Tråden for dumme spørsmål.

Jeg spør i denne tråden siden dette er et dumt spørsmål siden det ikke gjelder øl en gang....

Noen som har prøvd å karbonere vin til 6 vol CO2 og har erfaring med hvor lang 3/16" slange en bør bruke før tappekran for å unngå skumkanon? :p
 
Synes det er smart - og særlig hvis du skal brygge øl opp mot 10%. (Ikke sikker på om jeg synes det er så smart, på den annen side:p.)
Har nå klart opp mot 14 med å riste :)
Du får trøste deg med det @1Morten at denne gangen er det trolig noe fornuftig du har kjøpt
og ikke noe som kommer i haugen "må bare ha, ble aldri brukt":)
Den haugen er voksende. Tor jeg må starte en slik laugdelingsgreie i Bergen.
 
Jeg veit ikke om det er noe stort poeng i å gjøre det eksperimentet. Høyst sannsynlig vil du ikke få noen merkbar forskjell. Om du får det, betyr det bare at det av en eller annen grunn gjorde en forskjell denne gangen - eller at det var en eller annen annen tilfeldig grunn.
Joa, men her vet du jo at jeg og du har litt ulik tilnærming, Finn. Jeg liker å erfare det andre har erfart. Jeg vet at jeg med min plasking sannsynligvis ikke har optimal mengde oksygen ift etablert standard. Jeg får godt øl (rent subjektivt), men ønsker å se hvor mye jeg kan forbedre. Og da liker jeg at det er basert på egen erfaring. Dette er helt analogt til våre respektive holdninger til Brulosophy-eksperimentene. ;-)

I batchen som står og putrer i gjæringsskapet nå, så er planen å splitte den i to ved flasking. En del får sukkerlake, den andre speise for karbonering.
Jeg har gjort lignende split batch-eksperimenter med rehydrering av tørrgjær, ulike typer gjær, tørrhumling, brewers clarex osv.

Det handler om moro med eksperimentering, men også egen erfaring for å ta valg for mine fremtidige brygg.
 
Sist redigert:
Påstanden om oksygen som gift står på s.98 i HtB. Det vises ikke til forskning, det står bare som en påstand. Det er jo mulig at det er fordi det er helt ukontroversielt.

Jeg leser for tiden George Fix sin bok "Principles of Brewing Science" fra 1999.
Der står det omtalt at det er vanlig å tilsette oksygen til gjæren før den pitches i vørteren.
Principles of Brewing Science skrev:
... When the wort is cool, oxygen is added to the wort or, more commonly these days, to the yeast, before the yeast is pitched. ...

Det står ikke noen henvisning til noen referanse. Altså også kun en påstand her også, men for det motsatte av hva Palmer påstår.
Hvem som har rett vet jeg ikke, men @Sarge har i alle fall rett:
Jeg liker å erfare det andre har erfart.
...
Det handler om moro med eksierimentering, men også egen erfaring for å ta valg for mine fremtidige brygg.
 
Du skal ha til White IPA/Skoddehav?

200 gr lys spraymalt/tørrmalt (DME) til en 2 liters starter. Rør ut malten i varmt vann, og topp opp til det blir 2 liter. Kok det et kvarter, og kjøl det ned til romtemperatur.

Du trenger en beholder på minst 4 liter. Det er en fordel om det er glass, så du kan se hva som foregår. Tilsett pakka med 530, og rist. Rist den seinere så ofte du kan. Poenget er å gi den oksygen jevnlig, så du må ikke ha en tett beholder, bare en som kan holdes skjermet mot forurensning.

Når den er ferdig gjæret, lar du den stå i ro til gjæren har bunnfelt seg. Så heller du av "ølet", og sitter igjen med rein gjær. Hell forsiktig, jeg tror ikke 530 danner noen veldig kompakt kake på bunnen, som en del andre gjærtyper gjør. (Husker ikke helt sikkert.)

530 er en gjær som du kan topphøste. Så gjør det når du har brygget ditt gående - om du tror du vil ha bruk for den innen rimelig tid.

Var tanken ja :)

Super forklaring, tusen takk!
Virker veldig spennende med fersk gjær egentlig, tror jeg må skaffe utstyr til det med tiden.
Kolbe, og muligens en magnetrører med tiden.
 
Var tanken ja :)

Super forklaring, tusen takk!
Virker veldig spennende med fersk gjær egentlig, tror jeg må skaffe utstyr til det med tiden.
Kolbe, og muligens en magnetrører med tiden.

Mer å velge i med fersk gjær, sjøl om det er blitt mye mer tørrgjær nå. Min erfaring er at gjær skal gjennom en starter før du bruker den - enten det er fersk eller tørr gjær. Da yter den bedre. Så egentlig er det starteren - og også det å bruke gjæren gjennom flere generasjoner - som er det viktige, ikke så mye forskjellen på tørrgjær og fersk gjær.
 
Hei
Ettersom dette er tråden for dumme spørsmål hiver jeg meg ut i det.

Har første batch brygget(Ink and dagger) tilsynelantende trygt over på fat. Under karboneringen(i kjøleskap på 10 PSI) er det jo eksepsjonelt vanskelig å ikke skulle smake en gang i blant. Fatpakka jeg har kjøpt inkluderer picnickran så det er denne som er i bruk nå.
Hva er vanlig å gjøre med krana etter en smaksprøve, fjerne den eller la den henge?

Ulemper jeg ser ved å la den henge er f.eks. at ved et plutselig brudd på slangen i f.eks. skjøtene vil jo all ølen forsvinne ut av fatet i tillegg til at co2-flaska og vil tømmes.

Ønsker jo derfor ikke å la den henge.

Men dersom den kobles fra, er det da noe jeg trenger å tenke på annet enn vask av slangen og krana? Det står jo da øl i stigerøret som jo ikke burde være noe problem, men burde jeg bry meg noe om det som eventuelt er i ball-locken? Jeg får jo uansett ikke gjort noe med denne nå.

Beklager det som sikkert er helt banale ting fra en fersking.
 
Joa, men her vet du jo at jeg og du har litt ulik tilnærming, Finn. Jeg liker å erfare det andre har erfart. Jeg vet at jeg med min plasking sannsynligvis ikke har optimal mengde oksygen ift etablert standard. Jeg får godt øl (rent subjektivt), men ønsker å se hvor mye jeg kan forbedre. Og da liker jeg at det er basert på egen erfaring. Dette er helt analogt til våre respektive holdninger til Brulosophy-eksperimentene. ;-)

I batchen som står og putrer i gjæringsskapet nå, så er planen å splitte den i to ved flasking. En del får sukkerlake, den andre speise for karbonering.
Jeg har gjort lignende split batch-eksperimenter med rehydrering av tørrgjær, ulike typer gjær, tørrhumling, brewers clarex osv.

Det handler om moro med eksperimentering, men også egen erfaring for å ta valg for mine fremtidige brygg.

Stemmer jo det; glemte det i farten. Og ære være all tiltakslyst:).
 
Satte en liten prøvebatch med cider idag. Aller billigste fra konsentrat, typ 11kr for 1,5L. Blandet inn 8 gram sukker per liter eplejuice for å opp OG litt, og delte opp noen få sure epler som «humle» og litt ekstra smak.

OG ble 1.050 blank. Aldri prøvd cider før, så jeg gleder meg til resultatet.
 
Satte en liten prøvebatch med cider idag. Aller billigste fra konsentrat, typ 11kr for 1,5L. Blandet inn 8 gram sukker per liter eplejuice for å opp OG litt, og delte opp noen få sure epler som «humle» og litt ekstra smak.

OG ble 1.050 blank. Aldri prøvd cider før, så jeg gleder meg til resultatet.
Var det konserveringsmidler i den da? :)
 
Hei
Ettersom dette er tråden for dumme spørsmål hiver jeg meg ut i det.

Har første batch brygget(Ink and dagger) tilsynelantende trygt over på fat. Under karboneringen(i kjøleskap på 10 PSI) er det jo eksepsjonelt vanskelig å ikke skulle smake en gang i blant. Fatpakka jeg har kjøpt inkluderer picnickran så det er denne som er i bruk nå.
Hva er vanlig å gjøre med krana etter en smaksprøve, fjerne den eller la den henge?

Ulemper jeg ser ved å la den henge er f.eks. at ved et plutselig brudd på slangen i f.eks. skjøtene vil jo all ølen forsvinne ut av fatet i tillegg til at co2-flaska og vil tømmes.
GG
Ønsker jo derfor ikke å la den henge.

Men dersom den kobles fra, er det da noe jeg trenger å tenke på annet enn vask av slangen og krana? Det står jo da øl i stigerøret som jo ikke burde være noe problem, men burde jeg bry meg noe om det som eventuelt er i ball-locken? Jeg får jo uansett ikke gjort noe med denne nå.

Beklager det som sikkert er helt banale ting fra en fersking.
Jeg har latt de henge over lenger tid. Gjerne til fatet er tomt. Det skal en del til for å få brudd på noe som står uten bevegelse. Det er også samme typer slanger og JG koblinger som benyttes i mer permanente keezere og kegeratorer, så jeg tror det skal gå helt fint.
Jeg pleier dog å tømme ut det første som kommer ut (det som har vært i slangen) om det er en stund (dager) siden jeg har brukt den.
 
Knerter gjæren.

Da må vi vel bare vente og se. Har dessverre kastet ut kartongene. Gjæret her i hus bruker anabole steroider, så jeg krysser fingrene. Satte som sagt bare en bitteliten testbatch uansett, så jeg spiller ikke akkurat tårer om det går dårlig.
 
Tilbake
Topp