Tråden for dumme spørsmål.

[Gjaevert]

Jeg skal egentlig brygge en Fuck Yeah IPA fra BryggSelv imorgen. Men ser nå at jeg kun har fått med to poser Fermentis S-04, mens Brewfather mener jeg må ha 3. (Jeg hadde "kun" tenkt å rehydrere).
Brewfather anslår at jeg endre på FG 1.015 istedenfor 1.010 som oppskriften tilsier.

Bør det uansett bli en ålreit IPA om jeg bruker to poser og er flink med rehydrering, eller bør jeg få kjøpt meg minst en pakke til før jeg brygger denne?

Oppskrift (OG: 1.068, FG: 1.015, ABV: 7%)

 

[Steinar Huneide]

Fuck Yeah IPA fra BryggSelv imorgen. Men ser nå at jeg kun har fått med to poser Fermentis S-04

Snodig gjærvalg. S-04 er en engelsk gjær, så bruker de den i en Amerikansk IPA? Tenker at to pakker går greit jeg. S-04 er en aggressiv jævel.

 

[Finn Berger]

men det er vel ikke krise om jeg venter 1 dager eller 2?
Er litt redd for at 007 skal faile til å karbonere

Jeg har ikke brukt 007, men 002 kan være litt skummel sånn, så jeg forstår angsten din. Men @Kalvatn har jo greie erfaringer med 007.

 

[Kalvatn]

Jeg har ikke brukt 007, men 002 kan være litt skummel sånn, så jeg forstår angsten din. Men @Kalvatn har jo greie erfaringer med 007.

Jepp, aldri brukt den, så har ikkje dårlige erfaringer

 

[Finn Berger]

Snodig gjærvalg. S-04 er en engelsk gjær, så bruker de den i en Amerikansk IPA? Tenker at to pakker går greit jeg. S-04 er en aggressiv jævel.

Jeg buker aldri noe annet enn engelsk alegjær til amerikansk IPA. Stort sett bruker jeg wyeast 1318, som Kinn.

Jeg er klar over at Sierra Nevadas gjær ("the Chico strain", etter stedet der bryggeriet ligger) er den "klassiske" IPA-gjæren, som alle gjærprodusentene har sin variant av, men mange amerikanske bryggerier bruker engelske gjærtyper, mener jeg. Likevel; BJCP krever amerikansk gjær: "American yeast that can give a clean or slightly fruity profile", men det synes jeg er litt merkelig.

Siden det er en regnfull søndag morgen og husmaling ikke er aktuelt, har jeg hatt litt tid til å grave. Jeg mente bestemt at jeg visste noe om hvor denne gjæren kom fra, men nå veit jeg at ingen veit det. Dvs. sannheten er visst at den kommer fra det amerikanske bryggeriet Ballantine tilbake på 1960/70-tallet - og at det er en gjær de brukte til å brygge lager. De brukte en annen gjær til å brygge sin berømte IPA. Men hvor den så kom fra til Ballantine, veit ingen. Antakelig.

Jeg tenkte å si noe sånt som at "dette er en gjær som opprinnelig kom til USA med en skotsk brygger som het Ballantine, så egentlig er det altså en britisk gjær." Jeg tror jo den må ha kommet fra England opprinnelig - men det er det altså ikke mulig å vite. Den er forøvrig genetisk ganske spesiell på en måte som gjør at den veldig lett muterer, så den er uansett helt sikkert ikke lenger den gjæren den var da den kryssa Atlantern.

http://allaboutbeer.com/ballantine-ipa/
My Bloody Ballantine: Hunting Down the Origins of US-05 — Blog — Anspach & Hobday | London Craft Brewery

 

[Finn Berger]

Jepp, aldri brukt den, så har ikkje dårlige erfaringer

Det var likheten mellom forumbildet ditt og forumbildet til @Nordlands som forledet meg (denne gangen).

Akk ja. Men det var nå kjekt å høre at du ikke har hatt dårlige erfaringer med 007. Det er godt med alt en blir spart for.

 

[Quintilian]

@Finn Berger: jeg leste diskusjonen angående direkte pitching av tørrgjær vs rehydrering, og etter å ha sett pdfen fra Fermentis du lenket til har jeg konkludert med å pitche tørrgjæren direkte fremover...

Det skaper dog et nytt spørsmål;

I dag rehydrerer vi typisk på 27c en halvtimes tid før vi pitcher i vørteren som gjerne holder rundt 18-20 grader.

Bør vi pitche tørrgjæren i en varmere vørter (25c?) og deretter trekke ned temperaturen til gjæringstemp (typisk 18-20c for oss) i gjæringstanken - eller kan vi like greit ta vørteren ned til gjæringstemperatur og pitche på den (relativt mye lavere) temperaturen?

 

[Finn Berger]

@Finn Berger: jeg leste diskusjonen angående direkte pitching av tørrgjær vs rehydrering, og etter å ha sett pdfen fra Fermentis du lenket til har jeg konkludert med å pitche tørrgjæren direkte fremover...

Det skaper dog et nytt spørsmål;

I dag rehydrerer vi typisk på 27c en halvtimes tid før vi pitcher i vørteren som gjerne holder rundt 18-20 grader.

Bør vi pitche tørrgjæren i en varmere vørter (25c?) og deretter trekke ned temperaturen til gjæringstemp (typisk 18-20c for oss) i gjæringstanken - eller kan vi like greit ta vørteren ned til gjæringstemperatur og pitche på den (relativt mye lavere) temperaturen?

Fermentis sier du kan pitche på gjæringstemperaturen, og det har fungert greit for meg.

Jeg tror den beste måten å gjøre dette på, er å tappe litt i gjæringskaret, strø gjæren pent utover (sukkerdryss på grøten), og la det stå et kvarters tid før dere fortsetter tappinga. Tapp forsiktig - jeg bruker en slange - så unngår dere innblanding av luft, og dere unngår skum.

NB! Jeg ville ikke gjøre dette med andre gjærmerker enn Fermentis og Lallemand.

 

[Quintilian]

Fermentis sier du kan pitche på gjæringstemperaturen, og det har fungert greit for meg.

Jeg tror den beste måten å gjøre dette på, er å tappe litt i gjæringskaret, strø gjæren pent utover (sukkerdryss på grøten), og la det stå et kvarters tid før dere fortsetter tappinga. Tapp forsiktig - jeg bruker en slange - så unngår dere innblanding av luft, og dere unngår skum.

NB! Jeg ville ikke gjøre dette med andre gjærmerker enn Fermentis og Lallemand.

Takk for svar!

Går over på SS Brew Bucket på neste brygg og har kjøpt overganger for å pumpe inn vørter i toppen av lokket med pumpa rett fra Brewtools-maskina, så det blir nok en hel del plasking skal du se

Planen var i utgangspunktet å bytte ut ventilen i bunn i SS-bøtta med en triclamp for å fylle fatet fra bunn uten plask og rot, men det siste seg å være vanskelig grunnet "dip-tuben" SS har plassert inni den ventilen... Jaja, vi får se hvordan det går

 

[Finn Berger]

Takk for svar!

Går over på SS Brew Bucket på neste brygg og har kjøpt overganger for å pumpe inn vørter i toppen av lokket med pumpa rett fra Brewtools-maskina, så det blir nok en hel del plasking skal du se

Planen var i utgangspunktet å bytte ut ventilen i bunn i SS-bøtta med en triclamp for å fylle fatet fra bunn uten plask og rot, men det siste seg å være vanskelig grunnet "dip-tuben" SS har plassert inni den ventilen... Jaja, vi får se hvordan det går

ah - det er alltid hyggelig å få sånne påminninger om hvor mye enklere (og billigere) livet er når man brygger etter KISS-prinsippet.

 

[msevland]

Skjønner ikke helt hvorfor du vil unngå plasking på kald side @Finn
Dette var en av teknikkene før man fikk enkel tilgang på ren O2

 

[Espen A. E.]

Har spørsmål om effekt av risting og oksidering av brygget. Er i gang med bryggedag og er andre gang vi brygger. Har vørter på kok og der funket det greit med tapping over i gjæringsdunken med mye plasking. Skal også sette 50 liter Cider på FirstPrice juice i en 60 liter vinballong av glass... og den ser jeg for meg strekk og ryggskader hvis jeg skal riste inn okysgen i den[emoji23]

Det jeg lurer på er hvor mye effekt ristemetoden egentlig har??

Luft består av ca. 21% okygen, i gjæringskar o.l etter man har satt på lokket er det ca. 5-10 liter luft.... klarer man teoretisk og praktisk for den sagt skyld å riste inn noe særlig grad av oksygen?

Ser for meg at metningsgraden av vesken på 20 grader etter å ha blitt helt oppi gjæringskaret er ganske bra..

Synspunkter/erfaringer der ute?


Sent from my iPad using Tapatalk

 

[Quintilian]

Har spørsmål om effekt av risting og oksidering av brygget. Er i gang med bryggedag og er andre gang vi brygger. Har vørter på kok og der funket det greit med tapping over i gjæringsdunken med mye plasking. Skal også sette 50 liter Cider på FirstPrice juice i en 60 liter vinballong av glass... og den ser jeg for meg strekk og ryggskader hvis jeg skal riste inn okysgen i den[emoji23]

Det jeg lurer på er hvor mye effekt ristemetoden egentlig har??

Luft består av ca. 21% okygen, i gjæringskar o.l etter man har satt på lokket er det ca. 5-10 liter luft.... klarer man teoretisk og praktisk for den sagt skyld å riste inn noe særlig grad av oksygen?

Ser for meg at metningsgraden av vesken på 20 grader etter å ha blitt helt oppi gjæringskaret er ganske bra..

Synspunkter/erfaringer der ute?


Sent from my iPad using Tapatalk

Har blitt sagt ganske mye om dette opp gjennom årene. Jeg har ikke referanser for hånden men husker å ha lest meg opp på dette selv og konkluderte da med at ved risting kommer man aldri over "X PPM oksygen" og om man vil høyere må man tilføre med pumpe eller oxygen/diffusjonsstein. Kjøpte da selv et enkelt kit med regulator/stein og jula-oksygenflaske og benyttet det siden...

Men så er det andre igjen som som sier at den moderne tørrgjæren inneholder "full pakke" av hva den trenger slik at den i utgangspunktet ikke er avhengig av et høyt oksygeninnhold, slik at det å tilføre oksygen i det hele tatt er unødvendig...

Av relevant empiri har jeg kun følgende å komme med:
- Satt to bøtter juleøl med Mangrove Jack's M47 til gjæring for 10 dager siden. Den ene bøtta fikk oksygen og den andre ikke (kun litt risting)... Målte SG i dag og den med oksygen var nede på 1022 mens den andre ikke hadde kommet lavere enn 1025 (OG 1068, est FG 1018)... Men om resultatet blir identisk til slutt og at den uten oksygen bar bruker litt mer tid - det aner jeg ikke

Men jokk i vei litt på bøtta; det er jo greit for syns skyld uansett

 

[Espen A. E.]

Takk for svar, interessant å høre hvordan forskjellen blir!


Sent from my iPad using Tapatalk

 

[Roadrune]

På gjærstarter som står på magnetrører, vil gjæren danne krausen som ser ut som i gjærbøtta, eller er det nesten hvite fine skummet som kommer ganske tidlig krausen?

 

[Jo-Helge]

På gjærstarter som står på magnetrører, vil gjæren danne krausen som ser ut som i gjærbøtta, eller er det nesten hvite fine skummet som kommer ganske tidlig krausen?

Lett skum ja


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Quintilian]

Spørsmål som slo meg mens jeg fiklet med utstyret (om det er lov å si) tidligere i dag:

- Vi er jo opptatt av å bruke næringsmiddelgodkjente slanger i bryggeprosessen, men vi (og sikkert mange andre) fyller bryggemaskina med hageslangen .... For vår del er det kun snakk om et par meter med slange som vi tar vannet strømme gjennom en stund før vi fyller maskina - men det er kanskje "ille nok"? Sitter det potensielle usmaker og mikroplast i denne som blir med i mesken, eller er det en høyst teoretisk problemstilling?

 

[Jo-Helge]

Spørsmål som slo meg mens jeg fiklet med utstyret (om det er lov å si) tidligere i dag:

- Vi er jo opptatt av å bruke næringsmiddelgodkjente slanger i bryggeprosessen, men vi (og sikkert mange andre) fyller bryggemaskina med hageslangen .... For vår del er det kun snakk om et par meter med slange som vi tar vannet strømme gjennom en stund før vi fyller maskina - men det er kanskje "ille nok"? Sitter det potensielle usmaker og mikroplast i denne som blir med i mesken, eller er det en høyst teoretisk problemstilling?

Alkoholen du får i ølet etter gjæring er eit mykje større problem for helsen din en eit par meter med hageslange ........

Og får du usmak frå slangen er der noke alvorlig kvalitets problemet med den slangen du bruker


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Quintilian]

Alkoholen du får i ølet etter gjæring er eit mykje større problem for helsen din en eit par meter med hageslange ........


Sent from my iPhone using Tapatalk

Det har du helt sikkert rett i men jeg lurer allikevel. Det blir jo noen liter etter hvert og om slangen står i solen og varmes opp/kjøles ned syklisk over tid er det mulig at den er proppfull av mikroplast... men jeg vet ikke og tenkte kanskje at noen andre her visste

 

[Steinar Huneide]

Det har du helt sikkert rett i men jeg lurer allikevel. Det blir jo noen liter etter hvert og om slangen står i solen og varmes opp/kjøles ned syklisk over tid er det mulig at den er proppfull av mikroplast... men jeg vet ikke og tenkte kanskje at noen andre her visste

Ikke gunstig å bruke til varmt vann. Men jeg bruker næringsmiddelgodkjent slange til fylling av bryggevann, fra hageslangeuttaket på veggen og inn til krane i bryggeriet, og derfra til kjelene.