Tråden for dumme spørsmål.

[RayOlav]

Brygget en IPA løst basert på Vestkyst oppskriften for fem dager siden. Tok en SG måling i dag, og den er allerede nede på 1.010. Gjæren er WLP013, og trodde ikke den gjæret såpass ut. OG var 1.066, mesket på 64°C.

Forrige batch i karet var en belgisk dobbel, gjæret med WLP530.

Bør jeg være bekymret? Blir jo en litt tørrere IPA enn planlagt.

 

[erikraude]

Brygget en IPA løst basert på Vestkyst oppskriften for fem dager siden. Tok en SG måling i dag, og den er allerede nede på 1.010. Gjæren er WLP013, og trodde ikke den gjæret såpass ut. OG var 1.066, mesket på 64°C.

Forrige batch i karet var en belgisk dobbel, gjæret med WLP530.

Bør jeg være bekymret? Blir jo en litt tørrere IPA enn planlagt.

Kanskje det blir en belgisk ipa? Det kan jo være godt. Ellers syns jeg vel 013 har gjæra rimelig godt ut når jeg har brukt den, så jeg ville nok ikke vært så overraska over å nærme meg 1,010 hvis jeg hadde meska lavt.

 

[Finn Berger]

Brygget en IPA løst basert på Vestkyst oppskriften for fem dager siden. Tok en SG måling i dag, og den er allerede nede på 1.010. Gjæren er WLP013, og trodde ikke den gjæret såpass ut. OG var 1.066, mesket på 64°C.

Forrige batch i karet var en belgisk dobbel, gjæret med WLP530.

Bør jeg være bekymret? Blir jo en litt tørrere IPA enn planlagt.

Vestkyst er basert på Wyeast 1318, som gjærer mye dårligere ut enn wlp013. Jeg har brukt 013 mye, og den gir et ganske tørt øl. Nå er du på 84%, og det er ikke helt urimelig. Når du meska på 64 grader er det vel omtrent det jeg ville forventa av den gjæren. (Whitelabs oppgir 69-75% utgjæring, og det er som vanlig bare tull. 530 er ikke en diastaticus, så uansett tror jeg ikke du ha noe å frykte.)

Jeg har brukt 013 i Vestkystoppskrifta sjøl. Det blir ganske tørt og bittert, og egentlig ganske annerledes enn original Vestkyst - men det blir jo ikke vondt.

 

[Steinar Huneide]

Hva bruker du de ulike til? Har bare brukt Skare av disse.

Det var skrevet med et lite glimt i øyet det da. Men de er forskjellige ja, og kan brukes til det meste der ikke gjæra spiller hovedrolla. Skare er tipp-topp i alt som er humlet amerikansk. Engelske humler, så foretrekker jeg Lida. Begge fungerer også godt i mørkere øl, hvor Lida demper bitterheten og humla mer enn Skare og Saure. Saure produserer veldig gode råøl.

 

[Roadrune]

Hva gjør folk mot slutten av koketiden uavhengig av oppskrift egentlig?

Jeg har fått inntrykk av at det er viktig å kjøle ned så raskt som mulig, så min fremgangsmåte har vært en halv Whirlfloc pr 25l 15 min før flameout og så kjøling umiddelbart.
På mitt første brygg brukte jeg spiralkkøler og ting så rimelig greit ut, mens på mine neste to med motstrømskjøler ble det mye proteinklumper (?) i gjæringskaret som jeg mistenker ikke hadde havnet det om jeg hadde kjørt whirlpool og/eller ventet litt etter flamout.

Hva gjør dere?

 

[Jørgen O]

Hva gjør folk mot slutten av koketiden uavhengig av oppskrift egentlig?

Jeg har fått inntrykk av at det er viktig å kjøle ned så raskt som mulig, så min fremgangsmåte har vært en halv Whirlfloc pr 25l 15 min før flameout og så kjøling umiddelbart.
På mitt første brygg brukte jeg spiralkkøler og ting så rimelig greit ut, mens på mine neste to med motstrømskjøler ble det mye proteinklumper (?) i gjæringskaret som jeg mistenker ikke hadde havnet det om jeg hadde kjørt whirlpool og/eller ventet litt etter flamout.

Hva gjør dere?

Jeg bruker også Whirlfloc/Protafloc, ca 1/3 på en 25 liters batch. Forresten, selv om jeg ikke kan referere til eksakt kilde nå, har jeg hørt fra kredible kilder på podcast at det skal være mer effektivt å tilsette på 5 minutter enn 15.

Jeg kjøler med med spiralkjøler og stopper eventuelt for hopstand underveis. Når vørteren er kjølt ned, lar jeg den stå (med lokk) en halvtimes tid for bunnfelling, slik at jeg får klarest mulig vørter over i gjæringskaret.

 

[Holmentoppen]

Hva gjør folk mot slutten av koketiden uavhengig av oppskrift egentlig?

Jeg har fått inntrykk av at det er viktig å kjøle ned så raskt som mulig, så min fremgangsmåte har vært en halv Whirlfloc pr 25l 15 min før flameout og så kjøling umiddelbart.
På mitt første brygg brukte jeg spiralkkøler og ting så rimelig greit ut, mens på mine neste to med motstrømskjøler ble det mye proteinklumper (?) i gjæringskaret som jeg mistenker ikke hadde havnet det om jeg hadde kjørt whirlpool og/eller ventet litt etter flamout.

Hva gjør dere?

Jeg gønner på med rask overføring til gjæringskar via motstrømskjøler. Protaflocen er veldig effektiv. Tapper av den første 1,5 literen på brusflaske – og det fanger opp nesten all coldbreak-gugga.

 

[Steinar Huneide]

Når jeg pitcher gjær nå, tar jeg litt ekstra og bare strør i gjæringstanken heller enn å rehydrere. Hvis jeg venter med å tilsette gjæra til alt er tappa, så er det ganske mye skum.. Siste gangene har jeg derfor strødd i gjæra i mens jeg tapper med vørterlufter over i gjæringstanken. Er dette unødvendig stressende for gjæra tror dere? Nå brukte jeg 150 gram US-05 til 70 liter med OG 1.075. Kalkulatoren i Brewfather sier 11 pakker uten rehydrering, altså drøyt 125 gram.

 

[Finn Berger]

Når jeg pitcher gjær nå, tar jeg litt ekstra og bare strør i gjæringstanken heller enn å rehydrere. Hvis jeg venter med å tilsette gjæra til alt er tappa, så er det ganske mye skum.. Siste gangene har jeg derfor strødd i gjæra i mens jeg tapper med vørterlufter over i gjæringstanken. Er dette unødvendig stressende for gjæra tror dere? Nå brukte jeg 150 gram US-05 til 70 liter med OG 1.075. Kalkulatoren i Brewfather sier 11 pakker uten rehydrering, altså drøyt 125 gram.

Det går helt fint, i følge Fermentis: https://fermentis.com/wp-content/uploads/2019/10/Brochure_Tips_and_Tricks_BAT_BD.pdf Du må skrolle et godt stykke ned, så finner du en fin illustrasjon som viser akkurat det du gjør.

 

[MonoBryggeriet]

Brygget en pils i dag som endte på OG1049. 2 timer etter pitch av WLP833 er den godt i gang! Det har jeg ikke opplevd før, og i hvert fall ikke med en lagergjær. WLP833 pleier hos meg å gi utslag i gjærlåsen etter rundt 12 timer …

 

[erikraude]

Brygget en pils i dag som endte på OG1049. 2 timer etter pitch av WLP833 er den godt i gang! Det har jeg ikke opplevd før, og i hvert fall ikke med en lagergjær. WLP833 pleier hos meg å gi utslag i gjærlåsen etter rundt 12 timer …

Gjær fra starter? Kjapt uansett.

 

[MonoBryggeriet]

Gjær fra starter? Kjapt uansett.

Fra starter ja. Stått i kjøleskap i 4 dager. Har en slik PLAATO som teller bobler, og den viser allerede nå normal stormgjæring (etter 3 timer). Hadde temp på 10 grader, men senket den nå til 9. Blir egentlig bekymret …

 

[erikraude]

Fra starter ja. Stått i kjøleskap i 4 dager. Har en slik PLAATO som teller bobler, og den viser allerede nå normal stormgjæring (etter 3 timer). Hadde temp på 10 grader, men senket den nå til 9. Blir egentlig bekymret …

Ja, det var da voldsomt.

 

[Finn Berger]

Fra starter ja. Stått i kjøleskap i 4 dager. Har en slik PLAATO som teller bobler, og den viser allerede nå normal stormgjæring (etter 3 timer). Hadde temp på 10 grader, men senket den nå til 9. Blir egentlig bekymret …

Det kan være et symptom på at gjæren ikke har hatt energilagre, slik at den har vært tvunget til å gå løs på sukkeret med en gang for å skaffe seg energi. Normalt vil jo gjæren bruke glykogenlageret som energikilde når den jobber med å syntetisere/bygge lagre av steroler og lipider, som er det første den gjør.

Men det virker vel ikke veldig sannsynlig når det er gjær fra en fire dager gammel starter - med mindre den blei stående lenge etter at den var ferdig før den blei kjølt ned. Og det virker ikke sånn ut fra det du sier. Gjæren din vil vel snarere ha gode lagre av steroler og lipider, så kanskje den har gjort seg fort ferdig med den jobben. Den kan jo ikke gjøre mer enn å fylle lagene.

Tre timer på å komme opp i full aktivitet virker ganske ekstremt, særlig for lagergjær på 10 grader - og interessant. Skulle gjerne hatt forklaringen.

 

[MonoBryggeriet]

Det kan være et symptom på at gjæren ikke har hatt energilagre, slik at den har vært tvunget til å gå løs på sukkeret med en gang for å skaffe seg energi. Normalt vil jo gjæren bruke glykogenlageret som energikilde når den jobber med å syntetisere/bygge lagre av steroler og lipider, som er det første den gjør.

Men det virker vel ikke veldig sannsynlig når det er gjær fra en fire dager gammel starter - med mindre den blei stående lenge etter at den var ferdig før den blei kjølt ned. Og det virker ikke sånn ut fra det du sier. Gjæren din vil vel snarere ha gode lagre av steroler og lipider, så kanskje den har gjort seg fort ferdig med den jobben. Den kan jo ikke gjøre mer enn å fylle lagene.

Tre timer på å komme opp i full aktivitet virker ganske ekstremt, særlig for lagergjær på 10 grader - og interessant. Skulle gjerne hatt forklaringen.

Vi hadde en diskusjon om når ta starteren på en annen tråd her. På denne fulgte jeg nøye med og stoppet røreren innimellom for å se om den begynte å klarne fra toppen. Når den gjorde det (etter 16,5) timer gikk den i kjøleskapet. Den har imidlertid respondert på 9 grader, og nå er alt på normalen …

 

[MonoBryggeriet]

Vi hadde en diskusjon om når ta starteren på en annen tråd her. På denne fulgte jeg nøye med og stoppet røreren innimellom for å se om den begynte å klarne fra toppen. Når den gjorde det (etter 16,5) timer gikk den i kjøleskapet. Den har imidlertid respondert på 9 grader, og nå er alt på normalen …

Kan legge til at den ble pitchet i vørt på ca.13 grader, og at starteren da også hadde stått i gjæringsskapet sammen med gjæringskaret noen timer.

 

[Finn Berger]

Vi hadde en diskusjon om når ta starteren på en annen tråd her. På denne fulgte jeg nøye med og stoppet røreren innimellom for å se om den begynte å klarne fra toppen. Når den gjorde det (etter 16,5) timer gikk den i kjøleskapet. Den har imidlertid respondert på 9 grader, og nå er alt på normalen …

Da virker den rimelige forklaringen å være at du har klart å gi gjæren den best mulige oppveksten, sånn at den egentlig ikke hadde behov for mer enn en kort justeringsperiode før den gikk i gang med det store ete- og formeringsgildet.

 

[erikraude]

Kan legge til at den ble pitchet i vørt på ca.13 grader, og at starteren da også hadde stått i gjæringsskapet sammen med gjæringskaret noen timer.

Husk å holde oss oppdatert på åssen den gjærer ut og gjæringsforløpet generelt.

 

[Chris Angvik]

Et lite spørsmål om tvangsarbonering;

Leser flere plasser om hurtig tvangskarbonering med "rulling" av fatet, da gjerne på høyere trykk, typisk 2-3 bar, i 5 min. Dette har jeg testa, og hver gang opplevd overkabonert øl.

Så har man den "riktige" metoden ved å sette på "riktig" trykk med en gang, typisk 1 bar-ish, for så å vente 1-2 uker på ferdig karbonert øl.

Kunne man kjappere fått ferdig karbonert øl med samme rullemetode, men da på "riktig" trykk? Er det noe ulemper med rullemetoden?

 

[Steinar Huneide]

Kunne man kjappere fått ferdig karbonert øl med samme rullemetode, men da på "riktig" trykk? Er det noe ulemper med rullemetoden?

Du får sikkert raskere oksidert øl hvis fatet ikke er purget ordentlig. For å speede opp så rugger jeg på fatet med 2 bar trykk til jeg ikke hører at det siver gass inn lenger. Når ølet da er temperert og holder 20 grader som det ofte gjør ved tapping så blir det omtrent rett når det kjøles ned.