Jeg skal ikke påstå at du tar feil der. Jeg tenker vel bare at det er greit å begrense all oksygentilgang der du kan gjøre det uten uforholdsmessig store antsrengelser. Jeg har bytta ut alle silikonslanger nå, bortsett fra den jeg tapper vørteren over i gjæringskaret med. Da skal jeg jo uansett tilsette oksygen

.
Når jeg tapper over fra gjæringskar til det karet der jeg blander sukkerlake og øl, så tar det ei stund. Slangens overflate, om du bretter den ut, er ikke veldig stor, men den er ikke helt neglisjerbar, heller. Og hele tida mens du tapper, lekker det oksygen inn i ølet gjennom denne flaten. Jeg har lest utregninger av hvor mye som da tilføres, og om de er riktige - Gustav mente de var tvilsomme, men jeg er ikke overbevist - så er det "bryet" verdt å erstate silikonslangen med vinyl. Særlig sida det ikke er noe bry. (OK, silikonslanger er mjukere og lettere å håndtere, men det vender du deg fort til.)
Zainasheff var i alle fall veldig klar på at dette var viktig. Han er jo profesjonell brygger (eller var, han har solgt seg ut og pensjonert seg). Og sjøl om vi vanskelig kan sammenligne forholda i et bryggeri med forholda vi brygger under, og sjøl om bryggeriene opererer med mye snevrere toleransegrenser for oksygeningress enn det det gir mening for oss å gjøre, så sier det da noe?
Sjøl om det å bytte ut slanger er et lite tiltak, så er nok gevinsten såpass liten at det bare gir mening om du ikke slipper inn mye oksygen på andre måter - slik vi fort kan gjøre. Så rådet om å bruke vinylslanger når du forøvrig ikke overfører ølet i lukka systemer og sørger for å fordrive oksygen fra kar du fyller over i, er nok litt meningsløst.
Men jeg er ørlite grann lykkeligere nå som jeg har bytta ut silkonslangene med vinyl. Sjøl om jeg er klar over at det muligens bare er et resultat av vellykka utøvelse av sjølbedragets edle kunst

.