Brynsj
Norbrygg-medlem
Jeg setter litt trykk på fat som skal klarne, for å sikre at det er tett. Når ølet er klart, gjerne med gelatintilsetting, overfører jeg det til nytt fat og tvangskarbonerer ølet på det. Dermed er alt klar for transport.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Jo, beklager. Det skjer sjølsagt kjemiske endringer over tid uten gjær. Men i en pils er vel den positive smaksutviklingen - "modningsprosessen" - knyttet til gjæren? (Burde ikke det tilsi ulik lageringtemperatur for øl brygget med Frohberger-type gjær og med Saaz-type, siden den siste tåler lave temperaturer bedre enn den første?)
Det stemmer jo det du sier om klarhet, også - i alle fall når det gjelder lyse øl. Når jeg er veldig happy med hvor klart og fint ølet mitt er, så vil det likevel alltid være en forskjell om jeg sammenligner med en industripils i en viss belysning. Men det er ikke nok til at det plager meg.
Merkelig nok gjelder ikke det der for litt mørkere øl. De blir virkelig krystallklare - våger jeg å påstå.
erikraude
Norbrygg-medlem
Det har jeg også lagt merke til, at de mørke virker veldig klare. Klarere enn de lyse. Den forrige pilsen var veldig klar. Virkelig krystall. Men jeg karbonerte med vørter, og i løpet av karboneringsprosessen blei den mye mer uklar. Det var litt skuffende. Har trua på denne, siden den skal utsettes for tvang.
Ekornskurken
Norbrygg-medlem
Alkoholkåte 17-åringer bør kun få sluk øl, til en dyr penge. Du har jo et stort eikefat å tjene inn..Ah, men her snakker vi ikke om alkoholkåte 17-åringer, men jålete 70-åringer.
erikraude
Norbrygg-medlem
Fatet var ikke så dyrt. Prisene er litt annerledes midt i vindistriktet enn her oppe. Vi har vel antakelig noe annet som er billig overskuddsvare, men jeg veit ikke helt hva. Pent brukte oljefat?
PetterL
Norbrygg-medlem
Oljefatene har Kaizers slått ihjel desverre...
erikraude
Norbrygg-medlem
Og hurra torpedo tok knekken på hvitevarene.
Sett glassene i fryseren før oppsjenking. Det vil legge seg dugg på dem i bruk som gjør det veldig vanskelig å vurdere om de er «krystallklare». I tillegg gir iskalde glass en viss «snobbefaktor» som du tydeligvis jakter på.
Daggis
Norbrygg-medlem
Fortell 70 åringene det er på tide å ta noen sjanser. Lev littAh, men her snakker vi ikke om alkoholkåte 17-åringer, men jålete 70-åringer.
I dag flasket jeg en øl som er gjæret med W-34/70. Jeg bunnhøstet gjæren, og denne gangen luktet jeg ganske nøye på den. Grunnen er at forrige gang jeg forsøkte å gjenbruke W-34/70, så luktet det ganske syrlig av gjæren, så jeg var redd den var blitt dårlig, og turte ikke bruke den. Når jeg luktet denne gangen luktet det også ganske så syrlig, og jeg tror den faktisk var OK forrige gang også.
Obl. dumt spørsmål: Stemmer det at enkelte gjærtyper (inkl. W-34/70), lukter temmelig syrlig når den gjærer/har gjæret?
En litt artig observasjon var også at jeg og kona gikk ut for å spise søndagsmiddag på restaurant. Der bestilte jeg en Brooklyn Lager, og det første som slo meg da jeg luktet på skummet var at det luktet overraskende likt gjæren jeg høstet bare noen timer tidligere. Interessant.
Obl. dumt spørsmål: Stemmer det at enkelte gjærtyper (inkl. W-34/70), lukter temmelig syrlig når den gjærer/har gjæret?
En litt artig observasjon var også at jeg og kona gikk ut for å spise søndagsmiddag på restaurant. Der bestilte jeg en Brooklyn Lager, og det første som slo meg da jeg luktet på skummet var at det luktet overraskende likt gjæren jeg høstet bare noen timer tidligere. Interessant.
Finn Berger
Moderator
I dag flasket jeg en øl som er gjæret med W-34/70. Jeg bunnhøstet gjæren, og denne gangen luktet jeg ganske nøye på den. Grunnen er at forrige gang jeg forsøkte å gjenbruke W-34/70, så luktet det ganske syrlig av gjæren, så jeg var redd den var blitt dårlig, og turte ikke bruke den. Når jeg luktet denne gangen luktet det også ganske så syrlig, og jeg tror den faktisk var OK forrige gang også.
Obl. dumt spørsmål: Stemmer det at enkelte gjærtyper (inkl. W-34/70), lukter temmelig syrlig når den gjærer/har gjæret?
En litt artig observasjon var også at jeg og kona gikk ut for å spise søndagsmiddag på restaurant. Der bestilte jeg en Brooklyn Lager, og det første som slo meg da jeg luktet på skummet var at det luktet overraskende likt gjæren jeg høstet bare noen timer tidligere. Interessant.
Jeg tenkte lignende tanker her om dagen, da jeg sjekka 34/70'n
.
Hvor smart er det å bruke en 280l/h 12v Kina pumpe for å resirkule mesken i DIY kokebøtta mi? Med bazookafilter da...
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Sjekk om den er næringsmiddelgodkjent og tåler temperaturen før du forsøker deg på det. Lite moro med plastikk/gummi/petroleum smak i ølet.
Skal tåle opptil 110 grader. Kommer til å teste en del først tror jeg. Takk for svar
Torkil Rabbum
Norbrygg-medlem
Skal lage en IPA(American IPA), i oppskrift fra Bryggselv står det at man trenger ca 290mrd gjeærceller. Når jeg legger inn oppskrift i Brewfather kalkulerer den til ca 360 mrd celler. Tenkte bruke WLP001. Bør jeg følge Brewfather, eller har jeg lagt inn feil data mon tro?
Finn Berger
Moderator
Begge deler er "riktig". Hvis du setter en starter, har du fersk og fin gjær, og 290 milliarder burde være rikelig.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Spørs på hvor mye du klarer å hente ut fra malten. Oppskrifta sier 1.063-1.067. med pitchrate på 1 og 1.065 foreslår Brewfather 400 mrd celler når jeg slår inn talla.
Finn Berger
Moderator
For å utdype litt:
Begrepet "pitchrate" uttrykker hvor mye gjær (regnet i antall celler) du bruker per volumenhet (f.eks. liter) av en vørter av en gitt styrke (regnet i Plato-grader eller egenvekt/SG). Bruker du en pitchrate på 1, betyr det at du vil tilsette 1 milliard celler per liter per Plato-grad (For å oversette Plato til SG ganger du bare med fire. 17,5 P => 1.070, som var OG i den oppskrifta du fant.) En pitchrate på 1 er mye gjær. Den er beregnet for bryggerier som gjenbruker gjær, altså gjær som ikke kan sies å være i toppform. Har du helt fersk og fin gjær, som du får fra en starter, trenger du bare det halve for å få en like god gjæring. Med en pitchrate på 0,5 trenger du da 213 milliarder celler for å gjære 25 liter vørter med en SG på 1.070.
Hvilken pitchrate du skal bruke, avhenger stort sett av to forhold:
- Hvilken form gjæren er i, jfr. det jeg har skrevet ovenfor.
- Hvor "rein" smak du vil ha på ølet, dvs. hvor fri for gjærproduserte smaker/aromaer du vil ha det. Bruker du lite gjær, vil gjæren måtte formere seg mange ganger, og det er i denne prosessen den produserer smaksstoffer som vi noen ganger ønsker, og andre ganger helst vil ha minst mulig av. I en pils ønsker du en reinest mulig smak, og det er nesten ikke mulig å bruke for mye gjær. I en Weissbier eller et belgisk øl vil du at gjæren skal bidra med mye smak, og da må du legge deg på en lavere pitchrate. (Men ikke så lav at gjæren vil måtte streve for å klare å gjære ut ølet ordentlig. Det blir "underpitching", og det kan det fort bli et lite godt øl av.) I en IPA er nok ikke pitchrate veldig kritisk, og 290 milliarder celler er rikelig. Jeg kan ikke tenke meg at du får et dårlig resultat med 200 celler, heller, men NB; det forutsetter at du har gjær av beste kvalitet.
Alternativer:
1. To poser us-05 tørrgjær = minst 200 milliarder celler.
2. Ei pakke Imperial A07 Flagship, som er den samme som us-05 og
WLP001 og Wyeast 1056. Den inneholder 200 milliarder råspreke celler.
3. Ei pakke WLP 001 (eller Wyeast 1056) som du setter en starter på
1,5 liter på (med OG 1.036 - eller opp til maks 1.040). (Her forutsetter jeg at du har en magnetrører.)
Hvis det du får tak i av fersk gjær bare er 001 eller 1056, trenger du to pakker - og jeg ville bare valgt dette alternativet om de var ganske ferske. Det er dyrt, og jeg ser egentlig ingen grunn til ikke å like gjerne kjøpe to poser tørrgjær.
Sist redigert:
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
I tillegg får man lenger lagtid med underpitching.
