Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Jeg synes Brewfather er forvirrende når man skal lage en vannprofil ut fra målprofil og stilart.
Jeg skal brygge en mexican lager og legger inn American lager som målprofil og American light lager som stilart.
Man skulle tro disse to skulle ha omtrent identiske vannprofiler, men nei.
Spesielt på kalsium og klorid er forskjellen stor, målprofilen sier 13, stilarten sier minst 50.

Vis vedlegget 71758

Det der skjønte jeg lite av. Men så har jeg aldri heller skjønt poenget med en kalkulator for noe såpass enkelt som vannjustering. (Kjekt for å beregne pH hvis du ikke har pH-meter; men mineralbalansen ... ?)

Mexikansk vann er visstnok ganske bløtt. Her er en artikkel om meksikansk lager der de også tar opp vannprofil: https://aleaffair.com/how-to-brew-mexican-lager/

 

[Amarillo]

Her er en artikkel om meksikansk lager der de også tar opp vannprofil

Jeg synes egentlig ikke de tar opp vannprofil:

• Adjust your water profile to mimic the soft water typically found in Mexican regions. If you’re unsure about your water, consider using a water treatment or distilled water and adding minerals as needed.

Det var bare masse ord og lite konkret i den artikkelen.

 

[Finn Berger]

Jeg synes egentlig ikke de tar opp vannprofil:

• Adjust your water profile to mimic the soft water typically found in Mexican regions. If you’re unsure about your water, consider using a water treatment or distilled water and adding minerals as needed.

Det var bare masse ord og lite konkret i den artikkelen.

OK, litt ordrik. Men jeg synes de gir meg det jeg trenger når det gjelder vann.

De lenker til denne oppskrifta: https://www.brewersfriend.com/homebrew/recipe/view/1188860/mexican-lager. Der finner du en vannprofil. Den har 70 ppm klorid og 10 ppm sulfat, med andre ord en rimelig tung vekt på klord i balansen mellom de to, men likevel ikke i seg sjøl veldig høyt.

Bløtt vann betyr at det er lite kalsium, så det er en nokså konkret informasjon. Du kan også lese ut av det at TDS - altså den totale mengden av mineraler - er lav.

Med utgangspunkt i vanlig norskt vann hadde jeg slengt oppi ei teskje kalsiumklorid i mesken - eller kanskje heller magnesiumklorid - og latt det bli med det. (Til et brygg på 25 liter.) Pluss syre, sjølsagt.

 

[Amarillo]

OK, litt ordrik. Men jeg synes de gir meg det jeg trenger når det gjelder vann.

De lenker til denne oppskrifta: https://www.brewersfriend.com/homebrew/recipe/view/1188860/mexican-lager. Der finner du en vannprofil. Den har 70 ppm klorid og 10 ppm sulfat, med andre ord en rimelig tung vekt på klord i balansen mellom de to, men likevel ikke i seg sjøl veldig høyt.

Bløtt vann betyr at det er lite kalsium, så det er en nokså konkret informasjon. Du kan også lese ut av det at TDS - altså den totale mengden av mineraler - er lav.

Med utgangspunkt i vanlig norskt vann hadde jeg slengt oppi ei teskje kalsiumklorid i mesken - eller kanskje heller magnesiumklorid - og latt det bli med det. (Til et brygg på 25 liter.) Pluss syre, sjølsagt.

Ok, men spørsmålet var egentlig hvorfor det er så stor forskjell på de to profilene i Brewfather.

 

[Finn Berger]

Ok, men spørsmålet var egentlig hvorfor det er så stor forskjell på de to profilene i Brewfather.

Sånne okkulte spørsmål har jeg ikke noe svar på. Jeg bare regna med at du uansett lurte på hva slags profil du skulle bruke.

Sånn litt på sida så er vel det viktigste det ølet du har i hodet? Og der finner du vel et noenlunde svar på både forholdet mellom klorid og sulfat, og på hvor du skal legge TDS. Du er jo en gammel rev.

(Neida, jeg googler etter vannprofiler, jeg også.)

 

[Steinar Tegneby]

Tenker ikke på de gule flaka, men det hvite ullente hulla

Jeg tipper på at de hvite flekkene kan ha vært bobler fra CO2. Ølet smaker nydelig nå. Kan absolutt anbefales!

 

[sinkjo]

Etter mange års bryggepause er me så vidt i gang att, og eg føler bryggeriet mitt er heilt perfekt for ein leilighet – bortsett frå tappinga. Me har brukt vanlege gjæringsplastbøtter så langt, men kjenner veldig på at omstikk og flasking med tappestang er for usikkert. Både med tanke på oksidering og infeksjon.

Eg har sniffa veldig på gjæringstanker som kan trykksettes. Då kan me unngå omstikk ved å karbonere på karet, samt tappe på både flasker og fat oksygenfritt. Dyrare løysing med tanke på Co2-kostnader og utstyr, men mindre å vaske og føles tryggare og enklare. Me elsker å brygge, men ønsker å halde det praktisk og enkelt iom. alt utstyr må flyttes i bod før og etter brygging.

Har nokon andre idear eller innspel?

EDIT: me brygger mest belgisk, så det er sånn sett uønskelig å gjære under trykk. Men antar desse kara kan brukes også uten.

 

[Steinar Tegneby]

Etter mange års bryggepause er me så vidt i gang att, og eg føler bryggeriet mitt er heilt perfekt for ein leilighet – bortsett frå tappinga. Me har brukt vanlege gjæringsplastbøtter så langt, men kjenner veldig på at omstikk og flasking med tappestang er for usikkert. Både med tanke på oksidering og infeksjon.

Eg har sniffa veldig på gjæringstanker som kan trykksettes. Då kan me unngå omstikk ved å karbonere på karet, samt tappe på både flasker og fat oksygenfritt. Dyrare løysing med tanke på Co2-kostnader og utstyr, men mindre å vaske og føles tryggare og enklare. Me elsker å brygge, men ønsker å halde det praktisk og enkelt iom. alt utstyr må flyttes i bod før og etter brygging.

Har nokon andre idear eller innspel?

EDIT: me brygger mest belgisk, så det er sånn sett uønskelig å gjære under trykk. Men antar desse kara kan brukes også uten.

Både Fermzilla og Apollo i klar PET er supre å bruke for lukket overføring (og gøy å se på når det gjærer). Jeg gjærer alltid med gjærlås og trykker over ølet gjennom slangen på flyteballen. PS! PET tåler ikke over 50⁰C ved vask, men det er null problem. FastFerment er også et alternativ som tåler høyere temperatur. Verre er det om man fyller på varmt vann og stenger. Da vil de implodere.

 

[Kold Brygg]

men mindre å vaske

Det er gode grunner til å velge pet karene. Oksygen fri overføring. Mer holdbare om man passer temperatur. De er enklere å få rene, men jeg skal ikke si at jobben er spesielt mye mindre.

Dog anbefales fatvasker. Bucket blaster er mest anbefalt, men det er mulig å lage en selv. Sjekk @Huldrevatn - Bård sine videoer.

 

[Finn Berger]

Etter mange års bryggepause er me så vidt i gang att, og eg føler bryggeriet mitt er heilt perfekt for ein leilighet – bortsett frå tappinga. Me har brukt vanlege gjæringsplastbøtter så langt, men kjenner veldig på at omstikk og flasking med tappestang er for usikkert. Både med tanke på oksidering og infeksjon.

Eg har sniffa veldig på gjæringstanker som kan trykksettes. Då kan me unngå omstikk ved å karbonere på karet, samt tappe på både flasker og fat oksygenfritt. Dyrare løysing med tanke på Co2-kostnader og utstyr, men mindre å vaske og føles tryggare og enklare. Me elsker å brygge, men ønsker å halde det praktisk og enkelt iom. alt utstyr må flyttes i bod før og etter brygging.

Har nokon andre idear eller innspel?

EDIT: me brygger mest belgisk, så det er sånn sett uønskelig å gjære under trykk. Men antar desse kara kan brukes også uten.

Det er opplagt enklere å la gjæren sørge for karboneringa i gjæringskaret, så jeg skal på ingen måte fraråde det. Følte bare for å si at om du bare er omhyggelig med å unngå plasking når du stikker om, og når du flasker, kan du redusere faren for oksidering betraktelig. Siden du har aktiv gjær når du flasker, vil den kunne håndtere en del oksygen nokså greit. Og faren for infeksjon burde være håndterbar.

Belgisk øl skal vel helst flaskekarboneres - eller mange typer skal helst det. Men jeg skal ikke si at det er veldig nødvendig.

Belgisk øl skal absolutt ikke trykkgjæres. Tvert i mot kan det være gunstig å gjære åpent. Gjæren trives bedre da - særlig de gjærtypene som kan være litt "vanskelige" - og du får mer estere.

 

[sinkjo]

Tusen takk for gode innspel som vanleg! Apollo Snubnose 30L og Boel iTap står nok herved på ønskelista. Men no er me såpass bryggeklare at me kjører nok på gamlemåten i laurdagens brygg. Det blir jo godt øl det også, så lenge me unngår infeksjon slik som me fekk på forrige brygg. Men det ølet smakte rart allerede etter gjæring, så der var nok ikkje flaskedagen problemet.

Eit anna spørsmål: oksygenflasker jo nesten umogleg å få tak. Er dette med oksygentilførsel noko folk framleis held på med?

 

[loebrygg]

Nå er gode råd dyre
Hvordan får jeg opp denne

 

[erikraude]

Nå er gode råd dyre
Hvordan får jeg opp denne

Vis vedlegget 71802

Kan du lure en stiv ståltråd ned gjennom hullet i midten og trekke den opp? Er du evt villig til å ødelegge proppen?

 

[john petter]

Nå er gode råd dyre
Hvordan får jeg opp denne

Vis vedlegget 71802

Knytt hyssing eller metalltråd rundt spiker, fir gjennom hullet i korken, sørg for at spiker legger seg på tvers under hullet, - trekk opp.

Korketrekker virker også, men ødelegger korken.

 

[Finn Berger]

Tusen takk for gode innspel som vanleg! Apollo Snubnose 30L og Boel iTap står nok herved på ønskelista. Men no er me såpass bryggeklare at me kjører nok på gamlemåten i laurdagens brygg. Det blir jo godt øl det også, så lenge me unngår infeksjon slik som me fekk på forrige brygg. Men det ølet smakte rart allerede etter gjæring, så der var nok ikkje flaskedagen problemet.

Eit anna spørsmål: oksygenflasker jo nesten umogleg å få tak. Er dette med oksygentilførsel noko folk framleis held på med?

Oksygen går aldri av moten. Ikke før gjæren eventuelt bestemmer seg for å klare seg uten.

Det er andre måter å sørge for oksygenbehovet til gjæren på. Gjær som du har dyrka opp på en magnetrører, skal i teorien ha fulle lagre av steroler, slik at den - på samme måten som tørrgjær - ikke vil trenge ekstra oksygentilførsel i vørteren. Du kan også sørge for det samme gjennom å la gjæren snurre 4-6 timer i en liter vørter fra morgenen av bryggedagen. (Men dette forutsetter at gjæren har gode lagre av glykogen. Ikke prøv det med sliten gjær, eller gjenbrukt gjær som har vært lagra mer enn maks et par uker.)

Oksygen er på plass i butikkene igjen: https://www.olbrygging.no/ol/gjaering/utstyr/oksygen . (Jeg vil absolutt anbefale å skaffe den staven du monterer steinen på.) Jeg bruker ikke nødvendigvis oksygen hver gang jeg brygger, men jeg ville ikke vært foruten.

Om flasking: All overføring av kald vørter må skje gjennom slange, og gjerne vinylslange, som slipper gjennom lite oksygen, i motsetning til silikonslanger. Start fyllinga av flaska veldig forsiktig for å unngå plasking. Fyll flaskene mer eller mindre helt fulle. Jo mindre frirom, jo bedre. Og kork hver flaske med en gang du har fylt den.

Du trenger ikke stikke om, heller. Karboneringsdrops eller sukkerbiter er helt greit, og da kan du fylle fra dunken.

 

[loebrygg]

Knytt hyssing eller metalltråd rundt spiker, fir gjennom hullet i korken, sørg for at spiker legger seg på tvers under hullet, - trekk opp.

Korketrekker virker også, men ødelegger korken.

Takk, fikk den opp

 

[sinkjo]

Oksygen går aldri av moten. Ikke før gjæren eventuelt bestemmer seg for å klare seg uten.

Det er andre måter å sørge for oksygenbehovet til gjæren på. Gjær som du har dyrka opp på en magnetrører, skal i teorien ha fulle lagre av steroler, slik at den - på samme måten som tørrgjær - ikke vil trenge ekstra oksygentilførsel i vørteren. Du kan også sørge for det samme gjennom å la gjæren snurre 4-6 timer i en liter vørter fra morgenen av bryggedagen. (Men dette forutsetter at gjæren har gode lagre av glykogen. Ikke prøv det med sliten gjær, eller gjenbrukt gjær som har vært lagra mer enn maks et par uker.)

Oksygen er på plass i butikkene igjen: https://www.olbrygging.no/ol/gjaering/utstyr/oksygen . (Jeg vil absolutt anbefale å skaffe den staven du monterer steinen på.) Jeg bruker ikke nødvendigvis oksygen hver gang jeg brygger, men jeg ville ikke vært foruten.

Om flasking: All overføring av kald vørter må skje gjennom slange, og gjerne vinylslange, som slipper gjennom lite oksygen, i motsetning til silikonslanger. Start fyllinga av flaska veldig forsiktig for å unngå plasking. Fyll flaskene mer eller mindre helt fulle. Jo mindre frirom, jo bedre. Og kork hver flaske med en gang du har fylt den.

Du trenger ikke stikke om, heller. Karboneringsdrops eller sukkerbiter er helt greit, og da kan du fylle fra dunken.

Ah, sjå der! Takk. Ser den "lokale" bryggebutikken på Strømmen har fått det inn også. Blir å kjøpe ei flaske der.

Eg har så langt brukt silikonslange på ein hevert ved omstikk. Utruleg praktisk å berre kunne koke slangen etterpå, men du seier at den slepper inn oksygen?

Karboneringsdrops har eg synest fungert dårleg før. Opplevd at det blir overkarbonert. Men kanskje me hadde uflaks eller ein dårleg type? Sukkerbiter fungerer altså? Dersom me kunne fått det til å fungere, og dermed flaska direkte frå gjæringsbøtta – så er jo det utvilsomt veldig praktisk.

 

[erikraude]

Ah, sjå der! Takk. Ser den "lokale" bryggebutikken på Strømmen har fått det inn også. Blir å kjøpe ei flaske der.

Eg har så langt brukt silikonslange på ein hevert ved omstikk. Utruleg praktisk å berre kunne koke slangen etterpå, men du seier at den slepper inn oksygen?

Karboneringsdrops har eg synest fungert dårleg før. Opplevd at det blir overkarbonert. Men kanskje me hadde uflaks eller ein dårleg type? Sukkerbiter fungerer altså? Dersom me kunne fått det til å fungere, og dermed flaska direkte frå gjæringsbøtta – så er jo det utvilsomt veldig praktisk.

Sukkerbiter funker fint. De veier vel omtrent to gram, om jeg husker riktig, så én pr 0,33- eller to pr 0,5-flaske bør bli bra. Ihvertfall ikke overkarbonert. Noen er litt for store til å gå lett inn i flaska, så velg riktig type.

 

[sinkjo]

Då tenker eg at me kjører flasking rett frå gjæringskar og sukkerbiter! Om nokon veit hvilket merke som "passer" i vanlege flasker, og då hvilket antall dei bruker - så er det interessant.

 

[loebrygg]

Både Eldorado og Dansukker funker bra
250 stk. a 2 gram i begge