Det er (som Finn skriver) anbefalt (av LODO-folket) for å redusere tilgjengelig, fritt oksygen i mesken, gjerne sammen med vitamin C. Man trenger små mengder, (10 ppm - ca 0.3g i en «vanlig» batch), så lite at det i veldig liten grad påvirker gjæren, (jeg bruker 4g i et fat Cider, sammen med sorbat og det bremser gjæren, men står den i romtemp vil det fortsatt være aktivitet). Vitamin C kan man gjerne bruke mer av, det påvirker pH lite.
I tillegg kan man koke vannet før mesking, som frigjør mye oksygen).
Samme mengde metabisulfitt, (10ppm), kan tilsettes når du pakke.
Jeg bruker å tilsette dette til øl som skal lagres lenge, og hvor jeg ikke ønsker oksydering, (IPA, lager). Mener det bidrar til lang levetid på disse ølene, men sikker kan jeg jo ikke være. Men jeg bruker opptil 1/2 år på ett fat IPA, og med disse tiltakene, (samt oksygenfri overføring - men ikke koking av vann først), mener jeg at de er knallgode og humlefriske hele veien.
Det er ganske enkelt å bruke når man allikevel har det stående, og måler opp salter tul meskevannet. Tar max 10sek ekstra. Samme når jeg tilsetter gelatin, så slenger jeg på en dært. Tar det alktid på feelingen, 0.25g er vanskelig å måle opp.