Tråden for dumme spørsmål.

Ja, alle nyere kompaktbryggere kan kjøres på automat. Det hadde jo vært helt håpløst om de måtte manipuleres for at mesketemperaturene skulle bli riktige.
Det må du. Der er varmetap fra sensoren i kjelen, gjennom pumpa og stigrøret for sirkulering. Både på BB maskiner og Brewtools maskina mi er det ca 2 grader temperatur fall. Jeg har 72-73 grader varmt vann før tilsetting av malt, da havner jeg som regel på 64-65 mesketemp.
 
Alle mine fat er O2 fri. Tapper siste rest på 9L. Når jeg tidligere tappet fra gjæringskar, hadde jeg øl-ballock på slangen til tappestaven. Når øl går inn i fatet, slippes CO2 ut av sikkerhetsventilen.
Passe O2-fritt.
Nå har jeg lukket overføring fra ståltank.

Men fatene rengjøres etter hver bruk, eller kan de stå med CO2 til neste batch?
 
Men fatene rengjøres etter hver bruk, eller kan de stå med CO2 til neste batch?
Begge deler går.
Jeg bruker tre forskjellige teknikker SLT etter vær-og-føreforhold
1
Når fatet er tomt, er det ofte litt bunnslam og 2 bar trykk
Fyller varmt vann på fatet (uten å åpne lokket). Rist, og bruk eksisterende trykk for å spyle ut bunnslammet
2
Åpne fatet og rengjør på vanlig måte. Fyll med StarSanvann.
a
Press StarSanvann ut med CO2 fra flaske
b
Press StarSanvann ut med overtrykk fra gjæringstanken (stål)
 
Begge deler går.
Jeg bruker tre forskjellige teknikker SLT etter vær-og-føreforhold
1
Når fatet er tomt, er det ofte litt bunnslam og 2 bar trykk
Fyller varmt vann på fatet (uten å åpne lokket). Rist, og bruk eksisterende trykk for å spyle ut bunnslammet
2
Åpne fatet og rengjør på vanlig måte. Fyll med StarSanvann.
a
Press StarSanvann ut med CO2 fra flaske
b
Press StarSanvann ut med overtrykk fra gjæringstanken (stål)
Hvor ofte/lenge gjør du punkt 1 før samvittigheten tar deg?
 
Er det ikke da bedre med varm starsan og riste, så trykke det ut med co2 (enten fra gjæringskar eller flaske)?

Er det noe som er skadelig for øl eller folk som overlever i en ren co2 atmosfære?
 
Er det ikke da bedre med varm starsan og riste, så trykke det ut med co2 (enten fra gjæringskar eller flaske)?

Er det noe som er skadelig for øl eller folk som overlever i en ren co2 atmosfære?
Bruker alltid varmt vann. Bruker metode 1 kun unntaksvis.
Skjønte ikke ditt andre spørsmål...
 
Bruker alltid varmt vann. Bruker metode 1 kun unntaksvis.
Skjønte ikke ditt andre spørsmål...

Det jeg mener er:

Er det noen organismer/bakterier/gjær eller andre ting som kan overleve i et fat som er fylt med CO2 over lengre tid?

Altså, om ølet en allerede har drukket opp hadde en svakt begynnende infeksjon og en lar være å rengjøre, bare lar det stå med co2 en stund, vil infeksjonen utvikle seg, eller vil den dø?
 
Dette er et spørsmål for @AndyHagen eller @rosnes, men jeg vil anta at en infeksjon vil forsette så lenge det er fuktighet/gjærslam i fatet

Det enkle svaret på spørsmålet til @Roadrune er ja. Men svaret i seg selv er helt uinteressant. Det finnes absolutt mikroorganismer som trives i anaerobe miljøer, men man må se på sannsynligheten for at en eller flere av dem befinner seg i fatet ditt. Vi skiller mellom fakultativt anaerobe organismer (som kan leve og replikere både med og uten oksygen), mikroaerofile (som lever i oksygenfattige miljøer) og obligat anaerobe organismer (som ikke har noen aerob næringsomsetning). De sistnevnte kan ha en viss toleranse for oksygen, men oksygen er giftig for dem, og de dør hovedsaklig etter 8-72 timer i et oksygenholdig miljø.

Spørsmålet blir da hvor sannsynlig at noen organismer med slike egenskaper har funnet veien ned i fatet ditt. Hvis du er nøye med renhold, er det svært lite sannsynlig, med mindre du har for vane å ha innvoller fra drøvtyggere, jord, leire, sjødyr eller tarminnhold i fatene dine. Fuktighet er en betingelse for vekst, men de må også ha næringstilgang i form av en karbonkilde - altså en eller annen form for sukker. Det er ofte ikke så veldig mye å hente i et ferdig fermentert øl.

Hva er sannsynligheten for at en anaerob organisme befinner seg i fatet ditt? Den er forsvinnende liten, med tanke på at eventuell kontaminasjon betinger at den må ha kommet inn i fatet på en eller annen måte. Luften i huset ditt må formodes å inneholde ca. 21 % oksygen (det finnes anaerobe organismer som er aerotolerante, men disse tåler ikke lengre opphold i oksygenrike miljøer). Det er med andre ord liten sannsynlighet for at du har kontaminert fatet ditt utenfra med noe slikt. Dårlig rengjøring kan medføre små mengder med tørket materiale som kan fungere som habitat for sporer, som vil reaktiveres i kontakt med fuktighet. Dette vil typisk forekomme inne i stigrør eller koblinger. Men fremdeles skal disse organismene konkurrere med en enorm mengde gjærceller om knappe næringsressurser.

En allerede etablert infeksjon vil selvsagt kunne utvikle seg videre, men bare så lenge det er tilgang på en karbonkilde. Du vil sannsynligvis ha merket en infeksjon lenge før du har tømt fatet (med mindre du har skjenket ut alt over en kort periode). Da vil du sannsynligvis ha merket enten usmak eller unormalt stor mengde av kullsyre.
Fatet må uansett rengjøres grundig før bruk. Jeg har mange ganger latt fat stå med gjærslam og fukt i lange tider etter å ha tømt dem, men passet på å ikke slippe inn oksygen. Jeg har aldrig opplevd noe som indikerer noen infeksjon av den grunn - men selvfølgelig må man rengjøre før man tapper nytt øl i dem.

Hvis du er nøye med hygiene, ville jeg ikke brukt mye tid på å tenke på dette. Det er mye lettere å få infeksjon i flaskeøl, hvis du gjenbruker flasker. Bare husk å pumpe desinfeksjonsmiddel gjennom stigrør og koblinger til fatet, og sørg for å holde tappelinjer og kraner rene. Rengjør pakninger jevnlig. Fat kan gjerne stå tomme med karbondioksid frem til du rengjør dem for videre bruk.
 
Nå prøvde jeg meg på dette,
men etter å ha jekka et par flasker så angra jeg meg, for det var jo søren meg kullsyre der
om ikke mye
Om du har vaskemaskin så kan du sette kassa med øl oppå. Vibrasjon og varme har funket fjell for min del. Evt. så tar det ofte bare lengre tid med sterkiser.
 
Jeg har selvsagt flere spørsmål på lur:

Jeg fant denne linken i en annen tråd, og det ølet var utrolig godt så det vil jeg gjerne brygge men lurer litt på mengder.

Hvor mye malt og humle skal det brukes på f. eks en 20-liter (i gjæringskaret) batch?

På tre av humlene står det 1 g/l jeg regner da med at disse tre skal det være 20 gram av hver i en slik batch, mens en av humlene står det kun g/l uten noe tall og den siste (første) humlen og maltet står det ingen mengde...
 
Jeg har selvsagt flere spørsmål på lur:

Jeg fant denne linken i en annen tråd, og det ølet var utrolig godt så det vil jeg gjerne brygge men lurer litt på mengder.

Hvor mye malt og humle skal det brukes på f. eks en 20-liter (i gjæringskaret) batch?

På tre av humlene står det 1 g/l jeg regner da med at disse tre skal det være 20 gram av hver i en slik batch, mens en av humlene står det kun g/l uten noe tall og den siste (første) humlen og maltet står det ingen mengde...
Der må du bruke en bryggekalkulator til 29 IBU, fordi dette avhenger litt av alfasyra i humla som blir til bitterhet. Med en sterkere humle så trenger du mindre, men med en svakere humle trenger du mer. Ville satt inn oppskrifta i brewfather f.eks og lekt meg fram med humla du har!

Har null snøring når det gjelder southern passion, men står jo 1g/l på alle andre humler så antar det vil gjelde for den også.

Mengde malt kan du også leke deg fram til i bryggekalkulator, vil avhenge litt av utstyret ditt. Tror en plass rundt 5 kilo vil være passende uten å sjekke det nærmere.
 
Jeg har selvsagt flere spørsmål på lur:

Jeg fant denne linken i en annen tråd, og det ølet var utrolig godt så det vil jeg gjerne brygge men lurer litt på mengder.

Hvor mye malt og humle skal det brukes på f. eks en 20-liter (i gjæringskaret) batch?

På tre av humlene står det 1 g/l jeg regner da med at disse tre skal det være 20 gram av hver i en slik batch, mens en av humlene står det kun g/l uten noe tall og den siste (første) humlen og maltet står det ingen mengde...

Bruk denne kalkulatoren for å beregne maltmengden. (Samme sted finne du også en IBU-kalkulator.)

Jeg aner ikke hva slags system du brygger på, eller hvor høy effektivitet du får. Men om du kjøper et sett, vil det vanligvis regne at du får 75%. (Jeg mener de fleste bør få en del mer, men hvis du har brygget med sett før, så veit du sånn omtrent hvordan det vil gå om du legger inn 75% i kalkulatoren.)

Jeg vil regne at det blir igjen 4 liter i kjelen etter at du har tappa over i gjæringskaret. (Noen tar med alt, og det går sikkert bra, det også - men jeg gjør det ikke.) Du skal altså ha 24 liter nedkjølt vørter etter kok. Så regner jeg et svinn på 4 liter på en times koking, så di må starte kokinga med 28 liter. Legger jeg dette inn i kalkulatoren, med en beregnet attenuasjon (utgjæring) på 77%, bør du ha en OG på 1.046 får å få et øl på butikkstyrke. (7Fjell regner 11P, som blir 1.044. De må da også regne med en litt bedre utgjæring. Men det gjør vel ikke noe om du skulle komme opp mot 5% her.)

Med disse forutsetningene lagt inn, trenger du 4,5 kg pale malt. (Jeg regner 82% effektivitet med batch sparge her, og da ville jeg trengt 4,1 kg. Med kontinuerlig skylling vil du kunne komme nærmere 90%, kanskje. La oss si 87%. Da ville du trengt 3,9 kg.)

Lær deg å bruke kalkulatorene på Brewersfriend - eller eventuelt andre. Denne er viktig; den lar deg beregne effektiviteten du får. (Det er pre-boil efficiency - meskeeffektivitet - som er interessant; det er den du trenger å kjenne når du skal beregne maltmengden i en oppskrift, som jeg gjorde over her.) Uten å kjenne effektiviteten din, kan du ikke få beregnet hvor mye malt du trenger for å nå en gitt OG i et gitt volum.
 
Sist redigert:
Takk for et utrolig lærerikt innlegg Finn.

Her er tallene fra mitt foreløpig eneste brygg:

Vis vedlegget

Jeg mener effektiviteten ville vært høyere om jeg ikke hadde bommet med mengden skyllevann.
Skal brygge en Kølsch i morgen, så da får jeg litt mer data.
 
Hei igjen!
Har et spørsmål angående formuleringer i oppskrifter.

Finest Porter

Slik som i denne står det at først skal meskes på 66 i 60min og 77 i 10 min.

Hvordan skal man regne tiden i slike tilfeller hvis man benytter seg av et "alt i ett system"? Skal man etter 60 min sette temperatur til 77 og i det temperaturen når 77 grader ta tiden i 10 min?
 
Hei igjen!
Har et spørsmål angående formuleringer i oppskrifter.

Finest Porter

Slik som i denne står det at først skal meskes på 66 i 60min og 77 i 10 min.

Hvordan skal man regne tiden i slike tilfeller hvis man benytter seg av et "alt i ett system"? Skal man etter 60 min sette temperatur til 77 og i det temperaturen når 77 grader ta tiden i 10 min?
Ja, man regner ikke med tiden det tar å skifte mellom stegene.
 
Takk for et utrolig lærerikt innlegg Finn.

Her er tallene fra mitt foreløpig eneste brygg:

Vis vedlegget 43429

Jeg mener effektiviteten ville vært høyere om jeg ikke hadde bommet med mengden skyllevann.
Skal brygge en Kølsch i morgen, så da får jeg litt mer data.

Ut fra et veldig raskt overblikk over det der, vil jeg tro at du kan operere med en effektivitet omtrent som min, i alle fall. Det der er jo et sterkere brygg enn 7 Fjells, og effektiviteten blir høyere når du brygger et svakere brygg. (Du kan litt enkelt regne med at den stiger/synker med litt over 2% pr 0,005 sg-poeng.)
 
Tilbake
Topp