Tråden for dumme spørsmål.

BS bruker forhåpentligvis kortere tid på en 25kg sekk en det du gjør hjemme? :p
Det kommer vel ann på når de kjøper sekkene sine, hvilke sekker de bruker og hvordan de sekkene oppbevares?

Jeg regner med de selger 25 kg før jeg bruker det, men de kjøper vel gjerne flere paller i slengen, så jeg er skeptisk uansett:D
 
På grunn av oljeinnholdet harskner flaka mais ganske fort. eller det er i alle fall hva jeg har lest. Jeg ville vakumpakka det ferskt og lagt det i fryser'n.

Er det dårlig, bør du kjenne det nokså greit. Jeg heiv nylig en pose som bare hadde ligget i romtemperatur. Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge, men det var ikke snakk om så mye som et år, og den lukta ganske jævelig.

Flaka mais er ellers noe jeg aldri kommer til å kjøpe igjen. Jeg ser ikke poenget med det; det gjør avgjort ikke øl bedre.
 
Ris skal vel være et atskillig bedre alternativ om man ønsker et litt lettere preg på sommerølet?
Ja, ris er et godt alternativ. Og varmebehandlet/hurtigris er vel ganske holdbart, tror jeg. Brukte ris i en pre prohibition lager en gang, og det ga en ellevill OG. Tydeligvis mye stivelse.

Budweiser er brygget med ris, uten at det er et kvalitetsstempel.
 
Jeg bruker uncle bens hurtigris som erstatning for mais. Synes mais gir et søtlig preg som ihvertfall jeg kan styre min begeistring for.
 
Umulig å si. Når den er ny så er den pakket med ca samme tetthet hver gang. Så det spørs vel på oppbevaring? Fermentis har sagt til meg at ved utløp og det har blitt lagret i kjøleskap fra start til slutt så er det ca 40% igjen.
 
Det eneste fermentis oppgir i databladet er vel: Viable yeast > 1.0 *1010 cfu/g
Så må man gjette ut fra det.
Hvis det sier noen noenting
 
Sorry jeg sa feil. viability skal være 60%, altså omvendt av det jeg sa. 40% dropp.

"The viability of the yeast stored at +4°C will be more or less 60%. We know that the loss of viability during the storage is not linear. But we know also that with a multiplication by two at the beginning of the multiplication phasis that has no impact on the fermentation (no decrease of the fermentation speed)."

Dette svaret fikk jeg en gang i 2017.
 
Ja ok. Da hadde Google rett.
Det finnes ikkje et konsist svar.
Det var i grunnen litt fint. Endelig noe Google ikkje kan svare på. Hadde liksom bare aldri trodd at det var selveste US-05 som skulle ta rotta på Google.
På ei aen side så er det 9 april og alt kan åpenbart skje... :rolleyes:
 
Ja ok. Da hadde Google rett.
Det finnes ikkje et konsist svar.
Det var i grunnen litt fint. Endelig noe Google ikkje kan svare på. Hadde liksom bare aldri trodd at det var selveste US-05 som skulle ta rotta på Google.
På ei aen side så er det 9 april og alt kan åpenbart skje... :rolleyes:

Dette må eg tenke på. Så kjem tilbake på endelig svar ut i veka. (Fasit)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Sorry jeg sa feil. viability skal være 60%, altså omvendt av det jeg sa. 40% dropp.

"The viability of the yeast stored at +4°C will be more or less 60%. We know that the loss of viability during the storage is not linear. But we know also that with a multiplication by two at the beginning of the multiplication phasis that has no impact on the fermentation (no decrease of the fermentation speed)."

Dette svaret fikk jeg en gang i 2017.

Resonnementet deres der må vel være tvilsomt? Det de sier er da at du like gjerne kan bruke bare halvparten av den gjærmengden de anbefaler.

Gjæren kan formere seg opp mange flere ganger enn de 3-4 gangene den normalt formerer seg i løpet av et vanlig gjæringsforløp. En gjærcelle skal visstnok klare i alle fall 20-30 delinger før den er blitt så arrete at den ikke fungerer lenger. Men den slutter når det enten er slutt på maten (det sukkeret vi ønsker at de skal omdanne til alkohol gjennom fermentering) eller når lageret av membranbyggestoff (steroler og lipider) som må deles med dattercellen, tar slutt.

Det er det siste som er grunnen til at vi trenger en viss mengde gjær når vi setter i gang gjæringen. Vi må ha så mange at det samlede lageret deres ikke tar slutt før maten tar slutt. Og vi tilsetter oksygen, som gjæren trenger for å syntetisere steroler og lipider, for at hver celle skal fylle lageret sitt helt opp. (Egentlig burde vi ikke telle gjærceller, men heller veie den totale mengden membranråstoffer. Det er bare litt vanskelig å få til:).)

Tørrgjæren forutsettes å ha fulle lagere, så Fermentis sier eksplisitt at den ikke skal ha oksygen. Er lagrene fulle, vil gjæren i stedet bruke okysgenet til å skaffe seg energi gjennom respirasjon, og det ønsker vi ikke. Vi vil jo at den skal fermentere. Bruker vi gjær som er i toppform, kan vi altså ikke kompensere for liten gjærmengde gjennom å tilføre oksygen i starten av gjæringsforløpet.Derimot kan vi tilføre oksygen seinere, slik vi gjør når vi brygger øl med veldig høy OG - og det er alltid en mulig løsning når vi har for lite gjær. Men det er ikke en ideell løsning, så det er ikke noe vi går inn for som normal praksis.

Så altså: Ikke kutt ned på gjærmengden ut fra resonnementet til Fermentis i det svaret Miguel fikk. (Shaken Not Stirred-metoden til Beechum og Conn bygger også på dette resonnementet, og er derfor nokså tvilsom, etter min mening.)

Men til spørsmålet til @RealGone : Vi har egentlig ingen annen løsning enn å forholde oss til vekt når vi bruker tørrgjær. Fermentis gir jo også anbefalingene sine i vekt. Og det er helt greit, synes jeg. Bryggeriene bruker også vekt eller volum. I den berømte gjærepisoden til Vestkast fortalte Gahr Smith-Gahrsen at de på 7 Fjell veide gjæren, mens Espen Lothe sa at de på Kinn brukte volum.

Greia er å ha "nok". Og jeg tror bestemt at det som står på 05-posen er nok: 1 pose til 20-30 liter (formodentlig avhengig av OG). Og så skader det sjølsagt ikke å bruke mer, så lenge en ikke går helt av skaftet.
 
Jeg runder fint av til 100mrd celler per pakke US-05 (de garanterer minst 6mrd/gr = 69mrd per pakke). Den praksisen har fungert fint for meg.
 
Det eneste fermentis oppgir i databladet er vel: Viable yeast > 1.0 *1010 cfu/g
Så må man gjette ut fra det.
Hvis det sier noen noenting

cfu = colony forming units.
Det betyr at det er et minimum av 10 milliarder levende gjærceller pr. gram. Allikevel er det i realiteten mer enn dette, da én koloni (synlig “klump” på en agarplate) ikke nødvendigvis kommer fra én celle. 1 cfu kan godt bestå av en mindre gruppe av celler.
cfu er ikke en eksakt enhet, men er i mange tilfeller nøyaktig nok når man ikke trenger det estimatet en nitidig telling av enkeltceller på hemocytometer under mikroskop vil gi.
Noen gjetning er det i realiteten ikke snakk om, men heller et grovestimat. En pakke på 11.5 gram kan derefter innheholde noe slikt som mellom 115 og (beste fall) 300 - 400 milliarder celler. Hvis noen gidder å telle, kan vi helt sikkert få klarhet i det (men tallet vil variere fra pakke til pakke, nettopp fordi cfu er et unøyaktig mål).

Det er mange snarveier til å kalkulere celletetthet/antall. Telling med hemocytometer gir et godt estimat. Cfu-beregninger er litt mindre nøyaktig, men holder i mange sammenhenger. Optisk tetthet målt med spektrofotometer gir gode beregninger for hvor mange nye celler som dannes fra et kjent volum.

Ellers er det nok kanskje litt arrogant av fermentis å oppgi dette i enheter man ikke kan påregne at folk forstår.
 
Tilbake
Topp