Praksisen er nevnt i den siste (?) ”How to Brew” av John Palmer. Om det har noe for seg er diskutabelt, men det skader neppe. Har vært oppe tidligere: https://forum.norbrygg.no/threads/overbygget-gjaer-holdbarhet.45043/post-588597
Som @Holmentoppen sier er dette noe Palmer gir råd om. Det skal gjøres når strateren er halvgått, uten at Palmer sier noe om hva han mener med det. Jeg har faktisk maila ham og spurt, og fikk et nokså svevende svar. Ca. 12 timer mente han kunne være passe.
Har selvsagt selvsagt 3. utgaven (av 4?), men ser at linken din omtaler nettopp det jeg lurte på - Så takker for den!
Hehe DRITBRA Berger, du er rå ! Det enkleste for deg ville kanskje vært en short-list med hvem du IKKE har har vært i kontakt med når det gjelder brygging. Uansett takk for at du alltid gjør meg litt klokere - ser at det står mer å lese om i tråden Holmentoppen linker til.
Takk for det
. Men jeg er absolutt ikke aleine om å ha fått god info fra produsenter og profeter til glede for oss alle her på forumet. Andre har vel vært vel så flinke. Men det er jo ikke verre enn å finne kontaktinformasjonen, og så sende et spørsmål. Det er ikke alltid vi får svar, men ofte er de vi spør, veldig hyggelige.
En liten oppdatering: Det var absolutt ingen forskjell i FG på de tre splittene. Tynn, normal og tørrgjær drysset i karet kom inn på nøyaktig samme FG: 1.014 – som er ganske vanlig i et mørkt münich basert øl her hos oss. Litt skuffende at den tynne starteren ikke utmerket seg på noen annen måte enn at den var mye tidligere utgjæret enn de to andre. På den annen side er det kanskje like greit at utgjæringen er forutsigbar.
Den rikelige mengden med nitrogen bidrar kanskje også til det. Jeg har tenkt tanken, ja. Det gjelder å være ekstra omhyggelig med reingjøring/desinfeksjon, og med beskyttelse mot sånt som henger rundt i lufta og kan lande i suppa om det er åpning for det.
.)
Fulgte den ikke poeng for poeng, men den var tilsynelatende ferdiggjæret en uke raskere enn de andre. Tror faktisk man kan klare seg med mindre DME i starterne, mindre gjær ved pitching – og kortere gjæringsforløp. Alt i alt peker det mot en sunnere kultur. Et annet pluss er mye mindre skum i starteren. På minussiden har vi startere med større volum – og en mulig større infeksjonsfare pga av alkoholfri formering.At den gjorde seg tidligere ferdig, kan kanskje være et godt tegn? Gjorde den unna de siste poengene kjappere? I så fall betyr vel det at den hadde mer livskraft igjen etter å ha spist hovedretten, sånn at den kunne rydde unna restene mer effektivt? (Ser for meg en slags gjærversjon av den tasmanske djevelen fra Snurre Sprett-tegnefilmene
TLDR. Summary?
Dette er vel ikke noe nytt, egentlig - dvs. det er vanlig kunnskap at det er store variasjoner i størrelsen på gjærcellene, og resten følger ganske logisk fra det. Men jeg har egentlig aldri tenkt over implikasjonene av det - og jeg har ikke lest noe om det andre steder, heller. (Skal sjekke Yeast for å se om det står noe der.) Så det er veldig fint å få det fram på denne måten, med tall på det, og framstillinga er veldig pedagogisk.
Er volumet på gjæra oppi lik? Det er jo ganske mye fribord i de pakkene, og jeg har aldri målt volumet på innholdet.
Chris White greier i Yeast (s.123) ut om hvor mange celler en kan regne med at det er i et visst volum slurry når man høster gjær, og da refererer han til volumet fast slurry i de rørene som Whitelabs brukte før. Og det var et fast volum, 14 milliliter.
. Og det varierer kraftig. White sier i Yeast (s.124), at "Most dry yeast contains about 7 billion to 20 billion cells per gram, depending on the cell size and other nonyeast material, ... ".
Det har vel kanskje bakgrunn i at det var vanlig i «gamle dager» at bryggere fortrinnsvis brygget ale, (og at ale gjær er likere i størrelse? Samt at brukere ville blitt forvirret av å oppgi mengde i «tilvarende mengde tørr biomassevekt», (hvis de skulle standardisert på biomasse - som tydeligvis er det enkleste), ELLER at man måtte ha tabeller for forskjellige gjærtyper, forskjellig mengde (antall) i hver pakke, samt ta hensyn til type øl, (OG, osv).Chris White greier i Yeast (s.123) ut om hvor mange celler en kan regne med at det er i et visst volum slurry når man høster gjær, og da refererer han til volumet fast slurry i de rørene som Whitelabs brukte før. Og det var et fast volum, 14 milliliter.
Når det gjelder tørrgjær, er jo vekta den samme, mens det sies klart at celletallet vil variere kraftig med gjærtype. Fermentis har vel f.eks. aldri sagt noe annet om celletallet i en pose enn at det overstiger et visst minimum, som da antakelig er langt under det faktiske tallet for de aller fleste gjærtypene. Så der råder ikke den samme forvirringa - bortsett fra at vi, som er vant til å tenke at pakka skal ha et bestemt antall celler, blir forvirra av ikke å få det tallet
Dette er virkelig ganske snålt. Åpenbart veit gjærprodusentene at celleatllet i et volum varierer med gjærtypen, f.eks. Wyeast: "Generally 40-60% yeast solids (in slurry) will correlate to 1.2 billion cells per mL. This will vary with the yeast strain." (https://wyeastlab.com/resource/professional-yeast-harvesting-repitching/)
Jeg har ikke noe grunnlag for å si at volumet gjær ikke varierer hos andre produsenter enn Whitelabs og Omega, men det virker rimelig å anta at det ikke gjør det, eller i alle fall at det ikke varierer så mye at det gir det samme antall celler for alle gjærtyper. Det ville jo ført til både over- og underpitching om vi baserte oss på at ei pakke inneholdt riktig mengde gjær for en batch. Og det veit så klart gjærprodusentene, som neppe har noen interesse av å gi oss gjærmengder som ikke er tilpassa behovet.
Kan forklaringa være at gjærprodusentene bare ikke tar sjansen på å forvirre oss?
Du er vel inne på det samme som Omega-folka der
.
Det kan godt ha gått greitt, men du må ta en prøve av den og måle SG for å vite.
