Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Sorry jeg sa feil. viability skal være 60%, altså omvendt av det jeg sa. 40% dropp.
"The viability of the yeast stored at +4°C will be more or less 60%. We know that the loss of viability during the storage is not linear. But we know also that with a multiplication by two at the beginning of the multiplication phasis that has no impact on the fermentation (no decrease of the fermentation speed)."
Dette svaret fikk jeg en gang i 2017.
"The viability of the yeast stored at +4°C will be more or less 60%. We know that the loss of viability during the storage is not linear. But we know also that with a multiplication by two at the beginning of the multiplication phasis that has no impact on the fermentation (no decrease of the fermentation speed)."
Dette svaret fikk jeg en gang i 2017.
Jo-Helge
Norbrygg-medlem
Ja ok. Da hadde Google rett.
Det finnes ikkje et konsist svar.
Det var i grunnen litt fint. Endelig noe Google ikkje kan svare på. Hadde liksom bare aldri trodd at det var selveste US-05 som skulle ta rotta på Google.
På ei aen side så er det 9 april og alt kan åpenbart skje...
Dette må eg tenke på. Så kjem tilbake på endelig svar ut i veka. (Fasit)
Sent from my iPhone using Tapatalk
Finn Berger
Moderator
Resonnementet deres der må vel være tvilsomt? Det de sier er da at du like gjerne kan bruke bare halvparten av den gjærmengden de anbefaler.
Gjæren kan formere seg opp mange flere ganger enn de 3-4 gangene den normalt formerer seg i løpet av et vanlig gjæringsforløp. En gjærcelle skal visstnok klare i alle fall 20-30 delinger før den er blitt så arrete at den ikke fungerer lenger. Men den slutter når det enten er slutt på maten (det sukkeret vi ønsker at de skal omdanne til alkohol gjennom fermentering) eller når lageret av membranbyggestoff (steroler og lipider) som må deles med dattercellen, tar slutt.
Det er det siste som er grunnen til at vi trenger en viss mengde gjær når vi setter i gang gjæringen. Vi må ha så mange at det samlede lageret deres ikke tar slutt før maten tar slutt. Og vi tilsetter oksygen, som gjæren trenger for å syntetisere steroler og lipider, for at hver celle skal fylle lageret sitt helt opp. (Egentlig burde vi ikke telle gjærceller, men heller veie den totale mengden membranråstoffer. Det er bare litt vanskelig å få til
.)Tørrgjæren forutsettes å ha fulle lagere, så Fermentis sier eksplisitt at den ikke skal ha oksygen. Er lagrene fulle, vil gjæren i stedet bruke okysgenet til å skaffe seg energi gjennom respirasjon, og det ønsker vi ikke. Vi vil jo at den skal fermentere. Bruker vi gjær som er i toppform, kan vi altså ikke kompensere for liten gjærmengde gjennom å tilføre oksygen i starten av gjæringsforløpet.Derimot kan vi tilføre oksygen seinere, slik vi gjør når vi brygger øl med veldig høy OG - og det er alltid en mulig løsning når vi har for lite gjær. Men det er ikke en ideell løsning, så det er ikke noe vi går inn for som normal praksis.
Så altså: Ikke kutt ned på gjærmengden ut fra resonnementet til Fermentis i det svaret Miguel fikk. (Shaken Not Stirred-metoden til Beechum og Conn bygger også på dette resonnementet, og er derfor nokså tvilsom, etter min mening.)
Men til spørsmålet til @RealGone : Vi har egentlig ingen annen løsning enn å forholde oss til vekt når vi bruker tørrgjær. Fermentis gir jo også anbefalingene sine i vekt. Og det er helt greit, synes jeg. Bryggeriene bruker også vekt eller volum. I den berømte gjærepisoden til Vestkast fortalte Gahr Smith-Gahrsen at de på 7 Fjell veide gjæren, mens Espen Lothe sa at de på Kinn brukte volum.
Greia er å ha "nok". Og jeg tror bestemt at det som står på 05-posen er nok: 1 pose til 20-30 liter (formodentlig avhengig av OG). Og så skader det sjølsagt ikke å bruke mer, så lenge en ikke går helt av skaftet.
cfu = colony forming units.
Det betyr at det er et minimum av 10 milliarder levende gjærceller pr. gram. Allikevel er det i realiteten mer enn dette, da én koloni (synlig klump på en agarplate) ikke nødvendigvis kommer fra én celle. 1 cfu kan godt bestå av en mindre gruppe av celler.
cfu er ikke en eksakt enhet, men er i mange tilfeller nøyaktig nok når man ikke trenger det estimatet en nitidig telling av enkeltceller på hemocytometer under mikroskop vil gi.
Noen gjetning er det i realiteten ikke snakk om, men heller et grovestimat. En pakke på 11.5 gram kan derefter innheholde noe slikt som mellom 115 og (beste fall) 300 - 400 milliarder celler. Hvis noen gidder å telle, kan vi helt sikkert få klarhet i det (men tallet vil variere fra pakke til pakke, nettopp fordi cfu er et unøyaktig mål).
Det er mange snarveier til å kalkulere celletetthet/antall. Telling med hemocytometer gir et godt estimat. Cfu-beregninger er litt mindre nøyaktig, men holder i mange sammenhenger. Optisk tetthet målt med spektrofotometer gir gode beregninger for hvor mange nye celler som dannes fra et kjent volum.
Ellers er det nok kanskje litt arrogant av fermentis å oppgi dette i enheter man ikke kan påregne at folk forstår.
PetterL
Norbrygg-medlem
Databladet fra 2018 lover bare > 6x10^9 /g som altså blir over 69mrd per pakke. De hadde neppe skrevet det hvis det var 300-400mrd celler i en pakke. 100 er kanskje konservativt men heller for mye gjær en for lite for min del.
Finn Berger
Moderator
Så lenge du ikke skal oppbevare dem over lang tid, så tror jeg det funker helt greit. Noen få måneder vil jeg tro de holder seg nokså godt. Men har du mulighet til å vakumere dem, er det sikkert.
Dette er nå bare løst prat ut fra hva jeg har snappa opp fra noe jeg har glemt
. Men jeg hadde ikke hatt kvaler med å bruke et kjøleskap sånn om jeg måtte.Det er sikkert riktig - men det er ikke det som er beskrevet i databladet Rydin beskriver, og som jeg kommenterte. Det er forskjell på et estimat for antall celler pr. gram og et estimat for cfu pr. gram. Jeg har ikke sett noen av disse databladene, men du beskriver tydeligvis et andet enn det jeg kommenterte. Jeg bryr meg strengt tatt ikke så mye om hva som er gjeldende for fermentis - poenget var bare å oppklare hva som menes med gjærmengder definert som en verdi oppgitt i cfu/g. Det betyr at du kan multiplisere dette tallet med en faktor. 3-4 ganger er sannsynligvis litt mye, men ikke utelukket. Det du siterer er et annet datablad, som oppgir mengdene i en annen enhet.
Ikke for å kverulere på hva du skriver, men for å tydeliggjøre hva jeg har kommentert.
Uten å være en fasit så tror jeg det beste er fryser. Klem ut luft, og frys humlen. Holder best på alfasyren da etter det jeg har lest uten at jeg har noen artikler å vise til. Er vel en generell enighet om at den taper seg fortere i høyere temperaturer og utsettelse for oksygen.
ENDELIG et klart svar!
"Second runnings"... Dette er jo noe som blant annet ble praktisert av belgiske munker som brygget øl.
Etter å ha regnet på meskeeffektiviteten for min Birger Eriksen (56%), så må det jo være mye godsaker igjen i maltet. Er det noen her inne som faktisk lager øl på "second runnings" etter å ha mesket litt store øl?
Noen erfaringer?
Bør jeg starte en egen tråd, eller er dette uinteressant for de fleste?
Etter å ha regnet på meskeeffektiviteten for min Birger Eriksen (56%), så må det jo være mye godsaker igjen i maltet. Er det noen her inne som faktisk lager øl på "second runnings" etter å ha mesket litt store øl?
Noen erfaringer?
Bør jeg starte en egen tråd, eller er dette uinteressant for de fleste?
Viraverk
Norbrygg-medlem
Det kunne vært interessant å høre om det er noen erfaringer på det.
Finn Berger
Moderator
Start gjerne en egen tråd. Dette dreier seg jo om den gamle engelske bryggemetoden, party gyle (som riktignok nå stort sett er forlatt, så vidt jeg veit), som åpner for mange muligheter.
Jeg har laget en slags Irish Stout på second runnings fra en RIS. Det blei ikke så galt.
Ja, har gjort det nokre gongar. Funker bra det. Men litt vanskelig å forutsjå kva øl det blir..
Som regel slår eg oppi en passelig mengde vatn i mesken og tappar det ut som startervørter istaden.
Men start gjerne en tråd der folk kan kome med erfaringar om kva oppskrifter som funker bra til spissøl også
