Tråden for dumme spørsmål.

Se det var et verdifullt svar. Hva er poenget med overføring til nytt fat?
Det blir som en dobbelt CC. Veldig lite bunnfall blir med til fat nr 2. Så lite at det blir liggende under inntaket til stigerøret. Forutsetter selvsagt kald lagring. Jeg pleier å karbonere på fat nr. 2.
 
Det blir som en dobbelt CC. Veldig lite grums blir med til fat nr 2. Så lite at det blir liggende under inntaket til stigerøret. Forutsetter selvsagt kald lagring. Jeg pleier å karboners på fat nr. 2.
Men hvis det ikke blir med over til fat nr 2 vil det vel uansett ikke bli med over til glasset?
 
Se det var et verdifullt svar. Hva er poenget med overføring til nytt fat?
Tapper du over til nytt fat blir bunnfallet igjen i det gamle, og du kan transportere nytt fat med klart øl til serveringsstedet. Det trenger ikke stå i dagevis for å klarne igjen. Husk bare på å tappe unna bunnfallet på et annet fat, eller glass, som man gjør når man åpner et nytt fat;)
 
Tapper du over til nytt fat blir bunnfallet igjen i det gamle, og du kan transportere nytt fat med klart øl til serveringsstedet. Det trenger ikke stå i dagevis for å klarne igjen. Husk bare på å tappe unna bunnfallet på et annet fat, eller glass, som man gjør når man åpner et nytt fat;)
Godt poeng. Transport vil jo virvle opp det som har bånnfelt. Men du må vel ha noe trykk på fatet for at det skal bli tett?
 
Godt poeng. Transport vil jo virvle opp det som har bånnfelt. Men du må vel ha noe trykk på fatet for at det skal bli tett?
Jeg setter litt trykk på fat som skal klarne, for å sikre at det er tett. Når ølet er klart, gjerne med gelatintilsetting, overfører jeg det til nytt fat og tvangskarbonerer ølet på det. Dermed er alt klar for transport.
 
Det er vel ikke bare gjær som har så mye å si for lagring? Hvis man lagrer den kaldt er den nesten inaktiv. Ringnes Julbokk f.eks, den er vel filtrert? Er jo noe med selve maltet og tenker jeg.

Men jeg har sett utallige bilder av "krystall-klar" øl av hjemmebryggere, og de er som regel fortsatt et stykke unna hvis du heller oppi en industripilsner og sammenligner. Senk temperaturen og lys ei lommelykt gjennom så ser man ofte en forskjell.

Jo, beklager. Det skjer sjølsagt kjemiske endringer over tid uten gjær. Men i en pils er vel den positive smaksutviklingen - "modningsprosessen" - knyttet til gjæren? (Burde ikke det tilsi ulik lageringtemperatur for øl brygget med Frohberger-type gjær og med Saaz-type, siden den siste tåler lave temperaturer bedre enn den første?)

Det stemmer jo det du sier om klarhet, også - i alle fall når det gjelder lyse øl. Når jeg er veldig happy med hvor klart og fint ølet mitt er, så vil det likevel alltid være en forskjell om jeg sammenligner med en industripils i en viss belysning. Men det er ikke nok til at det plager meg.

Merkelig nok gjelder ikke det der for litt mørkere øl. De blir virkelig krystallklare - våger jeg å påstå.
 
Merkelig nok gjelder ikke det der for litt mørkere øl. De blir virkelig krystallklare - våger jeg å påstå.
Det har jeg også lagt merke til, at de mørke virker veldig klare. Klarere enn de lyse. Den forrige pilsen var veldig klar. Virkelig krystall. Men jeg karbonerte med vørter, og i løpet av karboneringsprosessen blei den mye mer uklar. Det var litt skuffende. Har trua på denne, siden den skal utsettes for tvang. :)
 
Alkoholkåte 17-åringer bør kun få sluk øl, til en dyr penge. Du har jo et stort eikefat å tjene inn..
Fatet var ikke så dyrt. Prisene er litt annerledes midt i vindistriktet enn her oppe. Vi har vel antakelig noe annet som er billig overskuddsvare, men jeg veit ikke helt hva. Pent brukte oljefat?
 
Klare for noen flere dumme spørsmål?

Jeg har jo tatt på meg å stille med et par øl i et selskap, og har litt prestasjonsangst. En ting er at det å brygge øl for de Ringnesdrikkende massene betyr at jeg må legge meg et ganske annet sted enn mine egne brown ales og portere smaksmessig. En annen ting er at det stilles litt andre krav til det visuelle. Jeg syns selv at ølet mitt blir ganske så klart med kaldkrasjing og gelatin, men hos noen av konsumentene her er kravet til krystall ganske stramt.

Er det noen som har erfaring med filtrering, jeg ser bryggselv selger filtersett.

Er det videre noen som har erfaring med ølfiltersettene som selges på Ali? Og ikke minst de mye billigere, men fryktelig like vannfiltersettene?
Sett glassene i fryseren før oppsjenking. Det vil legge seg dugg på dem i bruk som gjør det veldig vanskelig å vurdere om de er «krystallklare». I tillegg gir iskalde glass en viss «snobbefaktor» som du tydeligvis jakter på.
 
I dag flasket jeg en øl som er gjæret med W-34/70. Jeg bunnhøstet gjæren, og denne gangen luktet jeg ganske nøye på den. Grunnen er at forrige gang jeg forsøkte å gjenbruke W-34/70, så luktet det ganske syrlig av gjæren, så jeg var redd den var blitt dårlig, og turte ikke bruke den. Når jeg luktet denne gangen luktet det også ganske så syrlig, og jeg tror den faktisk var OK forrige gang også.

Obl. dumt spørsmål: Stemmer det at enkelte gjærtyper (inkl. W-34/70), lukter temmelig syrlig når den gjærer/har gjæret?

En litt artig observasjon var også at jeg og kona gikk ut for å spise søndagsmiddag på restaurant. Der bestilte jeg en Brooklyn Lager, og det første som slo meg da jeg luktet på skummet var at det luktet overraskende likt gjæren jeg høstet bare noen timer tidligere. Interessant. :)
 
I dag flasket jeg en øl som er gjæret med W-34/70. Jeg bunnhøstet gjæren, og denne gangen luktet jeg ganske nøye på den. Grunnen er at forrige gang jeg forsøkte å gjenbruke W-34/70, så luktet det ganske syrlig av gjæren, så jeg var redd den var blitt dårlig, og turte ikke bruke den. Når jeg luktet denne gangen luktet det også ganske så syrlig, og jeg tror den faktisk var OK forrige gang også.

Obl. dumt spørsmål: Stemmer det at enkelte gjærtyper (inkl. W-34/70), lukter temmelig syrlig når den gjærer/har gjæret?

En litt artig observasjon var også at jeg og kona gikk ut for å spise søndagsmiddag på restaurant. Der bestilte jeg en Brooklyn Lager, og det første som slo meg da jeg luktet på skummet var at det luktet overraskende likt gjæren jeg høstet bare noen timer tidligere. Interessant. :)

Jeg tenkte lignende tanker her om dagen, da jeg sjekka 34/70'n:).
 
Skal lage en IPA(American IPA), i oppskrift fra Bryggselv står det at man trenger ca 290mrd gjeærceller. Når jeg legger inn oppskrift i Brewfather kalkulerer den til ca 360 mrd celler. Tenkte bruke WLP001. Bør jeg følge Brewfather, eller har jeg lagt inn feil data mon tro?
 
Tilbake
Topp