Tråden for dumme spørsmål.

Jeg trur Brunwater er en veldig fin problemløser. Mange her kjenner den vel, også - så det er alltids hjelp å få.

Jeg bruker både syremalt og laktol, men sida syremalt også har mjølkesyre som virkestoff, er det grenser for hvor mye du kan bruke av dem til sammen før mjølkesyra setter smak. Men når du har bløtt vann, er det mulig det ikke blir noe problem, sida du trenger mindre syre for å senke pH'en jo bløtere vannet er. (Bløtt norsk vann har liten bufferkapasitet, dvs. liten evne til å motstå effekten av alt som senker pH'en, som f.eks. malt.)

Fosforsyre kan være kjekt å ha. Bryggmann har: https://bryggmann.no/produkt/klarningsmiddel/fosforsyre-75-1l (Det står ikke om de sender, så vidt jeg kan se. Det gjorde Petit.)

Det er når du brygger lyst øl at du har behov for å senke pH'en, for det lyse maltet har mindre evne til å senke pH'en enn det mørke maltet - og særlig enn krystall-karamellmalt. Men at vannet har liten bufferkapasitet kan skape problemer når du brygger mørkt øl, fordi det mørke maltet da fort senker pH'en under den ønskede grensa - som attpåtil er litt høyere for mørke øl. Derfor vil du fort trenge noe som kan heve pH'en, også - men det får du på butikken: Natron, dvs. natriumklorid. (NB! Du kan ikke bruke bakepulver, sjøl om det også inneholder natriumklorid. Det har noe i tillegg som ødelegger effekten.) Noen vil si at du også kan bruke kalk, men det løser seg dårlig, og har liten effekt.

Noe å tenke på hvis du bruker natron, er at natrium'et har lignende effekt på smaken i ølet som kloridet i kalsiumklorid - og du vil ikke ha for mye av dem til sammen. Det vil fort kunne gi en ubehagelig mineralsk/metallisk smak. Så om du føler at du vil ha med kalsiumklorid av hensyn til smaken, men trenger natron for å heve pH'en, så bør du la natriumet i natronet erstatte (noe av) kloridet. Dermed minsker du også behovet for natron, sida kalsiumkloridet drar ph'en ned. (Dette kan fort bli komplisert, men kalkulatoren håndterer det for deg om du bare skrur litt på "saltknappene", dvs. mengdene. Setter du en mindre mengde kalsiumklorid, vil kalkulatoren vise at mengden natron også synker.)

Lyse øl har et idealområde fra 5,2 til 5,5, mens mørke øl har 5,4 til 5,6 - men om du bommer litt, har det ikke særlig merkbare virkninger, så heng deg ikke opp i dette. Det er heller ingen grunn til å få panikk om du bommer grovt i mesken, det er alltid tid nok til å justere. Jeg tar sjansen på å si at det er mot slutten av meskinga at det er viktigst at pH'en er "riktig", siden det da er snakk om å få konvertert de siste delene av stivelsen. Om enzymene ikke jobber optimalt fra starten av, kan de ta det igjen.
ja, takk, tror jeg starter med fosforsyre da, siden jeg stort sett lager lyst øl. Men skal først få løst hovedproblemet mitt. Tror det vil gå bra om jeg gjør det GF foreslo.
 
Hvorfor har ingen fortalt meg dette før:p;)!???

Men jeg har stadig angst for å åpne den flaska :). Rapport i kveld!
Rapport: Null skumming fra kald flaske:) Så der lærte jeg noe, ja!

Antakelig er den faktisk ikke ferdig karbonert, sjøl om den allerede har rikelig med kullsyre. Den får få stå noen dager til. Men den flaska jeg har åpna, smaker veldig godt, og skal nå få yte sitt bidrag til å gjenopprette balansen i Berger-systemet etter et litt i overkant inntak i går:). For ihuga Ponduslesere: Jeg har hatt en light-versjon av Ivars møte med Fanden på veggen - og velger altså samme løsning som ham :p .
 
Hadde dere tatt sjansen på å meske uten pose her, eller er det for risky.. :rolleyes:

Vis vedlegget 69142
Ja, de er vel gode, de der. Men jeg ville brukt pose om jeg hadde muligheten:). Det er fordi jeg rett og slett synes det er mer praktisk å kunne løfte ut masken i en enkel operasjon, og fordi jeg kan senke posen med malt nedi, sånn at jeg unngår støving helt, og sånn at jeg får samme effekt som ved "underletting". Det er også lett å unngå klumper (med min spesielle hemmelige teknikk:)).

Men jeg trur ikke posen gir deg noen fordeler når det gjelder å få klar vørter. Det avhenger av sirkuleringa, skjønt jeg er litt usikker. Jeg har nemlig funnet ut at falskbunnen til SSBrewtech-kjelen min, som har en silikonpakning som gjør at den slutter tett mot kjeleveggen, hjelper betraktelig der - sammenligna med vanlig falskbunn i en annen kjele. Men det har jo ikke noe med spørsmålet om pose vs ikke-pose å gjøre.
 
Det går fint å kun bruke falskbunn, men du har et stort hull mellom slange og falskbunn + knekk på slangen. Jeg ville derfor ikke brukt den før jeg hadde fixet dette.
Den der så jeg ikke:(. No way jeg ville ha meska med oppsettet på bildet.

Sånn skal det jo være: https://brewshop.no/produkt/utstyr/bryggeutstyr/falsk-bunn-30-cm-12-med-nippel

Prøvde å søke på bare nippelen, men fikk ikke noe treff. Men sjølsagt må en sånn være noe bryggeforretningene har?
 
Sist redigert:
Det er en igloo som kom med en slik IMG_5281.jpeg

og det har funket bra uten pose, men jeg syntes det var enklere og greiere å bare bruke en slange
også har jeg fått med mer av vørtern under bunnen slik
men da skal jeg altså høre på fornuft og ikke prøve meg på det uten pose før jeg har funnet noe genialt som tetter hullet og rundt slangen bedre
 
Det er en igloo som kom med en slik Vis vedlegget 69143

og det har funket bra uten pose, men jeg syntes det var enklere og greiere å bare bruke en slange
også har jeg fått med mer av vørtern under bunnen slik
men da skal jeg altså høre på fornuft og ikke prøve meg på det uten pose før jeg har funnet noe genialt som tetter hullet og rundt slangen bedre
Skjønner ikke helt hvorfor det blir enklere uten nippelen?

Vil du ha med mest mulig, kan du bare dytte inn en liten stuss (silikonslangebit) i nippeldelen på undersida. Men da blir det vanskelig å få helt rein vørter - om det skulle være noe poeng.

Hvorfor vil du egentlig kvitte deg med posen? For meg har den bare fordeler.
 
Jeg er rimelig sikker på at jeg nylig så Finn si noe om at en blanding av Pilsner og Munich er et godt pale malt substitutt. Jeg prøvde å søke etter dette, men fant bare noen gamle innlegg hvor en eller annen lærer på Hadeland sa at blanding av Pilsner og Munich blir noe helt annet enn pale malt,,, Hva er dagens konsensus om dette?
 
Sist redigert:
Jeg er rimelig sikker på at jeg nylig så Finn si noe om at en blanding av Pilsner og Munich er et godt pale malt substitutt. Jeg prøvde å søke etter dette, men fant bare noen gamle innlegg hvor en eller annen lærer på Hadeland sa at blanding av Pilsner og Munich blir noe helt annet enn pale malt,,, Hva er dagens konsensus om dette?
Her i Schizofrenia blir det sjelden snakk om konsensus. Begge oppfatningene har sin - noen ganger sine - tilhenger(e). Men jeg kan prøve:).

Det kommer vel litt an på om du snakker om pale malt, som vi ikke kunnet få tak i her på berget inntil nylig, eller pale ale malt. Jeg vil tru du kan jekke pils opp til pale - som det visst egentlig er veldig likt - med en liten mengde munich. Jeg har sikkert ment at det er ei grei løsning om du mangler pale ale malt, men har de to andre, også. Som substitutt er det nok det nærmeste du kommer.

Jeg brygga en pils på Maris Otter i fjor, og det var ikke uten videre lett å skille den fra de pilsene jeg brygger til vanlig, der jeg som regel bruker en del münchner eller wiener. Ut fra det trur jeg det er et greit råd å blande pilsner og münchner for å få noe som ligner pale ale - om du må.

Men det var en forskjell på MO-pilsen og de andre, og den var tydelig nok om du visste om det. Så det er ikke det samme.

Så nja - både jeg og han lærer'n har vel på en måte rett:).
 
Jeg økte trykket i går til 1,5 bar for å raskere få opp kullsyren +har stått i over 3 uker, men jeg synes det er noe flatt). Dette er en Ipa i kjøleskapet på 4-4 grader. Dersom jeg regulerer ned trykket til 1 bar og slipper ut litt CO2,vil jeg miste det som er absorbert i ølet? Eller er dette ikke noe p bry seg med? Er det da bedre å regulere ned trykket og fylle en øl, kanskje? Så utlignes trykket til det som er på fatet?
 
Dersom jeg regulerer ned trykket til 1 bar og slipper ut litt CO2,vil jeg miste det som er absorbert i ølet?
Nei, hvis ølet har stått på 1 bar i tre uker og 1,5 bar i noen timer vil det ikke merkes noe forskjell på ølet om du senker til 1 bar igjen.
 
Sist redigert:
Bake kjeks av brukt malt.

Har noen oppskrift på noe slik ? Har brygga Finn Berger`s clona av Kinn Julefred i kveld og tenkte lage kjeks av noe av malten.
 
Hiver meg rundt med årets sider på mandag men så begynte jeg å tenke. Kanskje jeg skulle prøvd cambden i stedet for å pasteurisere med kjele(på 80 grader). Er noen som har erfaring med bruk av cambden i ferskpresset eplejuice før tilsetting av gjær? Hvor lenge må juicen stå før det er trygt å introdusere gjær?

Tenkte å langtidslagre i kjeller over flere år.
Er det trygt å kun bruke cambden som pasteurisering for lange lagringstider?
 
Etter 7 år med fat klarte jeg å gjøre det k*kstykke å sette gass på ut-koblingen på fatet (fatet var trykksatt og utgangen på manifolden stengt) og dermed få øl inn i gasslangen...

Jeg er nå nødt å tømme hele fatskapet. Manifolden i fatskapet er også 7 år og av den gamle typen i messing. Det var en gang en 6-veis manifold, men 1 utgang sprakk for et par år siden, så jeg reduserte det til en 4-veis manifold.

Nå som deler av den har fått øl i seg må jeg uansett koble alt fra hverandre og da tror jeg rett å slett ikke at jeg gidder å koble opp igjen denne gamle manifolden i messing...

I det andre fatskapet har jeg en 4-veis manifold av ny type. Den har fungert ypperlig og har tilbakeslag i hver stengeventil. Denne er med 7mm nippel, fordi jeg har kjørt slangeklemmer. Det har fungert lekkasjefritt i alle år.

Men nå står jeg ovenfor noen valg.
Den enkle og rimeligste løsningen er å kjøpe en ny 4-veis manifold med 7mm nippel og bytte alle slangene i fatskapet som fikk tilbakeslag. Det løser fremtidig problem med både øl i gasslangene(om jeg skulle snuble i de 5 hjernecellene jeg har og gjenta dagens tabbe) og at den gamle manifolden i messing sprekker andre plasser. Ulempene med denne løsningen er at;
- Skal slanger byttes må alt ut pga slangeklemmer.
-Velger jeg å engang gå over til MFL og/eller John Guest/Duotight koblinger og evt inline regulatorer blir det mye ubrukelig utstyr og doble kostnader.

En enkel, men ikke fullt så billig løsning er å kjøpe samme 4-veis manifold men med MFL gjenger, John Guest/Duotight koblinger og nye slanger og ball locks. Det vil løse samme problemene som valget over, men også gjøre det enkelt å bytte slanger og koblinger uten å måtte ta alt ut av fatskapet. Ulempen er lik løsningen over.
-Ubrukelig utstyr og ekstra kostnader ved å bytte til inline regulatorer.

Siste løsning er selvsagt dyrest og mest komplisert og det er å gå rett på individuelle inline regulatorer og John Guest/Duotight koblinger med nye slanger og ball locks. Ulempen her er åpenlyst pris. Jeg har 2 fatskap med mulighet for 4 fat i hver.. Jeg ønsker heller ikke å koble alt dette uten noen form for å kunne stenge individuelle uttak og dermed må jeg enten fortsette å bruke manifold eller kjøpe nye John Guest/Duotight stengeventiler til 8 utganger...

Nå ble det litt lang tekst her, men tenkte å høre hva dere ville gjort :)
 
Tilbake
Topp