Tråden for dumme spørsmål.

Dersom man fyller et Cornelius fat a 19 liter opp med, ja, 19 liter... Står ølet da under CO2 røret? Eller står det da øl i CO2 røret?
 
Speidelgjærlåsen ble stående uten topp slik at det var åpent rett ned i ca 12 timer. Dag 12 av gjæringa. Tørrhumet apa /session ipa. Ikke fare for smuss. Krise for aroma eller oksidering?
 
Speidelgjærlåsen ble stående uten topp slik at det var åpent rett ned i ca 12 timer. Dag 12 av gjæringa. Tørrhumet apa /session ipa. Ikke fare for smuss. Krise for aroma eller oksidering?
Skjedde med en NEIPA jeg brygget nylig. Gjæret på fat – og så røk sikkerhetsventilen uten at jeg merket det. Fullstendig ødelagt. Men IPA/APA er mer robust, så jeg ville stått løpet ut.
 
Tilsatte 800g bringebær i en porter for en uke siden. Hvor lenge bør ølet stå etter en slik tilsetning? det bør jo få tid til å sette smak og gjæren har også fått litt mer sukker å tygge på så snakker vi to nye uker?(det hadde stått en uke før bæra ble tilsatt)
 
Pleier ofte å bomme litt på volum og OG ved bruk av Grainfather og grainfather app til beregning av meske og skyllevann. Det jeg da lurer på er hvilken vann temperatur skal vannet ha når en måler opp?
 
Pleier ofte å bomme litt på volum og OG ved bruk av Grainfather og grainfather app til beregning av meske og skyllevann. Det jeg da lurer på er hvilken vann temperatur skal vannet ha når en måler opp?

Det er ikke så blånøye. Det er lite avvik mellom det volumet du får når du tapper av kaldtvannskrana, og volumet av det samme vannet når det har fått værelsestemperatur. (Kokende vann kan du regne har et 4% større volum enn ved værelsestempratur, om jeg ikke husker feil. Har du 30 liter kokende vørter i kjelen ved slutten av kokinga, vil det altså reduseres til litt under 29 liter når du har kjølt det ned.)

Som @Steinar Huneide sier, så måler du tettheten (SG, OG, FG) ved 20 grader (om ikke hydrometeret er kalibrert for en annen temperatur), og skal du måle pH, er den riktige temperaturen 25 grader. Det er bedre å kjøle ned en prøve enn å ta en måling ved høyere temperatur og bruke tabeller/kalkulatorer som korrigerer for temperatur. (pH-metere har dessuten ikke godt av å brukes i varm væske.)
 
Sist redigert:
Vei vannet, da blir det korrekt uansett temp.

Det blir jo ikke det, for det spørs hva softwaren man benytter bruker som referanse. Softwares bruker volum, ikke vekt. Så det er avhengig av en temperaturreferanse i såfall. Skal det tilsettes x liter som har termisk ekspansjon tilsvarende strike-temperatur, eller skal det tilsettes x liter som har termisk ekspansjon tilsvarende 4c, f.eks? Forskjellen er nok sånn ca 2-3% i volum mellom de temperaturene..Noe man gjerne driter i. Men korrekt "uansett temp" blir det ikke, siden software oppgir vannmengde i volum, for å spikke flis.

Uansett så er det ikke noe å bry seg om. Mål opp x liter av det man får ut av springen og klag på noe annet hvis man bommer på SG/OG. Folk har som regel ikke nøyaktige nok, eller klarer ikke lese nøyaktig nok hydrometer til at en 0-4% forskjell i volum skal utgi en forskjell man stusser på.
 
Sist redigert:
Hvilken typedefinisjon vil Kinn sitt Skoddehav komme under?
Neipa?
Pils og hvete, litt havre. Humle på 30 og 15 min samt i whirlpool og tørrhumle.
Det står kvit indiaøl på siden til Kinn, men det finnes ikke i Norbrygg sine definisjoner av øltyper

Det er en hvit IPA, men det er, som du sier, en av de øltypene som ikke er tatt inn i Norbryggs definisjoner. BJCP tok den inn i 2015, sammen med en del andre varianter av IPA: http://www.bjcp.org/style/2015/21/21B/specialty-ipa-white-ipa/

Ølmoter skifter fort, og nå er nok flere av de der på vei ut, dvs. at de amerikanske bryggeriene ikke brygger dem i særlig grad.

Norbrygg har jo svart IPA inne, og den er etter mine begreper minst like marginal som den hvite, så skulle vi være konsekvente, burde enten begge eller ingen av dem stå der. NEIPA står jo der, og er for tida en ganske sentral øltype, men det er tydelig definert som en "amerikansk IPA", og når utgangspunktet for den hvite IPAen er en belgisk witbier, så tror jeg ikke du ville få særlig suksess med å sende den inn som en NEIPA.

Skoddehav er kanskje ikke av de mest typiske hvite IPAene. Den er ikke krydret, men det er ikke et krav etter BJCPs definisjon. Så Kinn surrer ikke med begrepene når de kaller den "kvit indiaøl". De kunne kanskje tas for å bruke trappistgjær i stedet for witbier-gjær, men det passerer nok (?):).
 
Det er en hvit IPA, men det er, som du sier, en av de øltypene som ikke er tatt inn i Norbryggs definisjoner. BJCP tok den inn i 2015, sammen med en del andre varianter av IPA: Beer Judge Certification Program

Ølmoter skifter fort, og nå er nok flere av de der på vei ut, dvs. at de amerikanske bryggeriene ikke brygger dem i særlig grad.

Norbrygg har jo svart IPA inne, og den er etter mine begreper minst like marginal som den hvite, så skulle vi være konsekvente, burde enten begge eller ingen av dem stå der. NEIPA står jo der, og er for tida en ganske sentral øltype, men det er tydelig definert som en "amerikansk IPA", og når utgangspunktet for den hvite IPAen er en belgisk witbier, så tror jeg ikke du ville få særlig suksess med å sende den inn som en NEIPA.

Skoddehav er kanskje ikke av de mest typiske hvite IPAene. Den er ikke krydret, men det er ikke et krav etter BJCPs definisjon. Så Kinn surrer ikke med begrepene når de kaller den "kvit indiaøl". De kunne kanskje tas for å bruke trappistgjær i stedet for witbier-gjær, men det passerer nok (?):).
Kvit Belgisk? Enda en type øl? o_O
Nei får vel holde meg til reglene hvis jeg skal delta i NM.
Så får jeg heller lage Skoddehav for min egen del Har faktisk aldri smakt originalen, men det tenker jeg å gjøre noe med i kveld
 
Kvit Belgisk? Enda en type øl? o_O
Nei får vel holde meg til reglene hvis jeg skal delta i NM.
Så får jeg heller lage Skoddehav for min egen del Har faktisk aldri smakt originalen, men det tenker jeg å gjøre noe med i kveld

Her er kort om historien bak stilen: White IPA: The Beer Born From a Brainstorming Session

Den hvite IPAen er jo en del av trenden med å lage hybrider mellom IPA/APA og en hvilken som helst annen ølstil. Og hvor greit det har vært, kan diskuteres. Jeg synes det har vært trist når den opprinnelige stilen har blitt mer eller mindre fortrengt av hybridene.

Men akkurat når det gjelder witbier, er jeg ikke spesielt opprørt over hybriddannelsen, for det er en stil jeg ikke liker:p. Hvit IPA kan derimot være veldig godt,og det synes jeg Skoddehav er et eksempel på. Den har hverken krydringa eller sødmen til witbier - som er de trekkene ved den stilen som gjør at jeg ikke liker den.

Mitch Steele har uttalt seg negativt om hvit IPA. Han mener at det rett og slett er en ide som fungerer dårlig, og er ikke særlig lei seg for at stilen ser ut til å være døende.
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Det blir jo ikke det, for det spørs hva softwaren man benytter bruker som referanse. Softwares bruker volum, ikke vekt. Så det er avhengig av en temperaturreferanse i såfall. Skal det tilsettes x liter som har termisk ekspansjon tilsvarende strike-temperatur, eller skal det tilsettes x liter som har termisk ekspansjon tilsvarende 4c, f.eks? Forskjellen er nok sånn ca 2-3% i volum mellom de temperaturene..Noe man gjerne driter i. Men korrekt "uansett temp" blir det ikke, siden software oppgir vannmengde i volum, for å spikke flis.

Uansett så er det ikke noe å bry seg om. Mål opp x liter av det man får ut av springen og klag på noe annet hvis man bommer på SG/OG. Folk har som regel ikke nøyaktige nok, eller klarer ikke lese nøyaktig nok hydrometer til at en 0-4% forskjell i volum skal utgi en forskjell man stusser på.
Jeg regner med at mengdene i oppskriftene og i kalkulatorene er for mengde kaldt vann. Jeg bor et sted med fjernvarme og dermed slipper vi egne varmtvannsberedere. Varmtvannet er "helt ferskt". Derfor tapper jeg 60 grader varmt vann. Når jeg da veier opp korrekt mengde vann etter vekt, blir volumene riktig. 19,5 kg varmt vann er 19,5 l kaldt vann.
 
Karbonering på fat.
Jeg karbonerer på fat og har som tommelfingerregel å la det stå på ca 1 bar trykk ved 5 grader i ca en uke. Av og til synes jeg det er litt for lite karbonert og da setter jeg på trykk igjen et par dager eller til jeg er fornøyd. Jeg lar fatet stå i ro under hele karboneringen. Rister dere på fatet underveis? Har dere andre tips for beste praksis?
 
Sist redigert:
Karbonering på fat.
Jeg karbonerer på fat og har som tommelfingerregel å la det stå på ca 1 bar trykk ved 5 grader i ca en uke. Av og til synes jeg det er litt for lite karbonert og da setter jeg på trykk igjen et par dager eller til jeg er fornøyd. Jeg lar fatet stå i ro under hele karboneringen. Rister dere på fatet underveis? Har dere andre tips for beste praksis?

3 bar i 1 døgn eller 2 bar i 2 døgn gjør samme jobben, bare fortere.
 
3 bar i 1 døgn eller 2 bar i 2 døgn gjør samme jobben, bare fortere.
Jeg gjorde dette på noen fat nylig. Hadde så regulatoren og gassflaska inn for å mottrykksfylle resten av et fat som stod i kegeratoren på serveringstrykk. Justerte regulatoren til passelig trykk, og når jeg da kobla på ute i garasjen igjen så var fatet der såpass fullt at det kom øl inn i slangene til gassen. Vær obs på at det ikke er smekk fullt fat hvis du gjør dette så unngås samme tabbe som jeg gjorde.
 
Tilbake
Topp