whitelabs. Er et og annet gullkorn der, eller søk opp escarpment labs på YouTube å få hele sjobangen rett i åraEr det en form for standard på hvor mange gjærceller er pose/pakke inneholder? Spørsmålet gjelder både fersk- og tørrgjær.
Prøver å få litt gjærkunnskap for å se om det er et område jeg kan utvikle videre
Ove
Norbrygg-medlem
Takker
Hører sjelden eller aldri podcast, det har enda blitt en greie jeg har falt helt for, men føler jeg snart har rundet youtube.
Prøver å sette meg inn i gjærstartere mtp å etter hvert kunne få gjærutgiftene så "lav som mulig"
På pakningene har jeg bare funnet "pitching rate" og ikke hvor mange celler det er per gram/pose.
Brewfather forteller meg at S-04 har 150 mrd per pose / 13 mrd per gram. Det er kanskje rett, men jeg føler for å sjekke det, ikke bare godta det som blir servert
Derfor spørsmålet om det er en form for standard antall celler som er utgangspunkt per gram gjær
Hører sjelden eller aldri podcast, det har enda blitt en greie jeg har falt helt for, men føler jeg snart har rundet youtube.
Prøver å sette meg inn i gjærstartere mtp å etter hvert kunne få gjærutgiftene så "lav som mulig"
På pakningene har jeg bare funnet "pitching rate" og ikke hvor mange celler det er per gram/pose.
Brewfather forteller meg at S-04 har 150 mrd per pose / 13 mrd per gram. Det er kanskje rett, men jeg føler for å sjekke det, ikke bare godta det som blir servert
Derfor spørsmålet om det er en form for standard antall celler som er utgangspunkt per gram gjær
cjohansen
Norbrygg-medlem
Svaret på det er vel nei. Sjekk produsenten.
Lallemand har en veldig hendig kalkulator som tar hensyn til type gjær, mengde, styrke og temperatur. Det er et så autorativt svar du kan forvente å finne
Ove
Norbrygg-medlem
Lallemands kalkulator sier jeg i det eksempelet jeg nå tester trenger 2 pakker (18,4 gram) mens Brewfather sier 3 pakker / 38 gram (eventuelt 30 gram rehydrert). Så da er vel utgangspunktet endel høyere enn de 13 mrd per gram som BF har satt veldig lavtSvaret på det er vel nei. Sjekk produsenten.
Lallemand har en veldig hendig kalkulator som tar hensyn til type gjær, mengde, styrke og temperatur. Det er et så autorativt svar du kan forvente å finne
cjohansen
Norbrygg-medlem
Kalkulatoren til Brewfather er kanskje mer generell? Eller oppgir du spesifikk gjærtype der også? Uansett, hvis det er Lallemand sin gjær du skal bruke så er nok deres kalkulator helt trygg på stole på.
Ove
Norbrygg-medlem
Det ser ut som den starter på 13 mrd uansett, så må vel gjerne legge inn de aktuelle verdiene basert på produsentdata selv.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det er nok angitt en forskjellig pitchrate i Brewfather enn det Lallemand opererer med vil jeg anta.
Ove
Hva med å kjøpe en bok eller fem og faktisk ta til seg den kunnskapen som finnes,både i bøker og på nettet, produsentene har enorm kunnskap som du kan ha utbytte av å både lese og høre på, istedenfor å "trolle"?
Glenn
Norbrygg-medlem
Anbefaler starter, ikke bare pga økonomi, men også å pitche gjær på toppen av sin kvalitet. Hvor mange celler man starter med, eller ender opp med etter en starter er et "it depends" svar siden mange faktorer bestemmer dette. En pakke s-04 har sikkert 150 mrd ut fra fabrikken, men har nok ikke det etter 2-3 uker på sommeren i en kontainer, og etter 6mmd lagring. Eneste måten å være sikker på er å kjøpe mikroskop og telle sjøl. Så er gjæren avhengig av oksygen for cellevekst, hvor mange ppm oksygen har du i vørter? Her også lener vi oss på flowrate og x antall sekunder. Ulik mengde oksygen gir ulik vekst. Så disse kalkulatorene er ment å gi en slags rettesnor for at man havner innenfor en mengde som funker. Heller mer en mindre er en god vinkel. Å pitche godt over det man trenger er helt ok, å pitche veldig godt over kan gi litt kjedelig resultat, men litt mindre kan fungere ok, mye mindre funker dårlig. Det kan skrives side opp og ned om gjær, men gjør det du tror på blandet med kunnskapen du opparbeider deg underveis. En rettesnor er : foregår gjæringen som forventet? Får du rett FG, smaker ølet godt, tar det riktig tid, flokkulerer gjæren. Gjær er litt learning by doing, prøv deg frem litt med mye gjær, litt mindre og se hvordan resultatet blir.Takker
Hører sjelden eller aldri podcast, det har enda blitt en greie jeg har falt helt for, men føler jeg snart har rundet youtube.
Prøver å sette meg inn i gjærstartere mtp å etter hvert kunne få gjærutgiftene så "lav som mulig"
På pakningene har jeg bare funnet "pitching rate" og ikke hvor mange celler det er per gram/pose.
Brewfather forteller meg at S-04 har 150 mrd per pose / 13 mrd per gram. Det er kanskje rett, men jeg føler for å sjekke det, ikke bare godta det som blir servert
Derfor spørsmålet om det er en form for standard antall celler som er utgangspunkt per gram gjær
Ove
Norbrygg-medlem
Jøss. Her ble spørsmålene i tråden for dumme spørsmål, tydeligvis for dumme.
Les en bok eller fem i stedet for å trolle ...
Jeg mistenker jo da at jeg har brukt for lite gjær i mange av disse første batchene. Jeg har for så vidt brukt informasjonen på pakkene som sier 0,5 - 1 g/l, og da klort meg innenfor ved å strø 11 gram i en batch på 22 liter. Men da kvaliteten kanskje ikke har vært god nok slik at det har vært underpitching og det best skulle vært 1,6 pakker
Slik jeg ser det da vil det gjærne være bedre å lage en starter ut fra 1 pose enn å bare strø 2 poser over(?)
Jeg ønsker bare å lage det beste ølet til den rette prisen
Sist redigert:
Glenn
Norbrygg-medlem
Det kan ha vært i minste laget, selv om tørrgjær har blitt mye bedre med årene, og at leverandør sier det er bare å strø på, så dauer endel celler av det. Ingen krise det om man har i nok, men personlig liker jeg å bruke starter. Bruker vørter som ligger igjen etter å ha overført fra kok til gjæring, lar det bunnfelle i 3 litersmålet mitt, og jeg får alltid mer enn jeg behøver og fryser ned i liters flasker. Samler vørter fra pils hovedsakelig, ikke fra "spesialiteter". Blander ut denne til ca. 1.036 og 1.2 til 1.3 liter og lager en no stir starter på en pakke tørrgjær til en normalstyrke øl, 24 L batch. Dvs jeg strør bare i gjær og lar den stå. Ikke forstyrre gjæren på 1/2 time, den må rehydre før den er robust nok til å tåle bevegelse. Rister og blander det etter times tid, og lar den stå til den er klar, 24-36 timer. På større øl kan man gjerne øke mengde vørter for å øke cellemengden. Tørrgjær trenger ikke næring eller oksygen første "runden" , jeg ser på første runden som starteren, og har i servomyces og oksygenerer batchen. Det kan være mindre behov for det selv etter en runde i starter, men det føles bra, og har gitt meg gode resultater. Jeg bruker mer servomyces og mer oksygen om jeg bruker den i neste batch også.
cjohansen
Norbrygg-medlem
Litt av poenget med tørrgjær er å slippe alt det styret der. Det er ikke nødvendig. Pass på at du har gjær av ålreit kvalitet og nok, og hiv det rett i karet. Tørrgjær kommer med sterollagere og nok næring.
Jeg laget en helt fin bitter i sommer med to poser S-04 som hadde ligget i kjøleskapet mitt i to år.
Hvis målet er å brygge så billig som mulig så kan du på sikt begynne å høste gjær, lage startere osv, men da vil jeg på det sterkeste anbefale å lese en bok om teamet først. Dette krever uansett en del utstyr, så du skal brygge en god del før investeringen betaler seg. Hvis du bare vil ha godt øl på enklest mulig måte så er tørrgjær rett i vørteren helt topp. Den eneste begrensningen er noe snevrere utvalg.
Jeg laget en helt fin bitter i sommer med to poser S-04 som hadde ligget i kjøleskapet mitt i to år.
Hvis målet er å brygge så billig som mulig så kan du på sikt begynne å høste gjær, lage startere osv, men da vil jeg på det sterkeste anbefale å lese en bok om teamet først. Dette krever uansett en del utstyr, så du skal brygge en god del før investeringen betaler seg. Hvis du bare vil ha godt øl på enklest mulig måte så er tørrgjær rett i vørteren helt topp. Den eneste begrensningen er noe snevrere utvalg.
