Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
"Blomkålen" du snakker om, har ikke noe med Protaflaock'en (et klaringsmiddel som sørger for mer effektiv utfelling av proteiner og polyfenoler) å gjøre. Det er gjærskum, og det skal være der. Når det dukker opp, er det et tegn på at gjæren har gått over fra å tilpasse seg den nye tilværelsen i vørteren din ("lag-fasen") til å gjære sukker for å skaffe energi til å formere seg ("vekst-fasen").
Det er lurt å lese seg opp litt, så slipper du å forvirres av alt som skjer underveis i brygginga. Grei innføring: Håndbok i Ølbrygging
Har den boken, og har lest hele. Men hukommelsen er det verre med, så om det står noe om dette vet jeg ikke. Jeg har trålet mye forum, og flere steder, både i dette forumet og på utenlandske, har jeg sett flere sier at for mye protafloc gir mer sediment og også disse blomkållignende «skyene», i mangel på bedre ord.
Jeg lurte i samme spørsmål om det er vanlig å sitte igjen med 18-19 liter til gjæring når jeg har 27 liter når kokingen starter. Jeg heller ikke alt fra kokekaret i gjæringsdunken, lar grøten i bunnen ligge igjen. Mtp det folk skriver om økende volum av sediment så lurer jeg på om for mye protafloc har en sammenheng med for få (?) liter til gjæring? 23 liter var forventet.
De fleste mener en halv tablett skal holde, jeg bruker en hel.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Finn Berger
Moderator
Jeg var kanskje for rask til å gå ut fra at det var gjærskummet du snakket om - hvis det altså ikke var det. Hva for slags "blomkål" det ellers kan være snakk om, klarer jeg ikke å se for meg. Er det små "buketter" som flyter rundt nede i ølet?
Hva som er vanlig i en bryggemaskin, har jeg dårlige forutsetninger for å uttale meg om, men i mitt enkle system blir det borte 4 liter i bunnfall. Så koker jeg bort 4 liter på en time, hvilket vil si at jeg sitter igjen med 8 liter mindre til gjæring enn det jeg startet kokinga med. Det stemmer jo med det du får. Men her snakker vi om helt rein vørter til gjæring.
Bunnfallet kan jeg utvinne 1-2 liter vørter fra ved å la det stå noen timer i en dertil egnet beholder. Det er fin startervørter, så det skal sånn sett ikke regnes som tap.
Du skal ikke bruke mer Protafloc - eller andre tilsvarende karragenanprodukter - enn strengt nødvendig. Det går ut over munnfølelsen i ølet, som vil føles "tynnere". Det er i alle fall hva jeg har lest; jeg har ikke prøvd å bruke mer enn angitt dose. Men når du fjerner bunnfallet før gjæring, så skal jo ikke karragenanstoffene bli med, siden de binder seg til stoffer i vørteren som så felles ut og legger seg på bunnen.
Jeg lar forøvrig den nedkjølte vørteren stå en times tid før jeg tapper den over i gjæringskaret for få helt klar vørter. Du kan jo prøve det. Men jeg har ikke hørt at folk som tar med bunnfallet i gjæringskaret, får problemer, heller. (Og så er det en diger diskusjon om hvorvidt det er bra å gjøre det, men den hører ikke hjemme her
.)
Eirik KG
Norbrygg-medlem
Relevant til pågående diskusjon, og siden jeg nå i helga gjorde mitt første brygg uten å bruke irish moss, av nysgjerrighet. Det kan hende jeg sparker i et vepsebol her.
Er det noen som har gjort noen vurderinger på hva som er strengt nødvendig av de kjemikalier vi blir fortalt at vi MÅ bruke? Jeg har alltid tilsatt gjærnæring og irish moss siste 10 minutter av kok, bare fordi jeg ble fortalt at jeg måtte gjøre det da jeg starta med brygging for 33 brygg siden. Jeg har aldri tenkt på eventuelle konsekvenser ved å ikke gjøre det. Det har bare vært en del av prosedyren uten at jeg har ofra det en tanke. Det er like automatisk og selvfølgelig som å fylle kjelen med vann.
Det får meg til å tenke på anekdoten i Garshols gårdsbryggebok om han som skjærte av skalkene på skinkesteika og la de oppå toppen, fordi mora hadde lært han å lage skinkesteik på den måten. Han funderte en dag på hvorfor det ble gjort på denne måten, og spurte mora hvorfor hun gjorde det, og hun gjorde det fordi mora hennes igjen hadde lært henne å gjøre det. Hun var fortsatt i live, så han spurte henne også, og hun fortalte at hun starta med det fordi steikeovnen de hadde på den tiden var så smal at hun gjorde det for å få plass.
Kan det være at enkelte kjemikalier kan sløyfes nå som vi "vet bedre", les: har mer optimale forhold? Vi fillerister vørteren, tilsetter rent oksygen, tilsetter mer gjær enn før (noen har kanskje gjort dette noen år allerede), lager optimale gjæringsforhold med modifiserte kjøleskap og cold crasher.
La oss ta irish moss først: Kan det være at cold crashing gjør dette overflødig? Eller hva med whirlpooling ved overføring? Fermentasaurus/Fermzilla og andre gjærtanker man kan tappe ferdig gjæret øl fra toppen? Tilsvarende, corneliusfat med flytende stigrør som henter fra toppen?
Så gjærnæring: Hvis vi gjør en eller flere av disse: tilsetter så mye som 4 pakker lagergjær, rehydrerer tørrgjær (eventuelt lager starter av fersk gjær), sørger for mye plasking ved tapping fra kjele til gjæringskar, tilsetter rent oksygen, rister gjæringskaret og setter det i et gjæringsskap for optimal temperatur - har det så ekstremt mye å si med et par gram pulver da?
Kanskje det er noen av kjemikaliene som brukes av profesjonelle bryggerier, da de må optimalisere og forenkle prosesser, for raskere omsetning av varer med minst mulig bruk av råvarer?
Jeg spør da det er interessant å tenke på. Det har hvertfall ingenting med økonomi å gjøre. En knivsodd eller to med gjærnæring og noen gram irish moss fører vel til omtrent 5-10 kroner ekstra utgift på et 25 liters brygg.
Som et apropos, det er flere slike ting som er interessante å tenke på. Har dere for eksempel tenkt på hvorfor alt utstyr til vårt marked er tilpasset 25 liter (eller inkrementer av dette) vørter til gjæring? I land rundt oss (USA hvertfall, men kanskje Australia også?) oppgis de fleste oppskrifter til 5 gallon ferdig øl, antageligvis fordi det er det som går i et corneliusfat, og en 6,5 gallon carboy er perfekt størrelse til dette. Hva som kom først av 19l corneliusfat og 6,5 gallon carboy er jo også et interessant "høna eller egget"-emne. Jeg har blitt så fastkjørt i 25-liters tankegangen at det føles dust å skulle brygge kun 19 liter ferdig øl når jeg fint kunne fått 23-24 liter med samme arbeidsmengde på bryggedagen. Men 19-og-litt liter er også litt tungvint å skulle forholde seg til på tappe-dagen. (Jaja, jeg vet at det er kjekt å ha noen flasker å dele ut, men det er ikke poenget mitt).
Er det noen som har gjort noen vurderinger på hva som er strengt nødvendig av de kjemikalier vi blir fortalt at vi MÅ bruke? Jeg har alltid tilsatt gjærnæring og irish moss siste 10 minutter av kok, bare fordi jeg ble fortalt at jeg måtte gjøre det da jeg starta med brygging for 33 brygg siden. Jeg har aldri tenkt på eventuelle konsekvenser ved å ikke gjøre det. Det har bare vært en del av prosedyren uten at jeg har ofra det en tanke. Det er like automatisk og selvfølgelig som å fylle kjelen med vann.
Det får meg til å tenke på anekdoten i Garshols gårdsbryggebok om han som skjærte av skalkene på skinkesteika og la de oppå toppen, fordi mora hadde lært han å lage skinkesteik på den måten. Han funderte en dag på hvorfor det ble gjort på denne måten, og spurte mora hvorfor hun gjorde det, og hun gjorde det fordi mora hennes igjen hadde lært henne å gjøre det. Hun var fortsatt i live, så han spurte henne også, og hun fortalte at hun starta med det fordi steikeovnen de hadde på den tiden var så smal at hun gjorde det for å få plass.
Kan det være at enkelte kjemikalier kan sløyfes nå som vi "vet bedre", les: har mer optimale forhold? Vi fillerister vørteren, tilsetter rent oksygen, tilsetter mer gjær enn før (noen har kanskje gjort dette noen år allerede), lager optimale gjæringsforhold med modifiserte kjøleskap og cold crasher.
La oss ta irish moss først: Kan det være at cold crashing gjør dette overflødig? Eller hva med whirlpooling ved overføring? Fermentasaurus/Fermzilla og andre gjærtanker man kan tappe ferdig gjæret øl fra toppen? Tilsvarende, corneliusfat med flytende stigrør som henter fra toppen?
Så gjærnæring: Hvis vi gjør en eller flere av disse: tilsetter så mye som 4 pakker lagergjær, rehydrerer tørrgjær (eventuelt lager starter av fersk gjær), sørger for mye plasking ved tapping fra kjele til gjæringskar, tilsetter rent oksygen, rister gjæringskaret og setter det i et gjæringsskap for optimal temperatur - har det så ekstremt mye å si med et par gram pulver da?
Kanskje det er noen av kjemikaliene som brukes av profesjonelle bryggerier, da de må optimalisere og forenkle prosesser, for raskere omsetning av varer med minst mulig bruk av råvarer?
Jeg spør da det er interessant å tenke på. Det har hvertfall ingenting med økonomi å gjøre. En knivsodd eller to med gjærnæring og noen gram irish moss fører vel til omtrent 5-10 kroner ekstra utgift på et 25 liters brygg.
Som et apropos, det er flere slike ting som er interessante å tenke på. Har dere for eksempel tenkt på hvorfor alt utstyr til vårt marked er tilpasset 25 liter (eller inkrementer av dette) vørter til gjæring? I land rundt oss (USA hvertfall, men kanskje Australia også?) oppgis de fleste oppskrifter til 5 gallon ferdig øl, antageligvis fordi det er det som går i et corneliusfat, og en 6,5 gallon carboy er perfekt størrelse til dette. Hva som kom først av 19l corneliusfat og 6,5 gallon carboy er jo også et interessant "høna eller egget"-emne. Jeg har blitt så fastkjørt i 25-liters tankegangen at det føles dust å skulle brygge kun 19 liter ferdig øl når jeg fint kunne fått 23-24 liter med samme arbeidsmengde på bryggedagen. Men 19-og-litt liter er også litt tungvint å skulle forholde seg til på tappe-dagen. (Jaja, jeg vet at det er kjekt å ha noen flasker å dele ut, men det er ikke poenget mitt).
Finn Berger
Moderator
Irish Moss - og andre karragenanprodukter - kan godt sløyfes. Jeg veit ærlig talt ikke hvor mye det hjelper på sluttproduktet, men det effektiviserer utfellingen av proteiner og polyfenoler, og det er enkelt å bruke, og ingen stor utgift. Så jeg bruker det. Men det er antakelig viktig å ikke bruke for mye. Jeg bruker et produkt som heter Supermoss, og produsenten sier at du godt kan bruke mindre enn den oppgitte dosen, og likevel få effekt, men du skal ikke bruke mer. Det er også viktig å ikke tilsette det for tidlig. Tørka tang ("Irish Moss") skal tilsettes 10 minutter før kokeslutt, prossesserte produkter 5 minutter før. (Det står ofte noe annet på produktene.)
Gjærnæring trenger du bare
- hvis du brygger med en god del råfrukt (sukker og umaltet korn)
- og/eller du gjenbruker gjær
Gjærnæring må du ikke bruke for mye av. Det er en liten fare for at overdoser kan bidra til usmaker. Så bruk det bare i de oppgitte tilfellene over. Bruk ikke gjærnæring både i starter og brygg, det blir overkill, og kan gi for mye sink. John Palmer råder til å bruke det bare i startere (dersom du lager startere). Det gjelder selvfølgelig ikke dersom vi snakker om brygg med mye råfrukt. Da er det bedre å tilsette det til brygget.
Stort sett vil det gå greit å brygge uten noen av disse produktene. Viktigst tror jeg det er å bruke gjærnæring i brygg der du ikke bruker 100% malt. Men de skader ikke, og i noen tilfeller er de antakelig nyttige. Og det kan være vanskelig å si når de vil være det, så derfor kan det være like greit å bruke dem rutinemessig - så lenge en passer på å ikke bruke for mye.
Sist redigert:
erikraude
Norbrygg-medlem
1040.
1 tablett Protafloc per 25 liter er overkill. Prøv med 1/4 neste gang og se om det hjelper.
Finn Berger
Moderator
Men du får ikke brukt induksjonsplate. Da er vel stort sett gass alternativet, om du ønsker noe som går noenlunde kvikt. Men det er kanskje ikke det store problemet for en som skal ha den til no sparge mesking.
Men det finnes mellomleggsplater som lar man bruke alle slags kokekar på induksjon. Det er i praksis en stekepanne uten sider (eller bunnen på en gryte), så det er mulig å lage de selv også.
Aluminium leder varme bedre, men usikker på hvor stor effekt det vil ha på slikt bruk.
Aluminium leder varme bedre, men usikker på hvor stor effekt det vil ha på slikt bruk.
Finn Berger
Moderator
Men hvor effektive er de der? Du får vel i praksis et effekttap?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det finnes sikkert ulike kvaliteter. Jeg kjøpte en på Ali eller eBay for å ha under erlenmeyerkolben. Den tålte varmen dårlig og så ut som et tacoskjell etterpå. Gikk rett til metallgjenvinning.
Heia!
Jeg satt min første belgisk trippel til gjæring i går (litt lav OG, men det får gå). I oppskriften står det at jeg etter stormgjæring skal tilsette enten hvitt sukker eller honning. Hva anbefaler folket? Jeg har aldri laget eller smakt øl med honning i før, så her er jeg helt blank. Og skulle jeg bestemme meg for honning, hvordan er beste måten å få honningen inn i ølet på? Er det bare å helle det i gjæringskaret og håpe på det beste eller bør det blandes ut i litt vann? Det er snakk om 300 gram i 25 liter øl.
Jeg satt min første belgisk trippel til gjæring i går (litt lav OG, men det får gå). I oppskriften står det at jeg etter stormgjæring skal tilsette enten hvitt sukker eller honning. Hva anbefaler folket? Jeg har aldri laget eller smakt øl med honning i før, så her er jeg helt blank. Og skulle jeg bestemme meg for honning, hvordan er beste måten å få honningen inn i ølet på? Er det bare å helle det i gjæringskaret og håpe på det beste eller bør det blandes ut i litt vann? Det er snakk om 300 gram i 25 liter øl.
Hvis du ikke blander ut sukkeret, er du garantert en vulkan.... All co2'n i ølet frigjøres på et blunk på alle sukkerkornene
Ja, hvis du velger å tilsette sukker da. Honning bør også røres ut først.
S1000xr
Norbrygg-medlem
Jeg tilsetter litt konsentrat av og til grape osv, koker opp litt vann og rører inn, mener det er best med honning også
