erikraude
Norbrygg-medlem
Og så er jeg ikke overbevist om at den dør da heller. Disse organismene er gode til å gå i dvale og vente på bedre tider.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Det enkle svaret på spørsmålet til @Roadrune er ja. Men svaret i seg selv er helt uinteressant. Det finnes absolutt mikroorganismer som trives i anaerobe miljøer, men man må se på sannsynligheten for at en eller flere av dem befinner seg i fatet ditt. Vi skiller mellom fakultativt anaerobe organismer (som kan leve og replikere både med og uten oksygen), mikroaerofile (som lever i oksygenfattige miljøer) og obligat anaerobe organismer (som ikke har noen aerob næringsomsetning). De sistnevnte kan ha en viss toleranse for oksygen, men oksygen er giftig for dem, og de dør hovedsaklig etter 8-72 timer i et oksygenholdig miljø.
Spørsmålet blir da hvor sannsynlig at noen organismer med slike egenskaper har funnet veien ned i fatet ditt. Hvis du er nøye med renhold, er det svært lite sannsynlig, med mindre du har for vane å ha innvoller fra drøvtyggere, jord, leire, sjødyr eller tarminnhold i fatene dine. Fuktighet er en betingelse for vekst, men de må også ha næringstilgang i form av en karbonkilde - altså en eller annen form for sukker. Det er ofte ikke så veldig mye å hente i et ferdig fermentert øl.
Hva er sannsynligheten for at en anaerob organisme befinner seg i fatet ditt? Den er forsvinnende liten, med tanke på at eventuell kontaminasjon betinger at den må ha kommet inn i fatet på en eller annen måte. Luften i huset ditt må formodes å inneholde ca. 21 % oksygen (det finnes anaerobe organismer som er aerotolerante, men disse tåler ikke lengre opphold i oksygenrike miljøer). Det er med andre ord liten sannsynlighet for at du har kontaminert fatet ditt utenfra med noe slikt. Dårlig rengjøring kan medføre små mengder med tørket materiale som kan fungere som habitat for sporer, som vil reaktiveres i kontakt med fuktighet. Dette vil typisk forekomme inne i stigrør eller koblinger. Men fremdeles skal disse organismene konkurrere med en enorm mengde gjærceller om knappe næringsressurser.
En allerede etablert infeksjon vil selvsagt kunne utvikle seg videre, men bare så lenge det er tilgang på en karbonkilde. Du vil sannsynligvis ha merket en infeksjon lenge før du har tømt fatet (med mindre du har skjenket ut alt over en kort periode). Da vil du sannsynligvis ha merket enten usmak eller unormalt stor mengde av kullsyre.
Fatet må uansett rengjøres grundig før bruk. Jeg har mange ganger latt fat stå med gjærslam og fukt i lange tider etter å ha tømt dem, men passet på å ikke slippe inn oksygen. Jeg har aldrig opplevd noe som indikerer noen infeksjon av den grunn - men selvfølgelig må man rengjøre før man tapper nytt øl i dem.
Hvis du er nøye med hygiene, ville jeg ikke brukt mye tid på å tenke på dette. Det er mye lettere å få infeksjon i flaskeøl, hvis du gjenbruker flasker. Bare husk å pumpe desinfeksjonsmiddel gjennom stigrør og koblinger til fatet, og sørg for å holde tappelinjer og kraner rene. Rengjør pakninger jevnlig. Fat kan gjerne stå tomme med karbondioksid frem til du rengjør dem for videre bruk.
GardGard
Norbrygg-medlem
Om du har vaskemaskin så kan du sette kassa med øl oppå. Vibrasjon og varme har funket fjell for min del. Evt. så tar det ofte bare lengre tid med sterkiser.
Jeg har selvsagt flere spørsmål på lur:
Jeg fant denne linken i en annen tråd, og det ølet var utrolig godt så det vil jeg gjerne brygge men lurer litt på mengder.
Hvor mye malt og humle skal det brukes på f. eks en 20-liter (i gjæringskaret) batch?
På tre av humlene står det 1 g/l jeg regner da med at disse tre skal det være 20 gram av hver i en slik batch, mens en av humlene står det kun g/l uten noe tall og den siste (første) humlen og maltet står det ingen mengde...
Jeg fant denne linken i en annen tråd, og det ølet var utrolig godt så det vil jeg gjerne brygge men lurer litt på mengder.
Hvor mye malt og humle skal det brukes på f. eks en 20-liter (i gjæringskaret) batch?
På tre av humlene står det 1 g/l jeg regner da med at disse tre skal det være 20 gram av hver i en slik batch, mens en av humlene står det kun g/l uten noe tall og den siste (første) humlen og maltet står det ingen mengde...
GardGard
Norbrygg-medlem
Der må du bruke en bryggekalkulator til 29 IBU, fordi dette avhenger litt av alfasyra i humla som blir til bitterhet. Med en sterkere humle så trenger du mindre, men med en svakere humle trenger du mer. Ville satt inn oppskrifta i brewfather f.eks og lekt meg fram med humla du har!
Har null snøring når det gjelder southern passion, men står jo 1g/l på alle andre humler så antar det vil gjelde for den også.
Mengde malt kan du også leke deg fram til i bryggekalkulator, vil avhenge litt av utstyret ditt. Tror en plass rundt 5 kilo vil være passende uten å sjekke det nærmere.
Finn Berger
Moderator
Bruk denne kalkulatoren for å beregne maltmengden. (Samme sted finne du også en IBU-kalkulator.)
Jeg aner ikke hva slags system du brygger på, eller hvor høy effektivitet du får. Men om du kjøper et sett, vil det vanligvis regne at du får 75%. (Jeg mener de fleste bør få en del mer, men hvis du har brygget med sett før, så veit du sånn omtrent hvordan det vil gå om du legger inn 75% i kalkulatoren.)
Jeg vil regne at det blir igjen 4 liter i kjelen etter at du har tappa over i gjæringskaret. (Noen tar med alt, og det går sikkert bra, det også - men jeg gjør det ikke.) Du skal altså ha 24 liter nedkjølt vørter etter kok. Så regner jeg et svinn på 4 liter på en times koking, så di må starte kokinga med 28 liter. Legger jeg dette inn i kalkulatoren, med en beregnet attenuasjon (utgjæring) på 77%, bør du ha en OG på 1.046 får å få et øl på butikkstyrke. (7Fjell regner 11P, som blir 1.044. De må da også regne med en litt bedre utgjæring. Men det gjør vel ikke noe om du skulle komme opp mot 5% her.)
Med disse forutsetningene lagt inn, trenger du 4,5 kg pale malt. (Jeg regner 82% effektivitet med batch sparge her, og da ville jeg trengt 4,1 kg. Med kontinuerlig skylling vil du kunne komme nærmere 90%, kanskje. La oss si 87%. Da ville du trengt 3,9 kg.)
Lær deg å bruke kalkulatorene på Brewersfriend - eller eventuelt andre. Denne er viktig; den lar deg beregne effektiviteten du får. (Det er pre-boil efficiency - meskeeffektivitet - som er interessant; det er den du trenger å kjenne når du skal beregne maltmengden i en oppskrift, som jeg gjorde over her.) Uten å kjenne effektiviteten din, kan du ikke få beregnet hvor mye malt du trenger for å nå en gitt OG i et gitt volum.
Sist redigert:
Takk for et utrolig lærerikt innlegg Finn.
Her er tallene fra mitt foreløpig eneste brygg:
Vis vedlegget
Jeg mener effektiviteten ville vært høyere om jeg ikke hadde bommet med mengden skyllevann.
Skal brygge en Kølsch i morgen, så da får jeg litt mer data.
Her er tallene fra mitt foreløpig eneste brygg:
Vis vedlegget
Jeg mener effektiviteten ville vært høyere om jeg ikke hadde bommet med mengden skyllevann.
Skal brygge en Kølsch i morgen, så da får jeg litt mer data.
Monsterkokk
Norbrygg-medlem
Hei igjen!
Har et spørsmål angående formuleringer i oppskrifter.
Finest Porter
Slik som i denne står det at først skal meskes på 66 i 60min og 77 i 10 min.
Hvordan skal man regne tiden i slike tilfeller hvis man benytter seg av et "alt i ett system"? Skal man etter 60 min sette temperatur til 77 og i det temperaturen når 77 grader ta tiden i 10 min?
Har et spørsmål angående formuleringer i oppskrifter.
Finest Porter
Slik som i denne står det at først skal meskes på 66 i 60min og 77 i 10 min.
Hvordan skal man regne tiden i slike tilfeller hvis man benytter seg av et "alt i ett system"? Skal man etter 60 min sette temperatur til 77 og i det temperaturen når 77 grader ta tiden i 10 min?
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Ja, man regner ikke med tiden det tar å skifte mellom stegene.
Finn Berger
Moderator
Ut fra et veldig raskt overblikk over det der, vil jeg tro at du kan operere med en effektivitet omtrent som min, i alle fall. Det der er jo et sterkere brygg enn 7 Fjells, og effektiviteten blir høyere når du brygger et svakere brygg. (Du kan litt enkelt regne med at den stiger/synker med litt over 2% pr 0,005 sg-poeng.)
Monsterkokk
Norbrygg-medlem
Men er dette rett måte og gjøre det på, eller skal man tilsette en viss mengde kokende vann for og få medlem på ønsket temperatur med en gang?
Dette vil kanskje medføre en del uønskede tanniner i ølet da det kokende vannet ikke blir blandet ut perfekt med en gang
Finn Berger
Moderator
Noen minutter fra eller til når du allerede har mesket en time, spiller ingen rolle. Det kan være viktig om du har et ganske kort første steg for å ikke få for høy gjærbarhet. Det kan være aktuelt ved tostegsmesking, f.eks. 63 + 72 grader (såkalt hochkurz meskeskjema).
Men det er helt greit å tilsette kokende vann for å få opp temperaturen raskt. Jeg gjør alltid det. (Men har ikke maskin.)
Monsterkokk
Norbrygg-medlem
Ok, takk for svar Finn!
Alltid vært redd for og ødelegge brygget med og tilsette kokende vann. Da i form av at det kokende vannet kom i kontakt med malten og frigjorde uønskede smaker.
Finn Berger
Moderator
Ok, takk for svar Finn!
Jeg rører med en gang. Det blander seg så fort at det ikke skjer noe. Og ved dekoksjon koker du jo faktisk mesken
.
Ja, det er det vanlige. Man regner tiden man er på en temperatur, og ikke tiden som brukes til oppvarming.
MEN: Da jeg tidlig i bryggekarrieren skulle brygge noen oppskrifter med flerstegsmesk fra 7Fjell, som jo er rause med å dele, så syntes jeg de oppgitte mesketidene var korte, totalt sett. Jeg spurte om dette og fikk da svar fra selveste Gahr. Han forklarte at på så store batcher som de brygger, så tar oppvarmingen mellom stegene betydelig lenger tid enn for typiske hjemmebryggerbatcher. Dermed blir den totale mesketiden likevel lang nok. Derfor må man av og til "oversette" oppskrifter basert på hva slags utstyr og størrelser det er snakk om.
Juell
Norbrygg-medlem
Tenkte å delta i NM i år for første gang, med et par favorittbrygg fra den siste tiden. Meeen, de er i flasker med patentkork, som jeg akkurat har innsett at kvalifiserer til automatisk diskvalifisering.
Antar det er relativt dødfødt å helle dem over i en godkjent flaske med trakt mtp oksidering? Finnes det en ikke-dødfødt løsning for å få bryggene mine til NM i noenlunde original kvalitet, eller må jeg nøye meg med å stille med det jeg kan brygge og tappe på godkjent flaske i siste liten?
Antar det er relativt dødfødt å helle dem over i en godkjent flaske med trakt mtp oksidering? Finnes det en ikke-dødfødt løsning for å få bryggene mine til NM i noenlunde original kvalitet, eller må jeg nøye meg med å stille med det jeg kan brygge og tappe på godkjent flaske i siste liten?
Finn Berger
Moderator
Kjipt, men jeg tror ikke det blir bra om du heller over, nei. Og ikke har du særlig tid til å få brygget noe ferdig om du starter nå, heller. Men det kommer flere konkurranser gjennom året
. Jeg har også noe øl som er på feil flasker, fordi jeg ikke tenkte på det som konkurranseøl. Jeg tror vi må omstille oss litt for å bli konkurransebryggere. Så langt har det mest blitt til at jeg har sett meg rundt i beholdningen når en konkurranse dukker opp, og så har jeg sendt inn det jeg har funnet som har passet. Det er ikke noen god strategi.
De fleste av oss brygger jo for å ha godt øl til eget - og slekt og venners
- konsum. Konkurransebrygging krever at vi ser framover mot konkurransene, og dessuten tenker strategisk i forhold til å bruke typedefinisjonene på best mulig måte. Det blir en litt annerledes praksis.Nå passer jeg i det minste på å tappe noe av det ølet jeg brygger, på "riktige" flasker for det tilfellets skyld at de skulle bli så gode at de er verd å sende inn. (Blodig synd at bjørnunger ikke godtas lenger
.)
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg regner meske steget som starta når jeg måler den temp jeg ønsker 5-10 cm under vannspeilet i mesken. Det er ikke 77 grader i mesken når kjelen melder at det er 77 grader i bunn ved sensoren.
Monsterkokk
Norbrygg-medlem
Selv om man har en pumpe som sirkulerer?
