Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Bare å innse det....De derre BIAB-greiene er ingen eksagt repeterbar vitenskap

Bare å innse det ... hjemmebrygging er ingen eksakt repeterbar vitenskap .

 

[PetterL]

Jeg er bare en pensjonert filolog med liten forstand, som Ole Brumm ville ha sagt om han var en pensjonert filolog, og jeg har av bitter erfaring lært at jeg skal være forsiktig med å hevde sterke meninger når tall er involvert. Men jeg har tenkt slik: Masken består av tørrstoff + væske som er absorbert. Og hvis tørrstoffet utgjør 40% av den opprinnelige vekta på 6 kg, blir det 2,4 kg. Regner vi så 1 liter absorbert væske pr. kilo malt, som er vanlig, skulle det utgjøre 6 kg. Og dermed kommer totalen opp i 8,4 kg, og da stemmer det vel ganske godt med den heltemodige veieinnsatsen til @-Tormod- ?

Det der med hvor mye væske som blir absorbert er rimelig usikkert; jeg har i alle fall sett ganske ulike tall, men i mitt system stemmer det sånn noenlunde når jeg går ut fra en liter, men det er mulig det er litt raust, og at jeg burde justere ned det tapet.

Da er jeg åpen for pedagogisk bearbeiding av det jeg måtte ha misforstått.

1 liter absorbert væske per kilo malt er det vi ser men er egentlig ikke korrekt. Malten trekker faktisk til seg rundt 1,56l/kg, grunnen til at vi ser ca. 1l/kg er at sukkeret som løses opp øker volumet med væske i kjelen (0,63l/kg sukker).

Mer info her: https://braukaiser.com/wiki/index.php/Batch_Sparging_Analysis#True_v.s_apparent_grain_absorption

 

[YngveKL]

"can be up to 80% of total grain weight" står det i Malt av John Mallett (s.133). (Jeg regner med at det må være tørrvekt, for vanlig vanninnhold i tørka bygg er 12%). Men det er nok før malting, for jeg finner faktisk tall nede rundt 60% når det spesifikt snakkes om malt. (F.eks. denne, som sier "This process is key for the alcohol producing industries as the starch substrate makes up approximately 60% of grain weight (Holtekjolen et al., 2006)." ) Spiringa av kornet stjeler nok 10-20 prosent. Du tenker vel på ekstrakt-tallet i maltanalysen, og jeg skal glatt innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor det ikke samsvarer med vektprosentene jeg finner.

Ja jeg tenker jo på det tallet da... Skjønner ikke at det ikke skal være riktig? Det er jo det tallet/prosenten man bruker på stivelsesinnhold når man skal lage en oppskrift basert på % blant annet... Kan det ha noe med at de regner inn meskeeffektiviteten også tro? Da er vi jo typisk nede på 60+ tallet... Eks: 80% stivelse og 80% meskeeffektivitet --> man får ut 64% av tørrvekten på malten som sukker... ? Har man 100% "me" så får man jo ut all stivelse som forskjellige sukker...

 

[Finn Berger]

1 liter absorbert væske per kilo malt er det vi ser men er egentlig ikke korrekt. Malten trekker faktisk til seg rundt 1,56l/kg, grunnen til at vi ser ca. 1l/kg er at sukkeret som løses opp øker volumet med væske i kjelen (0,63l/kg sukker).

Mer info her: https://braukaiser.com/wiki/index.php/Batch_Sparging_Analysis#True_v.s_apparent_grain_absorption

Ok, da begynner jeg å skjønne.

1 liter pr. kilo er det tallet vi bruker når vi beregner væsketapet i forhold til den mengden vann vi bruker, og det blir riktig. I virkeligheten taper vi 50% mer vørter enn det, men siden volumet væske også har økt pga sukkeret, blir det likevel riktig å regne 1 liter pr. liter når vi beregner vannbehovet.

Men da har altså @Holmentoppen rett; 6 x 1,56 er nesten 10 liter.

Men jeg sitter igjen med noe jeg ikke har klarhet i. Hvis det er nesten 10 liter veldig tynn sukkerlake (dette er jo etter skylling) absorbert i masken etter et brygg med 6 kg malt, hvor mye skal jeg legge til for vekta av tørrstoffet? Tørker du masken helt, er det vel ganske lite substans igjen, men noe er det jo.

edit: At volumet øker med 0,63 liter pr. kg malt stemmer forøvrig nesten helt med det volumet vi legger til for malt hvis vi har behov for å beregne hvor mye vann + malt det er plass til i meskekjelen.

 

[Nordlands]

Ok, da begynner jeg å skjønne.

1 liter pr. kilo er det tallet vi bruker når vi beregner væsketapet i forhold til den mengden vann vi bruker, og det blir riktig. I virkeligheten taper vi 50% mer vørter enn det, men siden volumet væske også har økt pga sukkeret, blir det likevel riktig å regne 1 liter pr. liter når vi beregner vannbehovet.

Men da har altså @Holmentoppen rett; 6 x 1,56 er nesten 10 liter.

Men jeg sitter igjen med noe jeg ikke har klarhet i. Hvis det er nesten 10 liter veldig tynn sukkerlake (dette er jo etter skylling) absorbert i masken etter et brygg med 6 kg malt, hvor mye skal jeg legge til for vekta av tørrstoffet? Tørker du masken helt, er det vel ganske lite substans igjen, men noe er det jo.

edit: At volumet øker med 0,63 liter pr. kg malt stemmer forøvrig nesten helt med det volumet vi legger til for malt hvis vi har behov for å beregne hvor mye vann + malt det er plass til i meskekjelen.

Som jeg antok i forrige svar, om du mener det er 70% stivelse som løser seg opp er det formodentlig 30% tørrvekt igjen i masket. For BIAB brygging der man klemmer på posen er det etter min erfaring nærmere 0,8 enn 1,0 liter per kg malt man "taper". Stivelsen har da volum 0,7/1,5 = 0,5 liter per kg malt. Da må virkelig absorpsjon tilsvarende være 0,8+0,5 = 1,3 liter per kg malt (eller 1,5 liter om man ikke klemmer på BIAB-pose). Vekten på masket blir da omtrent 1,3 + 0,3 = 1,6 kg per kg malt i oppskriften.

For en BIAB-oppskrift med 6 kg malt ville jeg derfor antatt 6*1,6 = 9,6 kg mask-vekt, men om man antar 1 liter netto absorpsjon bør masket veie nærmere 6*1,8 = 10,8 kg.

 

[Finn Berger]

Som jeg antok i forrige svar, om du mener det er 70% stivelse som løser seg opp er det formodentlig 30% tørrvekt igjen i masket. For BIAB brygging der man klemmer på posen er det etter min erfaring nærmere 0,8 enn 1,0 liter per kg malt man "taper". Stivelsen har da volum 0,7/1,5 = 0,5 liter per kg malt. Da må virkelig absorpsjon tilsvarende være 0,8+0,5 = 1,3 liter per kg malt (eller 1,5 liter om man ikke klemmer på BIAB-pose). Vekten på masket blir da omtrent 1,3 + 0,3 = 1,6 kg per kg malt i oppskriften.

For en BIAB-oppskrift med 6 kg malt ville jeg derfor antatt 6*1,6 = 9,6 kg mask-vekt, men om man antar 1 liter netto absorpsjon bør masket veie nærmere 6*1,8 = 10,8 kg.

Takk; det er greit å ha noen noen som kan håndtere tall å støtte seg på.

Jeg har prøvd å finne ut hvordan ulike opplysninger om dette her kan henge sammen.

Hvis 70% stivelse er 70 prosent av bygg tørket til 12% fuktighet, som visst er det vanlige, så blir det ca. 80% av tørrstoffet i bygg med 0% fuktighet, om jeg ikke surrer altfor mye? Da stemmer det med at basismaltet vårt gir +/- 80% av tørrvekta i form av løsbar ekstrakt (sukkerarter) i en Congress Mash. (%Fine Grind, Dry Basis)

Men hva med at malt inneholder +/- 60% stivelse? Kan den enkle forklaringa være at 25% av den opprinnelige stivelsen er blitt konvertert til sukkerarter under maltinga, og derfor ikke regnes med i %-tallet for stivelse?

Det jeg da sitter igjen og lurer på, er hvor mye stivelse som er konsumert (i form av glukose) under spiringa. Er det kanskje så lite at vi ikke trenger å bekymre oss om det? Men det virker litt rart, for det er i alle fall nok til at det genereres en del varme når kornet spirer, etter hva jeg har lest om malting.

 

[Petter Mandt]

Har noen tips om hvor man kan kjøpe kasser med sure kirsebær (gjerne fra gård) i nærheten av Oslo? Når tiden kommer, da selvsagt. Trenger 15-25 kg.

Og; har noen her testet lambic/saison/el. tilsv. med stikkelsbær? Erfaringer?

 

[Nidhogg]

Hei. Prøver meg på et spørsmål her.

Jeg har brygget litt av og på de siste årene. Da har jeg har brukt gjæringsbøtter i plast, men for en tid tilbake kjøpte jeg en gjæringsbøtte i rustfritt stål med termometer.

Nå har jeg brygget en ale og satt den til gjæring i en bod. Termometeret viser at temperaturen i karet er 12 grader og stålet kjennes kaldt. Er det slik at jeg må ha varmebelte eller annen temperaturstyring dersom jeg skal brygge ale i et gjæringskar av stål?

 

[Morten Sannerud]

Hei. Prøver meg på et spørsmål her.

Jeg har brygget litt av og på de siste årene. Da har jeg har brukt gjæringsbøtter i plast, men for en tid tilbake kjøpte jeg en gjæringsbøtte i rustfritt stål med termometer.

Nå har jeg brygget en ale og satt den til gjæring i en bod. Termometeret viser at temperaturen i karet er 12 grader og stålet kjennes kaldt. Er det slik at jeg må ha varmebelte eller annen temperaturstyring dersom jeg skal brygge ale i et gjæringskar av stål?

12 grader er 12 grader, grunnen til at det kjennes kaldere ut med metall enn plast er at plast ikke leder varme på samme måte. Jeg vet ikke hvilken temperatur du skal opp til, men om du trenger en varmekilde er uavhengig av materialet på gjæringskaret

 

[Nidhogg]

12 grader er 12 grader, grunnen til at det kjennes kaldere ut med metall enn plast er at plast ikke leder varme på samme måte. Jeg vet ikke hvilken temperatur du skal opp til, men om du trenger en varmekilde er uavhengig av materialet på gjæringskaret

Okei. Ølet skal gjære på 20-23 grader. Temperaturen i boden er 18 grader.

 

[Finn Berger]

Okei. Ølet skal gjære på 20-23 grader. Temperaturen i boden er 18 grader.

Nå veit jeg ikke hva slags ale det er snakk om, men 18 graders romtemperatur er nokså ideelt om du skal ha i overkant av 20 under hovedgjæringa. Gjæren produserer jo ganske mye varme i den fasen. Men så bør du passe på å sette dunken varmere når hovedgjæringa går mot slutten, så ikke temperaturen synker igjen. Vanlig romtemperatur skulle være utmerket.

Hva slags ale snakker vi om? 20-23 grader er ikke nødvendigvis galt, men for de fleste vanlige aletypene er du i den øvre delen av skalaen da. Du bør i alle fall sjelden begynne gjæringa så høyt, det er opplegg til fuselproduksjon.

 

[Martin_Nymoen]

Har lyst til å prøve meg på et surøl med bruk av Philly Sour-gjæren, men er usikker på hvor mye humle jeg kan/bør bruke. Har også lyst til å bruke bær etter hvert i gjæringsforløpet, men vet ikke om humle og bær vil påvirke hverandre på noen måte.

Noen som har noen erfaringer med dette?

 

[loebrygg]

Noen andre som har opplevd rare lyder fra Intlab magnetrører
Virker som motoren sitter litt løs, som om den har falt i gulvet eller no sånt,
men kan ikke skjønne når det skulle skjedd
Var ikke sånn før. Da gikk den helt smooth

 

[john petter]

Noen andre som har opplevd rare lyder fra Intlab magnetrører
Virker som motoren sitter litt løs, som om den har falt i gulvet eller no sånt,
men kan ikke skjønne når det skulle skjedd
Var ikke sånn før. Da gikk den helt smooth

Kvaliteten på de rørerne er ikke helt topp. Jeg har måttet åpne opp og stramme skruer inni der.
-Og den tåler ikke det tøffe magnetrørehjulet jeg kjøpte på Strømmen.

Magnet, Tannhjul Magnet til magnetrører - Strømmen Hjemmebrygg AS

www.homebrew.no

Den stoppet helt opp. Ble vel for mye friksjon mot innsiden av bunnplaten.

 

[Nordlands]

Okei. Ølet skal gjære på 20-23 grader. Temperaturen i boden er 18 grader.

Om du da har 12 grader i karet må du ha kjølt vørteren for mye ned først, stopp kjølingen på 17-18 grader neste gang. Det er ofte bare bra å starte litt lavere enn ønsket gjæringstemperatur, men blir det for kaldt kan gjæren legge seg på bunn og starte treigt selv når du får opp temperaturen igjen.

 

[Kloakk]

Kvaliteten på de rørerne er ikke helt topp. Jeg har måttet åpne opp og stramme skruer inni der.
-Og den tåler ikke det tøffe magnetrørehjulet jeg kjøpte på Strømmen.

Magnet, Tannhjul Magnet til magnetrører - Strømmen Hjemmebrygg AS

www.homebrew.no

Den stoppet helt opp. Ble vel for mye friksjon mot innsiden av bunnplaten.

Du kan enten åpne røreren og senke magneten eller bare bruke en liten firkant av plast/plexiglass mellom rører og kolben

 

[Saison]

Har lyst til å prøve meg på et surøl med bruk av Philly Sour-gjæren, men er usikker på hvor mye humle jeg kan/bør bruke. Har også lyst til å bruke bær etter hvert i gjæringsforløpet, men vet ikke om humle og bær vil påvirke hverandre på noen måte.

Noen som har noen erfaringer med dette?

Brygget en ganske plain gose med philly sour nylig (hvete/pilsner/litt syremalt). Hadde kun humle i hopstand, da til 7-8 IBU (Cascade og Centennial). Delte batchen i to og tilsatte bringebærpuré i den ene og pasjonsfruktpuré i den andre.
Jeg mener jeg kjenner et hint av humlene (ønsket sitrustonene), men det er naturlig nok ikke veldig bittert. Du bør være forsiktig med humle i sure øl, for surt pluss bittert kan være vrient å få til å bli godt (selv og sour IPA er en greie).
Om det er å ta knekken på gjæren med humle du er redd for så er ikke dette noe å bekymre seg for, Philly Sour-stammen tåler humle.
Anbefaler å pitche godt med gjær forresten. Jeg brukte Lallemand sin kalkulator, men fikk dårlig utgjæring, så surt men søtt øl (godt uansett). Sikt mot 1g/liter vørter.
Og om du vil booste syrningen så kan det være greit å erstatte en del av maltet (opp mot 10%) med sukker, da vil gjæren lage er surere øl.

 

[Martin_Nymoen]

Brygget en ganske plain gose med philly sour nylig (hvete/pilsner/litt syremalt). Hadde kun humle i hopstand, da til 7-8 IBU (Cascade og Centennial). Delte batchen i to og tilsatte bringebærpuré i den ene og pasjonsfruktpuré i den andre.
Jeg mener jeg kjenner et hint av humlene (ønsket sitrustonene), men det er naturlig nok ikke veldig bittert. Du bør være forsiktig med humle i sure øl, for surt pluss bittert kan være vrient å få til å bli godt (selv og sour IPA er en greie).
Om det er å ta knekken på gjæren med humle du er redd for så er ikke dette noe å bekymre seg for, Philly Sour-stammen tåler humle.
Anbefaler å pitche godt med gjær forresten. Jeg brukte Lallemand sin kalkulator, men fikk dårlig utgjæring, så surt men søtt øl (godt uansett). Sikt mot 1g/liter vørter.
Og om du vil booste syrningen så kan det være greit å erstatte en del av maltet (opp mot 10%) med sukker, da vil gjæren lage er surere øl.

Takk for svar! Da legger jeg meg på rundt 6-8 IBU.
Hvordan erstatter jeg malt med sukker? «Vanlig» sukker sammen med maltet, eller? (Brygger med Speidel hvis det er relevant for dette)

 

[Nidhogg]

Om du da har 12 grader i karet må du ha kjølt vørteren for mye ned først, stopp kjølingen på 17-18 grader neste gang. Det er ofte bare bra å starte litt lavere enn ønsket gjæringstemperatur, men blir det for kaldt kan gjæren legge seg på bunn og starte treigt selv når du får opp temperaturen igjen.

Ja. Tror dette må stemme. Temperaturen har steget gradvis.

Kom også på at jeg hadde kaldt vann med starsan opp i karet en stund først. Dette kan ha kjølt karet ned.

 

[Carl-Fredrik]

Måtte åpne intlaben min også. Er stiv pris på dem til lav kvalitet. Kommer til å kjøpe noe med mere kvalitet neste gang