Tråden for dumme spørsmål.

Mulig dette har blitt tatt opp tidligere, men klarte ikke finne noe.
Noen som har gjæret mjød med kveik? Hvis ja, hvilken kveik og hva ble resultatet?
Tja, har ikke gjort det sjøl, men vil tro du får mjød uten noe særlig mer spennende å tilføye. Honningen er så dominerende at det ofte ikke har noe å si. Rett meg gjerne her, dette er ut fra egen erfaring.
 
Mulig dette har blitt tatt opp tidligere, men klarte ikke finne noe.
Noen som har gjæret mjød med kveik? Hvis ja, hvilken kveik og hva ble resultatet?
Mjøderiet i Bergen har testet det ut.
Stian Krog fra Mjøderiet holdt et foredrag på Bjorleik i år, og snakket blandt annet om dette.
Som @Mats Ø. skriver så har det lite å si for mjøden hvilken gjær som gjærer ut sukkerstoffene i honningen.
Det blir uansett lite preg fra gjæren sett i forhold til honningens bidrag og andre tilsetninger til mjøden.
 
Mjøderiet i Bergen har testet det ut.
Stian Krog fra Mjøderiet holdt et foredrag på Bjorleik i år, og snakket blandt annet om dette.
Som @Mats Ø. skriver så har det lite å si for mjøden hvilken gjær som gjærer ut sukkerstoffene i honningen.
Det blir uansett lite preg fra gjæren sett i forhold til honningens bidrag og andre tilsetninger til mjøden.
De nevner også når de er på besøk hos Vestkast at de har prøvd Brett og mye rart, men det ender opp uten nevneverdige forskjeller fra us-05.
 
Tips?
Har en Skjærgårdsøl jeg ikke er fornøyd med CO2 på.
Hadde først naturlig karbonering med sukker ved tapping på flaske. Ølet var daut. Forsøkte å etterkarbonere med CBC, men synes ikke det hjalp mye (ble NOE bedre, men er ikke fornøyd).
Lurer rett og slett å heller få det over på fat.
Hva er da beste måten?
Tenkte på å fylle et gjæringskar med CO2, og deretter helle flaskene ut uten å skvalpe for mye, og deretter overføre på fat (fylt med CO2).
Eller er det bedre/andre måter å få det på fat uten for mye oksygen?
Som @msevland nevnte, jeg kjørte over en 10 % imp stout til fat. Purget fatet grundig, og helte flaskene forsiktig over i fatet direkte og ikke via noe annet. Men merk: Jeg hadde samtidig koblet gass til fatet og hadde en forsiktig vind av CO2 ut av fatåpningen imens jeg helte, og flasketuten var godt inne i fatet. Ikke mye oksygenkontakt der, altså. Jeg ville testet, men absolutt ingen garanti for suksess.
Det samme ølet ble kjørt tilbake på flaske igjen senere med mottrykksfyller. Ikke noe problem, men så var det også en sterk mørk øl.
 
Når du skal bygge, så legg opp til seks tappetårn. Dersom du bruker litt tid, kommer ting på salg, eller brukt på forumet. Ta de siste investeringene litt over tid.
Det er også lett og flytte ballock fra ett fat til et annet.
Du kan ha forskjellig karboneringstrykk selv om du har likt serveringstrykk.
Biltema regulatoren er en billig og grei enhet. Den kan kun redusere, så den må kobles på fatet som krever lavest karboneringstrykk.
Nå var jeg nettopp innom bryggselv og prata litt om fat der. Såvidt jeg forsto måtte jeg først karbonere fatene med høyt trykk, og så sette serveringstrykk på dem før jeg kunne tappe fra dem. Det virka jo tungvint.

Jeg hadde, i min naivitet, trodd jeg kunne ha en co2-tank stående med la oss si to trykk, et høyt til lagere og yankeeale (jada, selv jeg brygger sånt en sjelden gang), og et lavt til britisk øl. Jeg trodde da jeg kunne ha si fem fat stående på riktig trykk, komme med et nyfylt, ukarbonert fat, koble det til riktig side av regulatoren og vente en stund, så ville det få riktig karbonering. Om jeg først må karbonere med høyt trykk vil vel det kreve en del omkobling inni det jeg tenkte var en ikke alt for tilgjengelig fryseboks? Eller kan jeg bruke den ene sida til karbonering med trykk etter ønsket grad av karbonering, og så den andre sida til å gi samme serveringstrykk til alle fata uavhengig av karboneringsgrad? Jeg forstår ikke helt dette her.
 
Det er en haug med måter å gjøre dette på. Dersom BS sier at slik er det, er det ikke feil, men det finnes da også flere metoder.

Setter du øl på serveringstrykk, tar det bare lenger tid å få det 'riktig' karbonert.
Du kan også kjøre opp trykket og koble fra ballock dersom du vil ha det karbonert raskere.
 
Forstår det slik at Anders (som også jeg skrev) bruker samme karboneringstrykk som serveringstrykk...
 
Forstår det slik at Anders (som også jeg skrev) bruker samme karboneringstrykk som serveringstrykk...
Sorry, jeg så ikke posten din. Fulgte varslinga og kom rett inn i Anders sin post.

Men, ok, jeg kan altså gjøre som jeg har tenkt, ha to trykk, ett som gir ca 2,6 vol co2 og ett som gir ca 2, for eksempel, og så koble til ukarbonert øl og servere med samme trykket når det har nådd karbonering?

Etter hva jeg forsto på bryggselv ville det føre til noen dekorative, men uhygieniske fontener når jeg forsøkte å tappe øl.
 
Men, ok, jeg kan altså gjøre som jeg har tenkt, ha to trykk, ett som gir ca 2,6 vol co2 og ett som gir ca 2, for eksempel, og så koble til ukarbonert øl og servere med samme trykket når det har nådd karbonering?
.

Ja, kan ikke helt se hvorfor det skulle by på noen problemer så lenge du har separate utganger på regulatoren eller har tenkt til å ha noe annet sært opplegg.
 
Nei, det var disse forespeilede ølfontenene, da...
Skjønner ikke hvorfor det skal bli ølfontene av å karbonere på det nivået du skal servere og ikke når du karbonerer høyere, slipper ut trykket og setter på serveringstrykk?
Eller har jeg skumlest så mye(lite?) at jeg har gått glipp av noe vesentlig?
 
Skjønner ikke hvorfor det skal bli ølfontene av å karbonere på det nivået du skal servere og ikke når du karbonerer høyere, slipper ut trykket og setter på serveringstrykk?
Eller har jeg skumlest så mye(lite?) at jeg har gått glipp av noe vesentlig?
Nei, ikke veit jeg. Jeg forsto mannen på bryggselv sånn at serveringstrykk på 0,5 bar var nødvendig for å unngå fontener, og at det ikke var nok for å få karbonert ølet.
 
Nei, ikke veit jeg. Jeg forsto mannen på bryggselv sånn at serveringstrykk på 0,5 bar var nødvendig for å unngå fontener, og at det ikke var nok for å få karbonert ølet.
Ok. Kommer helt an på temperaturen du karbonerer på. Lavere temp = lavere trykk for lik co2 volume --> https://www.brewersfriend.com/keg-carbonation-calculator/

Som sagt så serverer jeg som regel på det trykket ølen er karbonert på, hvis det ikke skummer noe jævlig, da hender det jeg letter på trykket(hehe)
 
Ok. Kommer helt an på temperaturen du karbonerer på. Lavere temp = lavere trykk for lik co2 volume --> https://www.brewersfriend.com/keg-carbonation-calculator/

Som sagt så serverer jeg som regel på det trykket ølen er karbonert på, hvis det ikke skummer noe jævlig, da hender det jeg letter på trykket(hehe)
Men 0,5 bar vil ikke være nok til å karbonere selv med temp nær frysepunktet, og jeg har lyst til å holde temperaturen rundt 6 grader, kanskje 7. Hvor mange bar serverer du på, uten fontener.
 
Men 0,5 bar vil ikke være nok til å karbonere selv med temp nær frysepunktet, og jeg har lyst til å holde temperaturen rundt 6 grader, kanskje 7. Hvor mange bar serverer du på, uten fontener.
Husk å konvertere fra psi til bar. 2vol co2 - 2grader celsius - 5psi = 0.34 bar
Selv serverer jeg på ca 0.8 bar på 6-7 grader hvis det er "vanlig øl", litt lavere for britiske. Stout kjører jeg på nitropatroner
 
Husk å konvertere fra psi til bar. 2vol co2 - 2grader celsius - 5psi = 0.34 bar
Selv serverer jeg på ca 0.8 bar på 6-7 grader hvis det er "vanlig øl", litt lavere for britiske. Stout kjører jeg på nitropatroner
Jeg gjorde det, men med en temp på 6 grader kom jeg ikke under 0,5 bar selv nede i 2 vol co2, og ihvertfall ikke når jeg ville opp i 2,6.

Edit: 1 bar, sånn ganske nøyaktig, burde gi bra karbonering til f.eks en pils på 6 grader, etter hva jeg kan se. Vil det kunne brukes som serveringstrykk?
 
Jeg gjorde det, men med en temp på 6 grader kom jeg ikke under 0,5 bar selv nede i 2 vol co2, og ihvertfall ikke når jeg ville opp i 2,6.

Edit: 1 bar, sånn ganske nøyaktig, burde gi bra karbonering til f.eks en pils på 6 grader, etter hva jeg kan se. Vil det kunne brukes som serveringstrykk?
Ja, litt avhengig av høydeforskjell og slangediameter, men det kan jeg ikke så mye om. Serverte sommerølene mine på 1 bar i sommer uten problemer.
Tror du går i samme sporene som jeg gjorde før jeg gikk over til fat, men det er ikke så komplisert som man vil ha det til, egentlig.
Sett ønsket trykk på fatet til det når ønsket nivå co2 og juster trykket ned hvis det skummer for mye.
 
Jeg gjorde det, men med en temp på 6 grader kom jeg ikke under 0,5 bar selv nede i 2 vol co2, og ihvertfall ikke når jeg ville opp i 2,6.

Edit: 1 bar, sånn ganske nøyaktig, burde gi bra karbonering til f.eks en pils på 6 grader, etter hva jeg kan se. Vil det kunne brukes som serveringstrykk?
Jeg karbonerer som regel på 1 bar. Da tar det ca. en uke fra tapping til ølet er karbonert hvis co2-tanken er tilkoblet hele tiden. Hvis jeg ikke kan det, fyller jeg på 2 bars trykk til å begynne med for å drive co2 inn i ølet. Da må jeg fylle opp innimellom inntil riktig karbonering på 1 bar er oppnådd.
Tapping av karbonert øl uten skumproblemer har med motstanden i tappedelen å gjøre. Bruker du pikniktapp, kan ølslangen tilpasses trykket. -Lengre slange for høyere karbonering.
 
Tilbake
Topp