Tråden for dumme spørsmål.

[Holmentoppen]

Er det noen som har målt utgjæringen på vørterøl i starter? Vanlig DME går til 1006 om gjæren presterer bra, men jeg mistenker at vørterøl stopper før det?

 

[Håkon Bugge]

Der kan man se. Tradisjonell visdom har vært at "Karamell/krystallmalt gir generelt dypere farge, fyldigere smak og bedre skumfasthet, og brukes i opptil 10 %." (fra Bryggselv), men det kan se ut som om dette er tull.

Den linken inneholdt bare slides, så jeg hoppa over den. Men her sies det samme: Positive and negative impacts of specialty malts on beer foam: a comparison of various cereal products for their foaming properties. - PubMed - NCBI og her snakker Charlie Bamforth - som det vises til i slideshowet - om det, også.

Slide "Foam and grain" sier:

Combe, et al. (2013)

• All grains: contain some degree of foam-negatives
• Crystal malts: particularly foam-negative!
• Black malt and roasted barley: foam-positives greatly outweighed foam-negatives

Denne Combe, et al., var nok veilderen, men artikkelen det refereres fra er Positive and negative impacts of specialty malts on beer foam: a comparison of various cereal products for their foaming properties, som under Abstract/Results sier:

Cereal products differ enormously in their foam?stabilizing capabilities. Heavily roasted grains, notably black malt and roast barley, do have superior foaming properties. However, certain specialty malts, notably crystal malts, display inferior foam performance. ​

 

[Finn Berger]

Slide "Foam and grain" sier:

Combe, et al. (2013)

• All grains: contain some degree of foam-negatives
• Crystal malts: particularly foam-negative!
• Black malt and roasted barley: foam-positives greatly outweighed foam-negatives

Denne Combe, et al., var nok veilderen, men artikkelen det refereres fra er Positive and negative impacts of specialty malts on beer foam: a comparison of various cereal products for their foaming properties, som under Abstract/Results sier:

Cereal products differ enormously in their foam?stabilizing capabilities. Heavily roasted grains, notably black malt and roast barley, do have superior foaming properties. However, certain specialty malts, notably crystal malts, display inferior foam performance. ​

Akkurat; det hele dreier seg altså egentlig om én studie - som Bamforth har vært involvert i. Han er jo ellers kjent som ekspert på skum - blei visst titulert "the Pope of Foam" i forbindelse med et foredrag han holdt i Tyskland i sin tid. Jeg har prøvd å finne noe mer, men uten hell.

 

[Finn Berger]

Har du tips til type gjær jeg kan prøve?

us-05 tørrgjær. Lager reint og fint øl, og tåler litt mishandling,også.

 

[Håkon Bugge]

Akkurat; det hele dreier seg altså egentlig om én studie - som Bamforth har vært involvert i. Han er jo ellers kjent som ekspert på skum - blei visst titulert "the Pope of Foam" i forbindelse med et foredrag han holdt i Tyskland i sin tid. Jeg har prøvd å finne noe mer, men uten hell.

La ikke merke til at Bamforth var medforfatter. Men jeg har nok da stor faglig tyngde når jeg endret oppskriften på min Tørre Stout for å få den mer skumfast [farlig sagt; Dommerne har ikke talt ennå ].

 

[JEG]

Laget en starter for... tja... ca to uker siden. Er ca 1,5 - 2 l i en 5 l koble som har stått i kjøleskap siden, da jeg avlyste bryggedagen. Er dette noe å ta vare på? Gjæren er WLP007 (høstet fra starter).

 

[YngveKL]

Laget en starter for... tja... ca to uker siden. Er ca 1,5 - 2 l i en 5 l koble som har stått i kjøleskap siden, da jeg avlyste bryggedagen. Er dette noe å ta vare på? Gjæren er WLP007 (høstet fra starter).

Det går fint

 

[JEG]

Takk! Så for meg stor infeksjonsfare med så mye "headspace".

 

[Finn Berger]

Takk! Så for meg stor infeksjonsfare med så mye "headspace".

Går ut fra at du snakker om en starter som har gått, og ikke vørter med gjær i?

 

[YngveKL]

Sett en

Går ut fra at du snakker om en starter som har gått, og ikke vørter med gjær i?

Det var sånn jeg leste det i hvertfall

 

[Finn Berger]

Sett en

Det var sånn jeg leste det i hvertfall

Jeg også - det bare slo meg brått at det kunne tolkes annerledes, også.

 

[Mc.]

"flatt" øl som er godt karbonert.
Jeg har 2 Cornelius fat som stod på 1.2 bars trykk i kegeratoren et par uker. Det ene som var en skoddehav klone ble litt overkarbonert. Det ble mye skum i glasset. Det andre fatet var en belgisk sterk sak på ca 9%. Fg på denne er 1019.
Det ligner litt på en dobbelbock i type. Søt og tjukk munnfølelse. Men dette ølet virker helt flatt og jeg ser ingen bobler som stiger opp. Jeg har byttet om på gassventiler og tappet ut trykket i headspace for så å sette på trykk bare for å høre at det kommer gass inn.
Er dette normalt kanskje for et øl som er såpass "tykt" og søtt?
Kanskje jeg skal servere det varmt i likørglass?
Skal jeg kanskje tilsette brett for å få det tynnere?

 

[Kalvatn]

"flatt" øl som er godt karbonert.
Jeg har 2 Cornelius fat som stod på 1.2 bars trykk i kegeratoren et par uker. Det ene som var en skoddehav klone ble litt overkarbonert. Det ble mye skum i glasset. Det andre fatet var en belgisk sterk sak på ca 9%. Fg på denne er 1019.
Det ligner litt på en dobbelbock i type. Søt og tjukk munnfølelse. Men dette ølet virker helt flatt og jeg ser ingen bobler som stiger opp. Jeg har byttet om på gassventiler og tappet ut trykket i headspace for så å sette på trykk bare for å høre at det kommer gass inn.
Er dette normalt kanskje for et øl som er såpass "tykt" og søtt?
Kanskje jeg skal servere det varmt i likørglass?
Skal jeg kanskje tilsette brett for å få det tynnere?

Har inntrykk av at øl med høgare viskositet tek lengre tid å karbonere. Eller så er det at det må ha meir co2 i seg for at karboneringa skal opplevest «rett»
Eller kanskje begge deler?
Hadde eit ingefærøl engong som eg ettersøta med ganske mykje sukker, sto på 2.5 bar /4gr i 5 dager før det begynte å bli greit karbonert..

 

[YngveKL]

"flatt" øl som er godt karbonert.
Jeg har 2 Cornelius fat som stod på 1.2 bars trykk i kegeratoren et par uker. Det ene som var en skoddehav klone ble litt overkarbonert. Det ble mye skum i glasset. Det andre fatet var en belgisk sterk sak på ca 9%. Fg på denne er 1019.
Det ligner litt på en dobbelbock i type. Søt og tjukk munnfølelse. Men dette ølet virker helt flatt og jeg ser ingen bobler som stiger opp. Jeg har byttet om på gassventiler og tappet ut trykket i headspace for så å sette på trykk bare for å høre at det kommer gass inn.
Er dette normalt kanskje for et øl som er såpass "tykt" og søtt?
Kanskje jeg skal servere det varmt i likørglass?
Skal jeg kanskje tilsette brett for å få det tynnere?

Juleølet jeg lagde, på 10,2%, tok også mye lengre tid å få karbonert. Det var dog på den naturlige måten...

 

[JEG]

Går ut fra at du snakker om en starter som har gått, og ikke vørter med gjær i?

Utgjæret starter, ja .

 

[Mc.]

Juleølet jeg lagde, på 10,2%, tok også mye lengre tid å få karbonert. Det var dog på den naturlige måten...

Får prøve høyere trykk da. Koble av det andre fatet og sette opp trykket til 2.5 bar kanskje?

 

[Kalvatn]

Får prøve høyere trykk da. Koble av det andre fatet og sette opp trykket til 2.5 bar kanskje?

Det skal no bli karbonert til slutt Men smak ofte om du kjører opp trykk, plutselig står du der med ett fullt glas med skum

 

[Holmentoppen]

Får prøve høyere trykk da. Koble av det andre fatet og sette opp trykket til 2.5 bar kanskje?

Kan nok stå med 2,5 bar et døgn eller to, men bare ikke glem det. Da blir det ekstremt overkarbonert. Belgiske sterke øl kan godt ha litt futt. Jeg pleier å karbonere dem naturlig.

 

[Steinar Huneide]

Denne funker fint for meg. Tar jo evig lang tid om keg'en skal stå på serveringstrykk. Karbonerer i boda hvor det er cirka 10 grader, så to døgn ved 30 psi blir ganske passelig når det er temperert seg i kegeratoren.
Vis vedlegget

 

[Mc.]

Kan nok stå med 2,5 bar et døgn eller to, men bare ikke glem det. Da blir det ekstremt overkarbonert. Belgiske sterke øl kan godt ha litt futt. Jeg pleier å karbonere dem naturlig.

Satte det på 2 bar. Får prøvesmake ofte.