erikraude
Norbrygg-medlem
Kan du lure en stiv ståltråd ned gjennom hullet i midten og trekke den opp? Er du evt villig til å ødelegge proppen?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
john petter
Fylkesstyre
Knytt hyssing eller metalltråd rundt spiker, fir gjennom hullet i korken, sørg for at spiker legger seg på tvers under hullet, - trekk opp.
Korketrekker virker også, men ødelegger korken.
Finn Berger
Moderator
Oksygen går aldri av moten. Ikke før gjæren eventuelt bestemmer seg for å klare seg uten
.Det er andre måter å sørge for oksygenbehovet til gjæren på. Gjær som du har dyrka opp på en magnetrører, skal i teorien ha fulle lagre av steroler, slik at den - på samme måten som tørrgjær - ikke vil trenge ekstra oksygentilførsel i vørteren. Du kan også sørge for det samme gjennom å la gjæren snurre 4-6 timer i en liter vørter fra morgenen av bryggedagen. (Men dette forutsetter at gjæren har gode lagre av glykogen. Ikke prøv det med sliten gjær, eller gjenbrukt gjær som har vært lagra mer enn maks et par uker.)
Oksygen er på plass i butikkene igjen: https://www.olbrygging.no/ol/gjaering/utstyr/oksygen . (Jeg vil absolutt anbefale å skaffe den staven du monterer steinen på.) Jeg bruker ikke nødvendigvis oksygen hver gang jeg brygger, men jeg ville ikke vært foruten.
Om flasking: All overføring av kald vørter må skje gjennom slange, og gjerne vinylslange, som slipper gjennom lite oksygen, i motsetning til silikonslanger. Start fyllinga av flaska veldig forsiktig for å unngå plasking. Fyll flaskene mer eller mindre helt fulle. Jo mindre frirom, jo bedre. Og kork hver flaske med en gang du har fylt den.
Du trenger ikke stikke om, heller. Karboneringsdrops eller sukkerbiter er helt greit, og da kan du fylle fra dunken.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Sist redigert:
Ah, sjå der! Takk. Ser den "lokale" bryggebutikken på Strømmen har fått det inn også. Blir å kjøpe ei flaske der.Oksygen går aldri av moten. Ikke før gjæren eventuelt bestemmer seg for å klare seg uten
Det er andre måter å sørge for oksygenbehovet til gjæren på. Gjær som du har dyrka opp på en magnetrører, skal i teorien ha fulle lagre av steroler, slik at den - på samme måten som tørrgjær - ikke vil trenge ekstra oksygentilførsel i vørteren. Du kan også sørge for det samme gjennom å la gjæren snurre 4-6 timer i en liter vørter fra morgenen av bryggedagen. (Men dette forutsetter at gjæren har gode lagre av glykogen. Ikke prøv det med sliten gjær, eller gjenbrukt gjær som har vært lagra mer enn maks et par uker.)
Oksygen er på plass i butikkene igjen: https://www.olbrygging.no/ol/gjaering/utstyr/oksygen . (Jeg vil absolutt anbefale å skaffe den staven du monterer steinen på.) Jeg bruker ikke nødvendigvis oksygen hver gang jeg brygger, men jeg ville ikke vært foruten.
Om flasking: All overføring av kald vørter må skje gjennom slange, og gjerne vinylslange, som slipper gjennom lite oksygen, i motsetning til silikonslanger. Start fyllinga av flaska veldig forsiktig for å unngå plasking. Fyll flaskene mer eller mindre helt fulle. Jo mindre frirom, jo bedre. Og kork hver flaske med en gang du har fylt den.
Du trenger ikke stikke om, heller. Karboneringsdrops eller sukkerbiter er helt greit, og da kan du fylle fra dunken.
Eg har så langt brukt silikonslange på ein hevert ved omstikk. Utruleg praktisk å berre kunne koke slangen etterpå, men du seier at den slepper inn oksygen?
Karboneringsdrops har eg synest fungert dårleg før. Opplevd at det blir overkarbonert. Men kanskje me hadde uflaks eller ein dårleg type? Sukkerbiter fungerer altså?
Dersom me kunne fått det til å fungere, og dermed flaska direkte frå gjæringsbøtta – så er jo det utvilsomt veldig praktisk.
erikraude
Norbrygg-medlem
Sukkerbiter funker fint. De veier vel omtrent to gram, om jeg husker riktig, så én pr 0,33- eller to pr 0,5-flaske bør bli bra. Ihvertfall ikke overkarbonert. Noen er litt for store til å gå lett inn i flaska, så velg riktig type.Ah, sjå der! Takk. Ser den "lokale" bryggebutikken på Strømmen har fått det inn også. Blir å kjøpe ei flaske der.
Eg har så langt brukt silikonslange på ein hevert ved omstikk. Utruleg praktisk å berre kunne koke slangen etterpå, men du seier at den slepper inn oksygen?
Karboneringsdrops har eg synest fungert dårleg før. Opplevd at det blir overkarbonert. Men kanskje me hadde uflaks eller ein dårleg type? Sukkerbiter fungerer altså?
Finn Berger
Moderator
6 gr per liter gir 2,3 volumes CO2 - som vil passe de aller fleste ølstiler. Men til belgiske øl vil du nok som regel ha mer. 9 gr per liter gir 3 volumes, og det er passe i f.eks. en tripel. (Men da ville jeg ikke brukt de tynneste flaskene.)Då tenker eg at me kjører flasking rett frå gjæringskar og sukkerbiter! Om nokon veit hvilket merke som "passer" i vanlege flasker, og då hvilket antall dei bruker - så er det interessant.
Du kan jo bruke vanlig farin, også, hvis du har et sett måleskjeer. Ei strøken teskje veier 4,5 gram.
Bård Mathisen
Norbrygg-medlem
Jeg har utstyr som jeg ikke bruker, og kan selges. Trodde jeg hadde brukt for det, men funker fint uten.
Vedlegg
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg hadde 8 gram farin på ei 0.75 liters flaske med pærecider her for et par uker siden. Det blei bra til cider, kunne ikke ha vært noe mindre. Seks gram pr liter på vanlig øl høres bra ut. Kanskje ville jeg ha strekt meg et gram på pils.
Finn Berger
Moderator
Ja, jeg har også begynt å karbonere pilsen litt hardere. 7 gram er fint.
6 gram er en sånn "one size fits all"-mengde. På de fleste engelske øl bruker jeg mindre, 4 eller 5 gram litt etter som. Weissbier er et annet øl som skal ha mer - ganske mye mer, også. I alle fall 9-10 gram.
Mener jeg har hørt Palmer si at han bruker 6 gram på alt - om han flasker. (Men det gjør han jo på den annen side ikke, trur jeg
.)
Finn Berger
Moderator
Så lenge det har vært oppbevart trygt. Jeg trur ikke det er noe som kan leve i reint sukker, men det kan jo dette ting nedi.
Steinar Tegneby
Norbrygg-medlem
Jeg sværger til sukkerlake som avkjøles og blandes i vørteren, men da bør man kanskje stikke om først?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg hadde til slutt best erfaring med å tilsette sukkerlaka halvveis i omstikkinga så blanda det seg mye bedre, og man slapp å røre i ølet.
Jeg kan ikke tenke meg annet enn at mengden oksygen som eventuelt rekker å slippe igjennom slangen på den lille tiden det tar å fylle en flaske er fullstendig neglisjerbart sammenlignet med den (også relativt lille) mengden luft ølet blir utsatt for under tapping til (helt full) flaske...
loebrygg
Norbrygg-medlem
Jeg har også prøvd bruke det argumentet, men uten hell.. ;-)
Finn Berger
Moderator
Jeg skal ikke påstå at du tar feil der. Jeg tenker vel bare at det er greit å begrense all oksygentilgang der du kan gjøre det uten uforholdsmessig store antsrengelser. Jeg har bytta ut alle silikonslanger nå, bortsett fra den jeg tapper vørteren over i gjæringskaret med. Da skal jeg jo uansett tilsette oksygen
.Når jeg tapper over fra gjæringskar til det karet der jeg blander sukkerlake og øl, så tar det ei stund. Slangens overflate, om du bretter den ut, er ikke veldig stor, men den er ikke helt neglisjerbar, heller. Og hele tida mens du tapper, lekker det oksygen inn i ølet gjennom denne flaten. Jeg har lest utregninger av hvor mye som da tilføres, og om de er riktige - Gustav mente de var tvilsomme, men jeg er ikke overbevist - så er det "bryet" verdt å erstate silikonslangen med vinyl. Særlig sida det ikke er noe bry. (OK, silikonslanger er mjukere og lettere å håndtere, men det vender du deg fort til.)
Zainasheff var i alle fall veldig klar på at dette var viktig. Han er jo profesjonell brygger (eller var, han har solgt seg ut og pensjonert seg). Og sjøl om vi vanskelig kan sammenligne forholda i et bryggeri med forholda vi brygger under, og sjøl om bryggeriene opererer med mye snevrere toleransegrenser for oksygeningress enn det det gir mening for oss å gjøre, så sier det da noe?
Sjøl om det å bytte ut slanger er et lite tiltak, så er nok gevinsten såpass liten at det bare gir mening om du ikke slipper inn mye oksygen på andre måter - slik vi fort kan gjøre. Så rådet om å bruke vinylslanger når du forøvrig ikke overfører ølet i lukka systemer og sørger for å fordrive oksygen fra kar du fyller over i, er nok litt meningsløst.
Men jeg er ørlite grann lykkeligere nå som jeg har bytta ut silkonslangene med vinyl. Sjøl om jeg er klar over at det muligens bare er et resultat av vellykka utøvelse av sjølbedragets edle kunst
.
Jeg er absolutt for å kjøre "beste praksis" over hele linja. Jeg kan bare ikke klare å forestille meg at en slange er så "lekk" at de få sekundene ølet er i kontakt med slangen er signifikant sammenlignet med at du tapper til/i et system med tilgang til åpen luft.Jeg skal ikke påstå at du tar feil der. Jeg tenker vel bare at det er greit å begrense all oksygentilgang der du kan gjøre det uten uforholdsmessig store antsrengelser. Jeg har bytta ut alle silikonslanger nå, bortsett fra den jeg tapper vørteren over i gjæringskaret med. Da skal jeg jo uansett tilsette oksygen
Når jeg tapper over fra gjæringskar til det karet der jeg blander sukkerlake og øl, så tar det ei stund. Slangens overflate, om du bretter den ut, er ikke veldig stor, men den er ikke helt neglisjerbar, heller. Og hele tida mens du tapper, lekker det oksygen inn i ølet gjennom denne flaten. Jeg har lest utregninger av hvor mye som da tilføres, og om de er riktige - Gustav mente de var tvilsomme, men jeg er ikke overbevist - så er det "bryet" verdt å erstate silikonslangen med vinyl. Særlig sida det ikke er noe bry. (OK, silikonslanger er mjukere og lettere å håndtere, men det vender du deg fort til.)
Zainasheff var i alle fall veldig klar på at dette var viktig. Han er jo profesjonell brygger (eller var, han har solgt seg ut og pensjonert seg). Og sjøl om vi vanskelig kan sammenligne forholda i et bryggeri med forholda vi brygger under, og sjøl om bryggeriene opererer med mye snevrere toleransegrenser for oksygeningress enn det det gir mening for oss å gjøre, så sier det da noe?
Sjøl om det å bytte ut slanger er et lite tiltak, så er nok gevinsten såpass liten at det bare gir mening om du ikke slipper inn mye oksygen på andre måter - slik vi fort kan gjøre. Så rådet om å bruke vinylslanger når du forøvrig ikke overfører ølet i lukka systemer og sørger for å fordrive oksygen fra kar du fyller over i, er nok litt meningsløst.
Men jeg er ørlite grann lykkeligere nå som jeg har bytta ut silkonslangene med vinyl. Sjøl om jeg er klar over at det muligens bare er et resultat av vellykka utøvelse av sjølbedragets edle kunst
Men heldigvis, når du ettergjærer på flaske tar forhåpentligvis aktiv gjær seg av oksygenet uansett hvor det kommer fra.
