Tråden for dumme spørsmål.

[Knerten]

Ellers er det jo snart riktig tid og teste. Ut og plukke kongler fra villhumle når de er modne. Hjem og lage humle te. Hvis du prøver 1000 forskjellige kan du være heldig og finne en som er god.

Sorten Zappa skal vistnok være avlegger av en villhumle funnet i New Mexico.

 

[Jørgen O]

Flere av oss fikk humle som NIBIO samlet inn for forskning. De fleste luktet og smakte hvitløk.
Er redd du må være heldig for å finne både riktig kjønn og en fornuftig aroma

Jeg får utmerka utbytte av å ta med en kurv på tur i kjølerommet til Strømmen Hjemmebrygg! Mange som sier det ølet blir helt greit.

edit: Veldig irrelevant, det der. Sorry. Men jeg trur det er langt fram til god norsk humle. Det krever systematisk avlsarbeid, og det tar tid; såpass har jeg skjønt. Jeg veit ikke hvor mye som har vært gjort - om noe.

Humle gror jo godt her. Men aroma og smak ... ?

For noen år siden (før Covid) fikk jeg en øl av en hjemmebryggende kollega som kunne fortelle meg at pale alen hans var brygget med en slik "tilfeldig" humle fra Ringsaker - som han ikke visste er min hjemkommune.

Jeg var heldig, for dette ølet hadde faktisk god humlesmak.

Mer enn å gå i tilfeldige hager, ville jeg nok prøvd å oppsøke steder hvor man vet det var bryggerier eller humlehager i tidligere tider, for å øke sjansen for å få ølhumle framfor prydhumle.

 

[bjørni]

humlen jeg har her hjemme lukter godt og ganske sitrusaktig, men den er ikke helt moden enda.

 

[Terjedd]

Har brygga en australsk Vic Secret Singel Hop der det er brukt ei humle som sies å hete Vic Secret
Eksistere den humla eller er det ett skjult i navnet ?

Kjøp Vic Secret humlepellets 100g – tropisk

Vic Secret humlepellets med preg av tropisk og ananas. Passer til IPA og pale ale. Bestill 100g hos Homebrew i dag!

homebrew.no

 

[Per Berge]

Tenkte brygge en Kinn Tomasmesse men sliter med å finne gjæret den oppskrifta vil ha, en Imperial Yeast B48. Er den noen som kjenner erstatning jeg heller kan bruke ?

 

[Terjedd]

Wyeast 3787 - Belgian High Gravity - Holm Brew

En klassisk variant for brygging av belgisk dubbel eller belgisk tripel. Denne Abbey-stammen produserer en fin balanse mellom komplekse fruktige estere og fenoler, noe som gjør den også ønskelig for bruk i andre belgiske øl. En flokkulent, ekte toppgjær (ekstra headspace anbefales), som vil...

holmbrew.no

WLP530 Abbey Ale Yeast – White Labs flytende gjær for belgisk klosterøl

WLP530 Abbey Ale fra White Labs – tradisjonell klosterstamme for dubbel, tripel og quadrupel. Kirsebær, plomme og pære med høy alkoholtoleranse. Fersk flytende gjær.

homebrew.no

WLP500 Trappist Ale Yeast – White Labs flytende gjær for belgisk øl

WLP500 Trappist Ale fra White Labs – klassisk klostergjær for quadrupel, tripel og dubbel. Fruktige toner av plomme og kirsebær med høy alkoholtoleranse. Fersk flytende gjær.

homebrew.no

Tørrgjær gir nok ikke det samme, men nærmest er kanskje

SafAle BE-256 11,5 g – Belgisk klostergjær for sterkøl

Champion-gjæren for sterke belgiere. SafAle BE-256, 11,5 g tørrgjær til dubbel, tripel og mørke ales. Svært høy utgjæring (82–86 %), tørt og krydret – opptil 11 % ABV.

homebrew.no

 

[Finn Berger]

Tenkte brygge en Kinn Tomasmesse men sliter med å finne gjæret den oppskrifta vil ha, en Imperial Yeast B48. Er den noen som kjenner erstatning jeg heller kan bruke ?

I tillegg til det Terje foreslår, har vi Lallemands Chimay-tørrgjær: Abbaye. Jeg trur jeg ville brukt den hvis du skal bruke tørrgjær. Den er "den samme" som wlp 500 - og ikke noe dårligere, trur jeg.

Kinn bruker Westmalle-gjæren (Wyeast 3787/WLP 530/ Imperial B48 - det finnes ingen tørrgjærversjon.)

 

[Ove]

Jeg spør her, @Finn Berger, siden spørsmålet ikke direkte har noe med Kinn-oppskrifter å gjøre

Du skriver: Utmesktrinnet (78 grader) har normalt ingen funksjon for hjemmebryggere.

Er betydningen så liten, eller ingen, at det er bare å droppe?
Hvis tja - hvor bør det i så fall beholdes?

 

[Steinar Huneide]

Er betydningen så liten, eller ingen, at det er bare å droppe?
Hvis tja - hvor bør det i så fall beholdes?

Jeg varmer til rundt 70-72 og sirkulerer litt der, for det med dekstriner og skum. 78 grader tenker jeg at man når tidsnok ved å skylle med 79 grader varmt vann.

 

[Finn Berger]

Jeg spør her, @Finn Berger, siden spørsmålet ikke direkte har noe med Kinn-oppskrifter å gjøre

Du skriver: Utmesktrinnet (78 grader) har normalt ingen funksjon for hjemmebryggere.

Er betydningen så liten, eller ingen, at det er bare å droppe?
Hvis tja - hvor bør det i så fall beholdes?

Utmeskktrinnet er en slags levende fossil. I veiledninger fra 15-20 år tilbake er det standard, men nå er det enighet om at dette er bortkasta tid og energi. Argumentene for det er meningsløse for oss, men kan kanskje ha noe for seg for store bryggerier (?). De er

1. Gjennom å deaktivere også beta-amylasen "låser vi sukkerprofilen" fordi det da ikke videre kan konverteres mer stivelse. (Etter en normal mesk på lavere temperaturer vil beta-amylasen uansett være deaktivert - eller så nær helt deaktivert at det ikke er noe å bry seg om)
2. Vørteren blir mer lettflytende (får lavere viskositet). Det forebygger tett mesk ("stuck mash").

Det første er tull av to grunner. For det første deaktiveres ikke all beta-amylase ved 78 grader, og for det andre er en eventuell liten økning i OG pga litt mer dekstriner totalt uproblematisk. Det påvirker ingen kvaliteter ved ølet.

I ekstreme tilfeller kan det andre argumentet kanskje ha noe for seg. Men normalt har en litt lavere viskositet ingen betydning. Har du problemer med avrenning etter mesk, kan det likevel være en ide å prøve utmesk på høy temperatur.

 

[Ove]

Det første er tull av to grunner. For det første deaktiveres ikke all beta-amylase ved 78 grader, og for det andre er en eventuell liten økning i OG pga litt mer dekstriner totalt uproblematisk. Det påvirker ingen kvaliteter ved ølet.

I ekstreme tilfeller kan det andre argumentet kanskje ha noe for seg. Men normalt har en litt lavere viskositet ingen betydning. Har du problemer med avrenning etter mesk kan det likevel være en ide å prøve utmesk på høy temperatur.

Jeg fortsetter de dumme spørsmålene ...

Om jeg forsto deg rett kan man få en litt høyere OG ved å droppe utmesk
Vil forventet FG også dilte etter og bli høyere, og man beholder samme ABV, eller øker man også styrken på ølet?

Jeg ønsker for ordens skyld i neste brygg å ikke få høyere FG enn jeg allerede har på papiret

 

[Finn Berger]

Jeg fortsetter de dumme spørsmålene ...

Om jeg forsto deg rett kan man få en litt høyere OG ved å droppe utmesk
Vil forventet FG også dilte etter og bli høyere, og man beholder samme ABV, eller øker man også styrken på ølet?

Jeg ønsker for ordens skyld i neste brygg å ikke få høyere FG enn jeg allerede har på papiret

Riktig tenkt, ja. Sida den høyere OGen skyldes dekstriner, blir FG tilsvarende mye høyere, også, fordi dekstrinene jo er ugjærbare. Og de påvirker hverken smak eller munnfølelse, og dermed er det helt uinteressant om vi får litt mer av dem. (Jeg skal ikke si tvert at større mengder ikke kan påvirke munnfølelsen noe, men da skal det en god del til.)

 

[Ove]

Riktig tenkt, ja. Sida den høyere OGen skyldes dekstriner, blir FG tilsvarende mye høyere, også, fordi dekstrinene jo er ugjærbare. Og de påvirker hverken smak eller munnfølelse, og dermed er det helt uinteressant om vi får litt mer av dem. (Jeg skal ikke si tvert at større mengder ikke kan påvirke munnfølelsen noe, men da skal det en god del til.)

Men vil det ikke oppleves mindre tørt og crisp ved høyere FG?

 

[Finn Berger]

Men vil det ikke oppleves mindre tørt og crisp ved høyere FG?

Nei. Grunnen er - som sagt over - at den høyere FG'en skyldes dekstriner, og de påvirker ingen av kvalitetene ved ølet.

Brülosophy-folket har gjort en del forsøk på effekten av å variere mellom lav og høy mesketemperatur - som altså resulterer i de forskjellene vi diskuterer her - og dette er ei oppsummering av hva de fant: https://brulosophy.com/2026/08/10/m...s-from-past-exbeeriments-on-mash-temperature/

Schott lenker også til et par vitenskapelige studier i diskusjonen rundt resultatene til slutt.

 

[Knerten]

Riktig tenkt, ja. Sida den høyere OGen skyldes dekstriner, blir FG tilsvarende mye høyere, også, fordi dekstrinene jo er ugjærbare. Og de påvirker hverken smak eller munnfølelse, og dermed er det helt uinteressant om vi får litt mer av dem. (Jeg skal ikke si tvert at større mengder ikke kan påvirke munnfølelsen noe, men da skal det en god del til.)

Men hvordan påvirker det hop creep?

 

[Finn Berger]

Men hvordan påvirker det hop creep?

Der er det en grunn til å droppe det, for - som du sikkert tenker - humleenzymene vil spalte (en del av) de ekstra dekstrinene, og dermed blir ølet sterkere. Og humlekrypinga vil kanskje pågå lenger(?).

 

[Old Era]

Har endelig somlet meg til å brygge en tsjekkisk pils ala Vladimirs gode artikkel. Fikk meg en liten overraskelse da jeg åpnet pakken med Saaz og så at det var knuste kongler og ikke pellets. Rotet med bestillingen der. Nå står dunken ved 12C med folie over åpningen og gjæres med 2278 Cz Pilsner.

Jeg lurer litt på sekundærgjæringen slik som artikkelen anbefaler, med spunding. Har noen prøvd dette med korneliusfat og senere servere fra samme fat? Er oksygeninnblanding ved overføringen lite kritisk da gjæringen uansett skal fortsette i dette tilfellet?

(Opprinnelig postet i Vladimirs tråd, men håper på mer respons her)

 

[Finn Berger]

Har endelig somlet meg til å brygge en tsjekkisk pils ala Vladimirs gode artikkel. Fikk meg en liten overraskelse da jeg åpnet pakken med Saaz og så at det var knuste kongler og ikke pellets. Rotet med bestillingen der. Nå står dunken ved 12C med folie over åpningen og gjæres med 2278 Cz Pilsner.

Jeg lurer litt på sekundærgjæringen slik som artikkelen anbefaler, med spunding. Har noen prøvd dette med korneliusfat og senere servere fra samme fat? Er oksygeninnblanding ved overføringen lite kritisk da gjæringen uansett skal fortsette i dette tilfellet?

(Opprinnelig postet i Vladimirs tråd, men håper på mer respons her)

Om du er forsiktig, så det blir minimalt med oksygen blanda inn, trur jeg det går bra. Oksideringsreaksjonene går dessuten ekstra langsomt ved så lav temperatur, zå gjæren burde klare å ta seg av oksygenet før det får gjort skade.

 

[Old Era]

Har mulighet til å gjøre lukket overføring med CO2-fylt fat, så bør ikke mye mer oksygen med over i fatet enn det som ligger over ølet i karet fra den åpne gjæringen. Er det mulig at det rett og slett blir for lite oksygen for sekundgjæringen? Ville vært rart dog.

Noen baktanker med å servere fra samme fat senere? Forventer ikke veldig mye gjærkake fra sekundærgjæringen.

 

[Knerten]

Har mulighet til å gjøre lukket overføring med CO2-fylt fat, så bør ikke mye mer oksygen med over i fatet enn det som ligger over ølet i karet fra den åpne gjæringen. Er det mulig at det rett og slett blir for lite oksygen for sekundgjæringen? Ville vært rart dog.

Noen baktanker med å servere fra samme fat senere? Forventer ikke veldig mye gjærkake fra sekundærgjæringen.

Testet det på noen fat i fjor. Fungerte stort sett greit. Ble litt søl på det fatet jeg fylte litt for godt. Så jeg lærte å ha god avstand mellom øl og co2 stigerør.

Jeg bytter ut stigerør med slange og flyte ball og det var litt trøblete. Flere av de la seg slik at det ikke kom ut øl. Så de forsvant raskt fra fatene.