Tråden for dumme spørsmål.

Siden jeg bruker en Fermzilla kan jeg vel bare tømme gjæren oppi bunnbeholderen til den etter dekantering, og la den stå med lokket på til brygget er klart?

Tenkte da å tappe, som jeg pleier, rett fra motstrømskjøleren oppi Fermzillaen med bunnventilen stengt, mens luftestenen ligger i bunn (forsynt fra luftpumpe) og så åpne bunnventilen for å pitche gjæren fra bunn etter vørteren er ferdig tappet og topplokket på.
Fornuftig?
 
John Guest koblinger, tåler de å ligge ett døgn i PBW? Når jeg vasker utstyr så legger jeg ting bare til bløtlegging, og det blir gjerne liggende et døgns tid. Tåler JG en slik behandling?
 
Siden jeg bruker en Fermzilla kan jeg vel bare tømme gjæren oppi bunnbeholderen til den etter dekantering, og la den stå med lokket på til brygget er klart?

Tenkte da å tappe, som jeg pleier, rett fra motstrømskjøleren oppi Fermzillaen med bunnventilen stengt, mens luftestenen ligger i bunn (forsynt fra luftpumpe) og så åpne bunnventilen for å pitche gjæren fra bunn etter vørteren er ferdig tappet og topplokket på.
Fornuftig?

Nå har jeg aldri satt mine ben i en Fermzilla, så jeg skjønner ikke helt det der. Hvordan får du gjæren opp i suspensjon fra bunnbeholderen?
 
Det var vel det jeg trodde og håpte gjæren ordnet selv, men den gjør kanskje ikke det?

Det ville jeg ikke satsa på, nei.

La den stå i kjøleskapet til du har tappa opp. Så sørger du for å få den miksa med starterøl eller vørter til ei passende tynn suppe som lett vil blande seg med vørteren, og den heller du oppi.
 
Det ville jeg ikke satsa på, nei.

La den stå i kjøleskapet til du har tappa opp. Så sørger du for å få den miksa med starterøl eller vørter til ei passende tynn suppe som lett vil blande seg med vørteren, og den heller du oppi.

Jeg lagde et par bilder fort å galt for å illustrere litt bedre:

Vis vedlegget Vis vedlegget

Tenker da at ventilen åpnes etter at vørteren er fyllt på og ferdig luftet, da vil jo vørteren bli liggende oppå gjæren som den gjær etter flokkulering.
Jeg innbiller meg da at den vil begynne å jobbe fra bunn, men muligens litt tregere en om den ble pitchet fra topp?
 
Jeg lagde et par bilder fort å galt for å illustrere litt bedre:

Vis vedlegget 44133 Vis vedlegget 44134

Tenker da at ventilen åpnes etter at vørteren er fyllt på og ferdig luftet, da vil jo vørteren bli liggende oppå gjæren som den gjær etter flokkulering.
Jeg innbiller meg da at den vil begynne å jobbe fra bunn, men muligens litt tregere en om den ble pitchet fra topp?

Du kan ta en for vitenskapen. Jeg har jo ikke noe grunnlag for å si 100% sikkert at det ikke vil fungere. Men gjær som ligger på bunnen, jobber ikke; det er den som svever rundt i vørteren/ølet som gjør det. Det vil selvfølgelig skje noe etter hvert, men det er et nokså viktig poeng at gjæren må komme i gang så fort som mulig for å hindre bakterievekst. Og den skal nyttiggjøre seg det oksygenet du har tilført før det forsvinner, også - og det tar visst ikke så lang tid.

Kort sagt: Jeg hadde ikke tatt sjansen:).
 
Som sagt, jeg har gjort dette flere ganger, og har ikke merket noen forskjell. Jeg har også laget en liten starter i beholderen før pitch, den kan settes rett på magnetrøreren.

Når ventilen åpnes vil vørteren strømme ned i beholderen, og en luftboble vil fyke opp til toppen av tanken. Det blir en del turbulens på grunn av dette og vørter og gjær blander seg med en gang.
 
Dumt og dumt, men likevel. Jeg har en porter stående til gjæring på Nottingham. Den toppa ut gjæringa i natt og har fra i morges begynt å roe seg. Da jeg kom ned nå så jeg at den hadde spydd gjærgly utover hele seg. 23 liter øl i en vanlig 30-litersbøtte. Pleier Nottingham å lage så mye gris? Er ikke vant til sånt fra britisk gjær.
 
Er det noen fra Finnmark med fat her inne? Jeg har bekjentskap der oppe, spesifikt Lakselv i Porsanger, hvor kan de få fylt CO2 tankene sine?
 
Tviler voldosmt på at det spiller noen som helst rolle. Vedkommende jeg referte til som skylte med kaldt vann mente at det ikke gikk ut over effektiviteten - uten at jeg nødvendigvis tror at det stemmer helt.
Etter å ha lest denne sammenligningen som ikke viste noen signifikant forskjell i sluttresultat mellom kaldt og varmt skyllevann har jeg valgt å gå for kaldt skyllevann, oppmålt i en bøtte som jeg løfter meskepose over i, som den enkleste løsningen for meg (eller i hvert fall den som krever minst utstyr). Oppkok tar litt lengre tid, men jeg bruker samtidig bare en kjele og får da brygget en større mengde i den enn jeg kunne gjort uten å skylle.
Sparge Temperature – Pt. 1: Standard vs. Cool | exBEERiment Results!
 
Etter å ha lest denne sammenligningen som ikke viste noen signifikant forskjell i sluttresultat mellom kaldt og varmt skyllevann har jeg valgt å gå for kaldt skyllevann, oppmålt i en bøtte som jeg løfter meskepose over i, som den enkleste løsningen for meg (eller i hvert fall den som krever minst utstyr). Oppkok tar litt lengre tid, men jeg bruker samtidig bare en kjele og får da brygget en større mengde i den enn jeg kunne gjort uten å skylle.
Sparge Temperature – Pt. 1: Standard vs. Cool | exBEERiment Results!

Skal bli interessant å høre hvordan det går. Har du tall på det utbyttet du pleier å få, så du kan vurdere virkningen?
 
Skal bli interessant å høre hvordan det går. Har du tall på det utbyttet du pleier å få, så du kan vurdere virkningen?

En ting er virkningsgrad, en annen er tid; dersom jeg hadde skylt med kaldt vann, så hadde jeg brukt lengre tid på å koke opp vørteren. Men jeg varmer skyllevannet med min dyppvarmer - mens jeg mesker. Men, ingen fasit. Dette kommer nok an på bryggeutstyr/metode. Men, uomtvistelig, veldig interessant hvis kaldt vann "skyller like bra" som varmt.
 
Skal bli interessant å høre hvordan det går. Har du tall på det utbyttet du pleier å få, så du kan vurdere virkningen?
Jeg har altså kun brygget med kaldt skyllevann, så har ikke noen annen metode å sammenligne med. Basert på brewersfriend effektivitets-kalkulator, har jeg på brygg nr. 1, 2 og 3 oppnådd hhv. 59, 71 og 79 % effektivitet. På første brygg brukte jeg mindre skyllevann, og det var nok for lite. Men både brygg 1 og 2 ble godt drikkelig, nr. 3 står nå til gjæring.

Bruker nok kanskje en halvtime lengre på oppkok, på induksjonsplate.
 
Skal bli interessant å høre hvordan det går. Har du tall på det utbyttet du pleier å få, så du kan vurdere virkningen?

En ting er virkningsgrad, en annen er tid; dersom jeg hadde skylt med kaldt vann, så hadde jeg brukt lengre tid på å koke opp vørteren. Men jeg varmer skyllevannet med min dyppvarmer - mens jeg mesker. Men, ingen fasit. Dette kommer nok an på bryggeutstyr. Men, uomtvistelig, veldig interessant hvis kaldt vann "skyller like bra" som varmt.
 
Jeg har ingen ubåt som svømmer rundt i gjæringskaret. Men jeg flyttet termometerproben fra luften omkring dunkene til exhaust'en, dvs. oppi det lille begeret som blow-off tuben ender i. Denne står oppå lokket til gjæringskaret. Jeg tenker at varmen fra vørteren og varmen fra CO2'en some plopper ut under stormgjæringen, vil gi meg en indikasjon på temperaturen i karet. (dette er en lager). Luften målte 9.5 grd, mens Starsan'en i blow-off tube begeret viser 11.6 grd. Gjærer jeg for varmt?
 
Tilbake
Topp