Tråden for dumme spørsmål.

Absolutt lett å implisere i bryggeverden :) Livet er som en løk, det er alltid et nytt lag, og det er jo egentlig en veldig positiv tanke, men samtidig så er det litt vemodig å føle at man alltid rykker tilbake til start, spesielt når man ikke mottar 2000 monopolpenger :D

Men om vi holder oss innafor hjemmebryggerfaget så blir belønninga gjerne litt bedre øl, i det minste.
 
Litt om ulike måter å lagre gjær på, inkludert frysing: Maintaining A Healthy Yeast Bank Long Term

Det du kan lese ut av den artikkelen, er at du kan hive røret rett i en 1-liters starter - og da kan du sikkert like gjerne hive det i en tre-liter.
Fin artikkel :) Har googlet litt på morraskvisten her, så selv om det er fryktelig enkelt å bare klippe opp tørrgjær-posen og dumpe i karet heller jeg stadig mer mot å bli en av dem som duller med gjæra. Bryggedagen har også blitt enklere etter at jeg byttet oppsett (mindre rengjøring), så da kan jeg vel legge inn et nytt element. Dessuten så er det jo ingen operasjon som krever at man låser seg inn på bryggerommet i 5timer, men noe man kan gjøre på kjøkkenbenken.
 
Målte min batch med Vinter nå, den har gått fra OG 1.073 til 1.018 ila. 13 dager. Utfra bobling i gjærlås var den nok nesten der allerede etter 3-4 døgn. Jeg brukte kun én 3 mnd gammel pakke WLP007 i 11 liter vørter. Kanskje i grenseland lav pitch-rate, men utenom litt lang lag-time virker det å ha gått bra - kjente ingen usmaker i hydrometerprøve og jeg er fornøyd med 74-75 % utgjæring. Flasker i morgen da.
Jeg ga opp etter 20 dager, da var den 1.020, så den er kaldkræsjet og står til karbonering nå.
 
Fin artikkel :) Har googlet litt på morraskvisten her, så selv om det er fryktelig enkelt å bare klippe opp tørrgjær-posen og dumpe i karet heller jeg stadig mer mot å bli en av dem som duller med gjæra. Bryggedagen har også blitt enklere etter at jeg byttet oppsett (mindre rengjøring), så da kan jeg vel legge inn et nytt element. Dessuten så er det jo ingen operasjon som krever at man låser seg inn på bryggerommet i 5timer, men noe man kan gjøre på kjøkkenbenken.

Det er en stor fordel å ikke være begrensa til tørrgjær, siden det er så mye mer å velge blant om du utvider virksomheta til å omfatte ferskgjær, også. Og da mp du nesten gå inn i det å lage startere, og det å oppbevare gjæren.

Men når det er sagt, så har både kvaliteten og tilbudet på tørrgjær blitt mye bedre. (Jeg holder meg til Fermentis og Lallemand; da veit jeg at det er bra saker.) Jeg har ingen skrupler med å bruke tørrgjær; det blir egentlig på samme måten som med ferskgjær. Nyinnkjøpt gjær kan jeg som regel bruke direkte, og så høster og gjenbruker jeg - om ølet er av en type som tillater det. (Jeg bruker så langt mulig ferskgjær fra Imperial, som gir meg 200 milliarder celler, og da trenger jeg som oftest ikke å sette noen starter. Og så bruker jeg gjerne to poser tørrgjær.)

Jeg må nesten tro på alle de profesjonelle bryggerne som sier at gjæren er best etter å ha vært i bruk et par ganger, og bare det er en grunn til å gjenbruke den. (Å sette en starter er forresten ingen vei rundt det der med å bruke gjæren en gang først før den er på sitt beste. Startere gjelds ikke:(.)
 
Det er en stor fordel å ikke være begrensa til tørrgjær, siden det er så mye mer å velge blant om du utvider virksomheta til å omfatte ferskgjær, også. Og da mp du nesten gå inn i det å lage startere, og det å oppbevare gjæren.

Men når det er sagt, så har både kvaliteten og tilbudet på tørrgjær blitt mye bedre. (Jeg holder meg til Fermentis og Lallemand; da veit jeg at det er bra saker.) Jeg har ingen skrupler med å bruke tørrgjær; det blir egentlig på samme måten som med ferskgjær. Nyinnkjøpt gjær kan jeg som regel bruke direkte, og så høster og gjenbruker jeg - om ølet er av en type som tillater det. (Jeg bruker så langt mulig ferskgjær fra Imperial, som gir meg 200 milliarder celler, og da trenger jeg som oftest ikke å sette noen starter. Og så bruker jeg gjerne to poser tørrgjær.)

Jeg må nesten tro på alle de profesjonelle bryggerne som sier at gjæren er best etter å ha vært i bruk et par ganger, og bare det er en grunn til å gjenbruke den. (Å sette en starter er forresten ingen vei rundt det der med å bruke gjæren en gang først før den er på sitt beste. Startere gjelds ikke:(.)

Har sikker vært diskutert opp og ned før, men hvor mange billioner celler er det egentlig i de tørrgjærposene? Har altid tenk 200 b og det har da funka med 1 eller 2 poser på 10 -15 liter litt avhengig av styrke.
Har brukt mr. Malty, men nå som den ikke funka i Safari tok jeg en titt på Brewer's Fried kalkisen og den sier kun 100 billioner og et kjapt søk på nettet ga meg kun 6 billioner per gram :eek:(bruker stort sett fermentis), men fermentis selv sier jo at det holder me 50 -80 gram per hektoliter tror jeg det var..
 
Min egen "tommelfingerregel" er at det i snitt er 10 mrd celler per gram. Orker ikke mer styr enn det med tørrgjær. :)

Edit: og du forveksler billioner og milliarder
Billions = milliarder
Trillions = billioner
;)
 
Har sikker vært diskutert opp og ned før, men hvor mange billioner celler er det egentlig i de tørrgjærposene? Har altid tenk 200 b og det har da funka med 1 eller 2 poser på 10 -15 liter litt avhengig av styrke.
Har brukt mr. Malty, men nå som den ikke funka i Safari tok jeg en titt på Brewer's Fried kalkisen og den sier kun 100 billioner og et kjapt søk på nettet ga meg kun 6 billioner per gram :eek:(bruker stort sett fermentis), men fermentis selv sier jo at det holder me 50 -80 gram per hektoliter tror jeg det var..

Det er det visst ingen som veit. Det er litt besynderlig; det skulle ikke være vanskelig å telle - og i hvert fall ikke for produsentene som helt sikkert har all verdens labutstyr. Ferskgjærprodusentene gir jo nokså nøyaktige anslag (skjønt jeg stoler stort sett bare på Imperial, som visstnok har vist seg å ligge i overkant), og jeg skjønner ikke hvorfor ikke tørrgjærprodusentene kan gjøre det, også.

Det blei jo sagt tidligere, i alle fall, at det antakelig var så mye som 200 milliarder celler i en pose på 11 gram. Nå vil det med nødvendighet måtte variere en god del, siden det er ganske stor forskjell på hvor store cellene til de ulike gjærtypene er, men det spiller ikke så stor rolle; vi kan kanskje gå ut fra at det i praksis er bortimot dobbelt så mye gjær som vi tror.

Antakelig vil det som regel funke helt fint med bare en pose i et vanlig ale-brygg med ikke alt for høy OG. Men her er det fryktelig mye som er usikkert, og jeg veit ikke om jeg gidder ta sjansen:).
 
Antakelig vil det som regel funke helt fint med bare en pose i et vanlig ale-brygg med ikke alt for høy OG. Men her er det fryktelig mye som er usikkert, og jeg veit ikke om jeg gidder ta sjansen:).

Så hvor mye bruker du da? Ser ingen grunn til å gå bort i fra praksisen min når det gir bra resultat, bruker i grunn nesten bare US-05 og BE-134 av tørrgjær og de gjærer raskt ut uten usmaker så vidt jeg kan bedømme
 
I datablad loves det ofte over 6mrd celler pr gram som gir totalt 66mrd celler på en pakke. Jeg regner med at det er 100-110mrd celler når den ikke er alt for gammel. Skulle det vært 200mrd celler tror jeg de hadde lovet mer en 66mrd celler for å være bedre enn konkurrentene.
 
"Our documentation is giving our guaranty. The average contain of a sachet of US05 at packaging is 150 billion of viable cells."

Det var svaret en på homebrewtalk fikk fra fermentis. Såvidt jeg forstår har både Sean Terrill og Jamil Zainasheff telt og de kom begge frem til 200 mrd i en 11,5 grams pakke. Men ingen vet hvordan de pakkene er oppbevart og fermentis vil vel gjerne både være ærlig og samtidig redde rompa si med å love minimum 66 mrd dagen før datoen utløper.
 
Det var svaret en på homebrewtalk fikk fra fermentis. Såvidt jeg forstår har både Sean Terrill og Jamil Zainasheff telt og de kom begge frem til 200 mrd i en 11,5 grams pakke. Men ingen vet hvordan de pakkene er oppbevart og fermentis vil vel gjerne både være ærlig og samtidig redde romoa si med å love minimum 66 mrd dagen før datoen utløper.

Litt som med blottere altså, de pleier jo også å ligge et sted mellom 60 og 200 µg
 
Sist redigert:
Så hvor mye bruker du da? Ser ingen grunn til å gå bort i fra praksisen min når det gir bra resultat, bruker i grunn nesten bare US-05 og BE-134 av tørrgjær og de gjærer raskt ut uten usmaker så vidt jeg kan bedømme

Jeg brukte ei pakke BE-256 på hver av de to saisonene jeg brygga i vår, og sjøl om jeg ikke nådde helt opp i OM (5.plass), så synes jeg de blei skikkelig gode. Og de oppførte seg ikke noe annerledes enn wlp 565 og 566 har gjort, og da har jeg gjerne brukt rikelig.

Brukte også bare ei pakke 04 på et brygg nylig, og det gikk også helt greit.

Men har jeg to pakker, så bruker jeg nok helst det. Til lager setter jeg starter.
 
På tide å poste et dumt spørsmål:

Jeg fikk overta en CO2-tank (vanlig type) for ei stund sida, og det var ikke så mye igjen på den. Jeg bruker den kun i forbindelse med overføring til blandekar, og ved flasking, og det er ikke så mye som går med hver gang. Jeg har i grunnen ikke sett nåla flytte seg. Men så kom jeg ved et uhell til å slippe ut en del, og nå står nåla nesten på det røde feltet.

Hvor lenge kan jeg fortsette å bruke den til det jeg bruker den til, tro? Kjipt å plutselig gå tom, og jeg bor ikke akkurat vegg i vegg med nærmeste fyllestasjon.
 
På tide å poste et dumt spørsmål:

Jeg fikk overta en CO2-tank (vanlig type) for ei stund sida, og det var ikke så mye igjen på den. Jeg bruker den kun i forbindelse med overføring til blandekar, og ved flasking, og det er ikke så mye som går med hver gang. Jeg har i grunnen ikke sett nåla flytte seg. Men så kom jeg ved et uhell til å slippe ut en del, og nå står nåla nesten på det røde feltet.

Hvor lenge kan jeg fortsette å bruke den til det jeg bruker den til, tro? Kjipt å plutselig gå tom, og jeg bor ikke akkurat vegg i vegg med nærmeste fyllestasjon.
Da er den på det aller nærmeste tom, dessverre :(

PS: Hvordan flasker du? :)
 
Da er den på det aller nærmeste tom, dessverre :(

PS: Hvordan flasker du? :)

Jeg fyller blandekaret (speidelkaret på bildet) helt til randen med starsan, og så driver jeg det ut med CO2. Så heller jeg speise oppi blandekaret, kopler sammen gjæringskar og blandekar som på bildet, og overfører. Når jeg tapper, kopler jeg CO2 på blandekaret, og så flasker jeg på vanlig måte, med en tappestav - "under iakttagande av størsta møjliga försiktighet". Og så fyller jeg flaskene helt opp.

Jeg har begynt å bruke CO2 ganske nylig, så det er for tidlig å si noe om hvorvidt det blir bedre holdbarhet. Det er mulig jeg kjenner at aromaen på den siste NEIPAen er et lite hakk friskere, men den holdt seg faktisk helt fint tidligere, også.

Oksygenfri overføring.jpg
 
Jeg fyller blandekaret (speidelkaret på bildet) helt til randen med starsan, og så driver jeg det ut med CO2. Så heller jeg speise oppi blandekaret, kopler sammen gjæringskar og blandekar som på bildet, og overfører. Når jeg tapper, kopler jeg CO2 på blandekaret, og så flasker jeg på vanlig måte, med en tappestav - "under iakttagande av størsta møjliga försiktighet". Og så fyller jeg flaskene helt opp.

Jeg har begynt å bruke CO2 ganske nylig, så det er for tidlig å si noe om hvorvidt det blir bedre holdbarhet. Det er mulig jeg kjenner at aromaen på den siste NEIPAen er et lite hakk friskere, men den holdt seg faktisk helt fint tidligere, også.

Vis vedlegget 47203
Så du åpner opp blande karet igjen etter at du har drevet ut starsan blandingen? Får å ha oppi speisen mener jeg? Da "kaster" du vel vekk litt CO2 egentlig... Eller misforsto jeg, kanskje? :)
 
På tide å poste et dumt spørsmål:

Jeg fikk overta en CO2-tank (vanlig type) for ei stund sida, og det var ikke så mye igjen på den. Jeg bruker den kun i forbindelse med overføring til blandekar, og ved flasking, og det er ikke så mye som går med hver gang. Jeg har i grunnen ikke sett nåla flytte seg. Men så kom jeg ved et uhell til å slippe ut en del, og nå står nåla nesten på det røde feltet.

Hvor lenge kan jeg fortsette å bruke den til det jeg bruker den til, tro? Kjipt å plutselig gå tom, og jeg bor ikke akkurat vegg i vegg med nærmeste fyllestasjon.
Så lenge det er delvis flytende CO2 igjen holder trykket seg konstant rundt 57 bar ved 20 grader, når den begynner å droppe markant under dette uten at du har satt flasken kaldere vet du at det bare er gass-fase igjen. På min ventil starter det røde feltet på 30 bar, da er det under 10% igjen uansett om du har flasken i romtemperatur eller i kjøleskap.

Pga. denne faseovergangen og at trykket varierer mye med temperatur er det imidlertid mye enklere og mer nøyaktig å forholde seg til vekt - så når du har tømt flasken, vei den tom med ventil, så kan du etter fylling veie igjen og vite hvor mange gram CO2 du har igjen.

Jeg har nettopp gjort noe lignende med min Keg King Fermenter Junior, brukte CO2 til å sette i gang tappingen og etterfylle for å unngå oksygen i gjæringskaret. Koblet da rett fra øl ut til tappestav, siden jeg bruker å fordele sukkerlake i hver flaske for karbonering. Målte at jeg brukte rundt 50 gram av en sodastreamflaske til dette.
 
Tilbake
Topp