Det er mer enn morsomme fortellinger, i og med at de trekker fram nevnte poeng. Noe som fører til at etablerte ''sannheter'' stadig utfordres, hvilket er av det gode. Når det gjelder kunnskaper disse har, vil jeg være forstiktig med å påstå noe. Trening i vitenskapelig metode er svært utbredt i dag, og det er heller ikke noe mystisk for spesiellt invidde. Slike enkle, uhøytidelige, umetodiske tester kan avdekke områder der det vil være interressant å sette inn noe større krefter, og således har de absolutt sin misjon.
Jeg har ikke sagt noe om kompetansen deres når det gjelder vitenskapelig metode i sin allminnelighet. Og de påpeker jo faktisk sjøl at dette ikke er vitenskapelige forsøk. Jeg tror ikke de er uvitende om vitenskapelig metode generelt. Noe helt annet er det å ha forskerkompetanse innefor de ulike relevante fagfeltene.
"Etablerte sannheter" bør utfordres. Kjernen i vitenskapelig metode er nettopp at det man prøver å gjøre, ikke er å bevise teoriene, men å motbevise dem. Men da må metodene følges strengt, for dersom man ikke gjør det, er det umulig å vurdere det man kommer fram til. Eller rettere sagt: Dersom man ikke følger metodene,
kan ikke det man kommer fram til, vurderes. Da blir det helt enkelt bare forkastet, nettopp fordi det ikke kan vurderes.
Jeg mener det er noe sjølmotsigende og betenkelig ved det brülosofene gjør. De sier at dette ikke er vitenskap, men samtidig gjør de krav på at det likevel har en form for gyldighet. I den grad vi tar det de gjør, på alvor, er det skapt et område der slik praksis faktisk
får gyldighet.
Den ølbryggervirksomheten vi driver con amore - altså som amatører - på badet og på kjøkkenbenken og i kjelleren (om vi er så heldige å ha en) er lysår unna vitenskapen. Men det finnes mye tung naturvitenskap som har utforsket de prosessene vi kjærlighetsfylt manipulerer for å lage godt øl. Og min enkle bryggertro går ut på at det er sabla dumt å ikke ta resultatene av den utforskingen på alvor - sjøl om det er helt umulig for meg å avgjøre betydningen av hvert enkelt av dem gjennom å smake på det ølet jeg brygger.
"Slapp av, det blir øl", sier vi når folk lurer på hvor gæ'ernt det vil gå når de har gjort sånn og sånn som ikke er helt etter boka. Og det gjør det jo. Om du oppdager at du har meska med en pH på 4,8, så blir det øl, og om du ellers gjør alt riktig, så blir det antakelig godt øl. Men det betyr jo ikke at det er like greit å gi blaffen i å prøve å holde pH i mesken innafor de grensene som vitenskapen forteller markerer det området der enzymene jobber best.
Jeg kan gjenta poenget mitt: Jeg tror det er bedre at vi forholder oss til det det er rimelig å se på som viten, sjøl om vi i liten grad sjøl kan vurdere effekten av hver enkelt bit av det på ølet vårt, enn å forholde oss til resultatene av uvitenskapelige eksperimenter.
Og så er det selvfølgelig ikke så enkelt som at det finnes en verden av entydige vitenskapelige forskningsresultater vi kan stole fullt og fast på. Forskere er ofte uenige, og å vurdere hva som er mest å stole på da, krever spesialkunnskaper innenfor fagfeltet. Så det er jo ikke sånn at det finnes en verden av visshet på den ene siden, og en verden av ubegrunnede antakelser på den andre. Men det er en
rimelig antakelse, synes jeg, at vi kommer best ut om vi gjør det vi kan for å skille mellom viten og tro med de verktøyene vi har.
Hva med å stole på egne erfaringer?
Det gjør jeg overhodet ikke - i teorien. I praksis er jeg jo tvunget til det
.
edit: Når det gjelder evnen vår til å få noe ut av egen smaking, så er den veldig varierende. Det er både snakk om genetiske forskjeller og om trening - og om alder. Dessuten påvirkes smaksopplevelsen både av forventninger og av ytre forhold. Jeg tror det er svært få som både er så "genetisk begavede" og så godt trente at de kan fungere som en slags vitenskapelige instrumenter. Jeg er i alle fall helt sikker på at jeg er totalt verdiløs som et sådant
.
