Tråden for dumme spørsmål.

Svovel var nok det jeg var ute etter ja, minner ikke det mye om (litt) råtten kjøttdeig?

Men da kan det være normalt da? Så kan jeg heller konsentrere meg om jobben :p

Det er H2S, hydrogensulfid. Lukter råtne egg, tarmgass - og det er helt normalt. Kommer etter noen dager, regelmessig på nøyaktig det tidspunktet du har begynt å tenke at dette er den gangen du får en helt uvanlig rein gjæringsprosess:p.
 
Ja, når du sier det så er det H2S det lukter, er såpass lenge siden jeg har vært offshore at jeg hadde glemt hele gassen :)

Du trenger ikke være offshore for å få friska opp minnet når det gjelder den gassen der:p.

Du får den mest merkbart når du bruker lagergjær, men enkelte alegjær kan produsere den også. Verst er Burton-gjæren (WLP023, f.eks.), og jeg får ikke sjelden noe av det med WLP013 - men da forsvinner det gjerne igjen. Lagerøl har jeg alvorlige problemer med pga. svovellukta:(.
 
Med problemer, mener du at lukten ikke forsvinner etter at ølet er ferdig?

Ja. Jeg har prøvd å la det stå lenge, og jeg har prøvd å kjøre CO2 gjennom ølet via krana på gjæringskaret, men svineriet blir ikke helt borte. To og tre måneder på flaske har heller ikke hjulpet.

Men ikke la det skremme deg. Alle som brygger lagerøl får en solid dose H2S i løpet av gjæringa, men de blir kvitt den igjen - alle, unntagen jeg. Og jeg begriper ikke hvorfor:(.
 
Ja. Jeg har prøvd å la det stå lenge, og jeg har prøvd å kjøre CO2 gjennom ølet via krana på gjæringskaret, men svineriet blir ikke helt borte. To og tre måneder på flaske har heller ikke hjulpet.

Men ikke la det skremme deg. Alle som brygger lagerøl får en solid dose H2S i løpet av gjæringa, men de blir kvitt den igjen - alle, unntagen jeg. Og jeg begriper ikke hvorfor:(.

Lukter det når du ikke har en øl i nærheten også, så kan du jo se litt på kostholdet :p
 
Jo det er mulig det :) tenker meir død og fordervelse eg :p
Men trur uansett du kan ta det heilt med ro

En liten avsporing. Jeg ville heller tatt et rom med H2S enn "død og fordervelse":

For en god del år siden så var det ei gammel dame som daua i hybelen sin i blokka jeg bodde i. Hun ble ikke funnet før etter noen uker etter anslått tidspunkt for død. Dette var midt på sommeren, en sommer som var strålende, altså varm og god.

Lukta som spredte seg utover alle etasjene oppover i blokka var helt vanvittig. Det er det kvalmeste jeg har kjent noen gang. Fis meg heller rett i trynet etter å ha spist både kål og gammelt kjøtt, liksom. Den kom kraftig den dagen de åpnet opp døren til leiligheten. Det var mildt sagt krevende å ta trappene eller måtte vente på heisen i noen få uker.
En slags søtlig, utrolig tung og gjennomtrengende odør. Hvis jeg lukter det samme igjen noen gang så vet jeg hva det betyr. Umulig å ta feil av.
 
Vel, nok H2S så blir det død og fordervelse, når konsentrasjonen blir høy nok forsvinner lukten (luktesansen blir lammet) og du dør.
 
Nå har jeg kjørt tre runder med dyrking av dregs fra to flasker Karmeliet. Startet med en 0.3 liter starter med SG 1.018 (risting i lab glass). Den gikk ned til 1.015 etter noen dager, brukte så en ny starter med SG 1.025 (ca. 0.3 l.).

SG gikk ned til 1.008, satte så en "starter" på 1.030 (0.4 liter), satte lab flasken på magnetrøreren og nå oppførte ting seg som vanlig (skum, krausen ring etc).

Dette ser slik ut etter flokkulering:

Vis vedlegget

Estimert ca. 15 ml. gjær.

Nå er planen å sett en starter i en erlenmeyerkolbe på 1 liter, SG 1.036. Så, en vanlig starter på 3 -3.5 liter med resultatet av det over - får å brygge Karmleliet klonen min.

Er dette omtrent riktig tenkt?

Og, jeg er klar over at det løse rykter sier at Karmeliet er flaskegjæret med en lager gjær. Eller, Google har dokumentert at ...

Jeg tenker at hvis Karmeliet øllen ikke er pasteurisert før flasking, så har vi gjær både fra gjæren som lagde øllet og lagergjæren brukt til flaskekarbonering. Da vet jeg ikke hvilken gjær som formerer seg mest/flest ved de ca. 21 grd dette har foregått på.

Videre tror jeg at det blir øl uansett.

Så, for å destillere mine spørsmål:

  1. Er det noen vits i å bruke dregs fra Karmeliet?
  2. Er min plan over OK dersom dette ikke bare er å kaste?
 
Nå har jeg kjørt tre runder med dyrking av dregs fra to flasker Karmeliet. Startet med en 0.3 liter starter med SG 1.018 (risting i lab glass). Den gikk ned til 1.015 etter noen dager, brukte så en ny starter med SG 1.025 (ca. 0.3 l.).

SG gikk ned til 1.008, satte så en "starter" på 1.030 (0.4 liter), satte lab flasken på magnetrøreren og nå oppførte ting seg som vanlig (skum, krausen ring etc).

Dette ser slik ut etter flokkulering:

Vis vedlegget 44953

Estimert ca. 15 ml. gjær.

Nå er planen å sett en starter i en erlenmeyerkolbe på 1 liter, SG 1.036. Så, en vanlig starter på 3 -3.5 liter med resultatet av det over - får å brygge Karmleliet klonen min.

Er dette omtrent riktig tenkt?

Og, jeg er klar over at det løse rykter sier at Karmeliet er flaskegjæret med en lager gjær. Eller, Google har dokumentert at ...

Jeg tenker at hvis Karmeliet øllen ikke er pasteurisert før flasking, så har vi gjær både fra gjæren som lagde øllet og lagergjæren brukt til flaskekarbonering. Da vet jeg ikke hvilken gjær som formerer seg mest/flest ved de ca. 21 grd dette har foregått på.

Videre tror jeg at det blir øl uansett.

Så, for å destillere mine spørsmål:

  1. Er det noen vits i å bruke dregs fra Karmeliet?
  2. Er min plan over OK dersom dette ikke bare er å kaste?

Jeg ville ikke gjort alt det arbeidet uten å vite at det er den gjæren du er ute etter, som er brukt. Men øl blir det jo uansett, som du sier, og det er bare å kjøre på som planlagt.

Bryggeriene karbonerer gjerne med en annen gjær dersom det er gode grunner for det, som at den gjæren som brukes til å fermentere ølet, flokkulerer dårlig. Karboneringsgjæringa vil ikke endre smaken på ølet, siden det i veldig liten grad foregår formering av gjæren, så det spiller ingen rolle.
 
Høres ut som en god plan spør du meg.

Forøvrig kan jeg anbefale 50-100ml små labrør. Siden du "estimerer" gjærmengden, men skjønner at siden du skal steppe så er det greit å ikke bytte beholder altfor ofte, men likevel så er de kjekke. Da ser du mer nøyaktig hvor mye du har og hvor mye som er trub. Samt at du frigjør større glass for bunnfellings-arbeide.

Billig via aliexpress
 
Forøvrig kan jeg anbefale 50-100ml små labrør. Siden du "estimerer" gjærmengden, men skjønner at siden du skal steppe så er det greit å ikke bytte beholder altfor ofte, men likevel så er de kjekke. Da ser du mer nøyaktig hvor mye du har og hvor mye som er trub. Samt at du frigjør større glass for bunnfellings-arbeide.

Billig via aliexpress

Godt tips :)

Mitt estimat var: 20 mm per 100 ml i lab glasset, bunnfallet ca. 3 mm, derfor 100 ml * 3 mm / 20 mm = 15 ml.
 
3 millioner celler pr ml er ganske greit utgangspunkt hvis gjæren er veldig ren for det blotte øyet.

Godt å vite. Til gjæringen trenger jeg 580 mrd celler, så en starter basert på 15 ml * 3 mrd / ml = 45 mrd blir i snauste laget (og jeg lagrer ca 20% til neste batch).
 
Disse terostripsa måler jo bare til 30 grader, men blir de skada av høyere temperaturer
som f.eks ved å vaske gjæringskara i oppvaskmaskinen eller bruke den til skylling?
 
Disse terostripsa måler jo bare til 30 grader, men blir de skada av høyere temperaturer
som f.eks ved å vaske gjæringskara i oppvaskmaskinen eller bruke den til skylling?

"They are pretty bloody robust beasts too. I sparge into a fermenter with the thermo sticker on the outside and at the end of the day when its been rinsed, sanitised and filled with lovely wort it reads the same temp as the thermo on the plate chiller.... " Are 'stick On' Plastic Strip Thermometers Fairly Accurate?
 
Tilbake
Topp