Takk! Hva er de vanligste grunnene til at man ender opp med mindre vørter? I følge oppskriften skulle dette vært et 20L-sett, det passer jo forsåvidt bra mtp endelig mengde når jeg regner inn det ekstra vannet jeg tilsatte. Brewzillaen viste aldri temperatur over 98 grader, til tross for kok - mulig kalibreringsbehov?
Det er tre mulige kilder til volumtap:
- Væske som er absorbert i masken. Normalt regner vi 1 liter per kilo malt, men det kan variere, f.eks. pga at man klemmer ut væske. Lag deg din rutine, så du kan regne med en konstant størrelse.
- Det du ikke tar med videre i prosessen etter mesking og koking. Når du bruker en maskin med maltrør, tapper du ikke ut etter mesking/skylling, så da blir det ikke noe tap der. Men etter koking kan du jo velge om du vil ta med bare klar vørter, eller om du også vil ta med bunnfallet over til gjæring. Bunnfallet etter koking blir fort 3-4 liter.
- Væske som fordamper under koking. Om du koker hardt, blir det gjerne 1 liter per kvarter.
Jeg husker første gangen jeg brygga. Da fikk jeg sjokk over hvor mye som blei borte av den mengden jeg starta med. Det kunne da ikke være riktig, tenkte jeg. Men det var det jo
.
Nå brygger jeg på en annen måte enn deg. Jeg mesker i en egen kjele, og jeg tar bare med klar vørter over i kokekjelen. Det blir igjen 2,5 liter grums i meskekjelen - som jeg riktignok kan utvinne 1,5 liter klar vørter av om jeg heller det over i et stort litermål og lar det stå ei lita stund så det bunnfeller seg. Jeg tar også med bare klar vørter til gjæring, og avhengig av hvor mye humle jeg har brukt, blir det igjen 3-4 liter i kokekjelen. Under kokinga (en time) forsvinner det 4 liter. Helt til slutt, etter gjæringa, blir det igjen ca en halvliter i gjæringskaret, og så fordamper det litt under gjæringa, så jeg regner et totalt tap på 1 liter under gjæring og tapping.
Så når jeg sikter meg inn på 25 liter ferdig pils, og bruker drøyt 5 kg malt, blir regnestykket sånn:
25 liter ferdig øl + 1 liter tapt under gjæring/tapping + 4 liter tapt i kokekjelen + 4 liter fordampet under koking + 2,5 liter tapt til meskekjelen + 5 kg tapt til masken = 41,5 liter vann totalt. Så 16,5 liter blir altså borte på veien.
Du må få laget deg et sånt skjema for ditt bryggeri, så blir det enkelt å beregne hvor mye vann du skal begynne med.
Når det gjelder effektiv utnyttelse av maltet i form av sukker (både gjærbart og ikke-gjærbart) er to prosesser sentrale:
- Omdanning (konversjon) av stivelsen i maltet til sukker. Her snakker vi om "konversjonseffektivitet". Den påvirkes av flere faktorer: Tid, temperatur, hvor fint maltet er knust, og pH. I en normal meskeprosess hvor du holder deg innafor anbefalte verdier, vil du ikke se særlig store variasjoner pga. disse faktorene, men veldig grov knusing i kombinasjon med kort tid kan faktisk gi merkbart utslag. Det er viktig å få knust maltet så fint som mulig, dvs. så fint som mulig uten at mesken går tett og du ikke får tappa ut vørteren.
- Skyllinga. Når meskinga er ferdig, skal masken (maltavfallet) fjernes. Da gjelder det å få skylt ut mest mulig av sukkeret av den. Det er her du kan miste mye når det gjøres slik det er vanlig i en bryggemaskin, som @Terjedd sier over her. Du må skylle langsomt, og du må unngå at det danner seg kanaler i masken som vannet bare kan renne rett ned gjennom. Det er her mange med bryggemaskin sliter, og mister mye, for dette er ikke lett.
Skylling kan gjøres på flere måter, og sjøl om du har bryggemaskin, trenger du ikke å gjøre det på den vanlige måten. Én måte er faktisk å ikke skylle. Da mesker du med alt vannet, og så - avhengig av hva slags utstyr du har - tapper du ut vørteren eller heiser ut masken. Det er veldig enkelt, men gir lav effektivitet. Likevel er det en del som synes enkelheta - og tidsgevinsten - er verdt de ekstra kronene det koster i mer malt,
Jeg bruker det som kalles "batch sparging" på nynorsk. Jeg mesker ferdig, og så tapper jeg ut vørteren. Når alt er tappa ut, fyller jeg på nytt vann, rører litt, og tapper ut på nytt. Det gir god effektivitet, og har den fordelen at du vanskelig kan gjøre noe feil. Dette kan du gjøre i en bryggemaskin, også, om du synes den vanlige skylleprosessen er for vanskelig eller gir for dårlig utbytte.
Den vanlige skyllemetoden i en bryggemaskin svarer til det som vi før kalte "kontinuerlig skylling". (På engelsk: fly sparging.) Da fyller du på vann i samme takt som du tapper ut vørter. Det er vesentlig enklere å kontrollere dette når du tapper ut gjennom ei kran enn når skyllevannet bare renner ut gjennom maltrøret, og sjølsagt kan du gjøre det sånn i en bryggemaskin, også. Når du styrer takta på skyllinga ved hjelp av åpninga på krana, kan du skylle veldig langsomt.
Kontinuerlig skylling gir den høyeste effektiviteten, altså det beste utbyttet av maltet, men forskjellen i effektivitet mellom kontinuerlig skylling og batch sparging er ikke veldig stor. Samtidig er batch sparging mye enklere, så for meg har valget vært enkelt.
Sjølsagt finnes det ingen fasit på hva man bør gjøre. Finn den måten du trives best med, men pass bare på at du gjør det på en måte du kan kontrollere, sånn at det ikke blir tilfeldig hvor mye og hvor sterk vørter du får ut av brygginga.
