Tråden for dumme spørsmål.

[Odd Sollid]

To batcher, en starter.
Jeg har planer om å sette to batcher med en felles starter basert på 1 pakke WLP001. Jeg lager altså en stor starter som skal dekke begge. Når starteren er ferdig, siler jeg av «øllet» på vanlig måte slik at jeg står igjen med bunnfelt gjær. Deretter tilsetter jeg litt vann og rister godt slik at gjæren blir oppløst og slik at jeg kan dele den mellom de to batchene. Den ene batchen brygger jeg med en gang, mens den andre etter 14 dager. Går det greit å ha gjæren til batch nr 2 stående i kjøleskapet i 14 dager?

 

[Finn Berger]

To batcher, en starter.
Jeg har planer om å sette to batcher med en felles starter basert på 1 pakke WLP001. Jeg lager altså en stor starter som skal dekke begge. Når starteren er ferdig, siler jeg av «øllet» på vanlig måte slik at jeg står igjen med bunnfelt gjær. Deretter tilsetter jeg litt vann og rister godt slik at gjæren blir oppløst og slik at jeg kan dele den mellom de to batchene. Den ene batchen brygger jeg med en gang, mens den andre etter 14 dager. Går det greit å ha gjæren til batch nr 2 stående i kjøleskapet i 14 dager?

Dropp det der med vann, og la det være igjen litt av starterølet til å gjøre den jobben.

14 dager er maks av hva som vanligvis blir anbefalt, men det går sikkert greit. Det optimale ville likevel være å bare ta vare på litt, og sette en ny starter til batch nr. to.

Hvis du ikke brygger på en stram timeplan og er avhengig av å brygge etter akkurat 14 dager, kunne du brygge den andre batchen på gjæren fra den første. Men det kommer jo også litt an på hva slags øl det første er. Om det er sterkt og/eller er tørrhumla, er det en dårlig ide.

 

[Odd Sollid]

Dropp det der med vann, og la det være igjen litt av starterølet til å gjøre den jobben.

14 dager er maks av hva som vanligvis blir anbefalt, men det går sikkert greit. Det optimale ville likevel være å bare ta vare på litt, og sette en ny starter til batch nr. to.

Hvis du ikke brygger på en stram timeplan og er avhengig av å brygge etter akkurat 14 dager, kunne du brygge den andre batchen på gjæren fra den første. Men det kommer jo også litt an på hva slags øl det første er. Om det er sterkt og/eller er tørrhumla, er det en dårlig ide.

Begge øllene er pale ale og den første har ikke tørrhumling, så da kan jeg gjøre som du foreslår å brygge på gjæren av den første. Hvor mye gjær skal jeg da bruke? Første batchen er 27 L, andre batchen er 22 L.

 

[Veggis]

Begge øllene er pale ale og den første har ikke tørrhumling, så da kan jeg gjøre som du foreslår å brygge på gjæren av den første. Hvor mye gjær skal jeg da bruke? Første batchen er 27 L, andre batchen er 22 L.

2-5 dl avhengig av OG på øl nr 2 og konsistens på gjærslurry du bruker. Du vil få egen erfaring med dette etterhvert og se hva som fungerer bra. Ville prøvd meg med ca 3 dl hvis du tapper etter 14 dager og bruker gjæren umiddelbart.

 

[Finn Berger]

Begge øllene er pale ale og den første har ikke tørrhumling, så da kan jeg gjøre som du foreslår å brygge på gjæren av den første. Hvor mye gjær skal jeg da bruke? Første batchen er 27 L, andre batchen er 22 L.

2-5 dl avhengig av OG på øl nr 2 og konsistens på gjærslurry du bruker. Du vil få egen erfaring med dette etterhvert og se hva som fungerer bra. Ville prøvd meg med ca 3 dl hvis du tapper etter 14 dager og bruker gjæren umiddelbart.

Konsistens, sammensetning og kvalitet er viktig for å kunne vurdere mengden. Jeg tenker alltid på tjukk, kremet slurry, slik du får når gjæren har fått stå et døgn eller to i kjøleskapet, eller slik den er etter endt gjæring når du heller av alt ølet før du høster den. Og jeg forutsetter at det ikke er tatt med bunnfall fra kokinga. Da er 3 dl mye hvis vi snakker om gjær som har starta jobben med optimale forutsetninger - dvs. at det har blitt brukt rikelig med sunn gjær som har fått godt med oksygen - og som derfor har kunnet gjennomføre gjæringa uten å slite seg ut.

Bruker du nok frisk gjær, får du ikke produsert så veldig mye mer gjær. For meg vil 3 dl gjerne være alt jeg kan høste fra et brygg på 25 liter (noen ganger mindre), og å pitche hele gjærkaka, er å overpitche - dersom det ikke dreier seg om virkelig sterkt øl, da. Men en pale ale har vel ikke all verdens OG? Til 22 liter ville jeg nøyd meg med halvannen dl fersk tjukk gjær. (Og så kunne jeg satt to batcher.)

En skal ikke henge seg altfor mye opp i celletall, men forutsetninga her er at du trenger maks +/- 300 milliarder celler så lenge du har en OG på 1.060 eller under. Og antakelig er det ikke urealistisk å regne 200 milliarder pr dl i tjukk gjærslurry av god kvalitet. (Tenk på hvor lite volum tjukk gjær det er i ei pakke med ferskgjær fra Whitelabs, som skal inneholde 100 milliarder.)

edit: Jeg bruker den så å si ikke, men 001 flokkulerer vel rimelig godt? Med gjær som flokkulerer dårlig, som f.eks. altbiergjær, blir det veldig vanskelig å beregne mengde. Du må nesten ta med en del øl for å få høstet den, og skal du måle mengden, må du la den stå i kjøleskap ei stund. Men det skulle du ikke trenge med 001, tror jeg.

 

[Roadrune]

Hva er konsekvensene av og over- eller underpitche egentlig?

 

[Finn Berger]

Hva er konsekvensene av og over- eller underpitche egentlig?

Underpitching fører til mer stress på gjæren, og det resulterer i en høyere produksjon av høyere alkoholer (fusel) og estere. Du får også risiko for dårligere utgjæring og for at gjæren ikke er aktiv nok i sluttfasen til å klare å rydde opp i avfallsstoffene fra tidligere faser i gjæringsprosessen. (Det forrådet av cellemembranråstoff som gjæren dels har med seg, og dels syntetiserer i starten av gjæringsprosessen ved hjelp av det oksygenet vi tilfører da, er en begrensende faktor. Når det tar slutt, slutter gjæren å formere seg, og går i dvale, sjøl om det er igjen næringsstoffer; dvs. sukker og avfallsstoffer den ellers hadde kunnet nyttiggjøre seg.)

Overpitching stresser også gjæren, fordi det da blir lite næring i forhold til mengden gjærceller. Flere forhold kan påvirkes, men det mest aktuelle er økt produksjon av fusel - som du altså også får ved underpitching.

Overpitching er generelt mindre risikabelt enn underpitching.

NB! Vi snakker ikke om underpitching med en gang vi pitcher mindre enn ett bestemt idealtall celler. Innafor et ganske vidt område kan du regulere smaksprofilen ved å legge deg høyt eller lavt. Legger du deg lavt, fremmer du produksjonen av estere, dvs. at du lar gjæren prege smaken mer enn om du legger deg høyt. Underpitching snakker vi om når du bruker så lite gjær at du får en uønsket effekt.

Vær også klar over at det ikke er celletallet aleine som avgjør om du får en god gjæringsprosess. Kvaliteten på gjæren er også helt avgjørende. En milliard dårlige celler er ikke det samme som en milliard celler i toppform!

Hvor utholdende gjæren vil være, avhenger også av om den får nok oksygen når vi pitcher, til at den får fylt opp lagrene sine av de membranråstoffene jeg snakket om ovenfor.

 

[Forvirret]

Fungerer det å heve FG vha cara i billigcider?
Hva med
7,5l eplecider (SG på slik er vel knappe 1.050)
+/- 1kg cara pils eller annen cara med EBC 20-40 som trekkes som te på 75 grader?
Humles til 10-15 IBU som kokes sammen med caravørteren?
Gjæres med Nottingham?

 

[Sarge]

Start gjerne en egen tråd. Dette dreier seg jo om den gamle engelske bryggemetoden, party gyle (som riktignok nå stort sett er forlatt, så vidt jeg veit), som åpner for mange muligheter.

Jeg har laget en slags Irish Stout på second runnings fra en RIS. Det blei ikke så galt.

Nå har jeg startet en egen tråd om dette: "Second runnings" - flere øl fra samme mesk

 

[RealGone]

Forbaskede greier. Nye hydrometeret kom i posten i dag med knekt tupp/topp.
Kan det brukes?

 

[Mc.]

Hmmm, blir kanskje feil måling da luften inne ikke bidrar til oppdrift. Men jeg er ikke sikker. Måle rent vann og sjekke?

 

[RealGone]

Måle rent vann og sjekke?

Ingen dum ide.

 

[Forvirret]

Tror det kan brukes, det at det flyter lettere pga manglende glass blir vel en konstant du kalkulerer med.
Hvordan det blir med rengjøring er kanskje en annen sak.
Fortrengt væske gir oppdriften, så hvis ikke det var over/undertrykk i det så betyr vel det ikke noe.

 

[loebrygg]

Var hodeløs nok til å koble ball lock til fatet i dag uten å koble til gass først, jeg hatt fat lenge nok til skjønne at det er dumt, men også ellers når jeg har lettet på trykket har jo merket at kjøleskapet fylles av god lukt. Jeg har tenkt at det kanskje ikke bør gjøres for ofte, Ikke bare sløser man med gass, men man mister jo også aroma?

 

[Odd Sollid]

Konsistens, sammensetning og kvalitet er viktig for å kunne vurdere mengden. Jeg tenker alltid på tjukk, kremet slurry, slik du får når gjæren har fått stå et døgn eller to i kjøleskapet, eller slik den er etter endt gjæring når du heller av alt ølet før du høster den. Og jeg forutsetter at det ikke er tatt med bunnfall fra kokinga. Da er 3 dl mye hvis vi snakker om gjær som har starta jobben med optimale forutsetninger - dvs. at det har blitt brukt rikelig med sunn gjær som har fått godt med oksygen - og som derfor har kunnet gjennomføre gjæringa uten å slite seg ut.

Bruker du nok frisk gjær, får du ikke produsert så veldig mye mer gjær. For meg vil 3 dl gjerne være alt jeg kan høste fra et brygg på 25 liter (noen ganger mindre), og å pitche hele gjærkaka, er å overpitche - dersom det ikke dreier seg om virkelig sterkt øl, da. Men en pale ale har vel ikke all verdens OG? Til 22 liter ville jeg nøyd meg med halvannen dl fersk tjukk gjær. (Og så kunne jeg satt to batcher.)

En skal ikke henge seg altfor mye opp i celletall, men forutsetninga her er at du trenger maks +/- 300 milliarder celler så lenge du har en OG på 1.060 eller under. Og antakelig er det ikke urealistisk å regne 200 milliarder pr dl i tjukk gjærslurry av god kvalitet. (Tenk på hvor lite volum tjukk gjær det er i ei pakke med ferskgjær fra Whitelabs, som skal inneholde 100 milliarder.)

edit: Jeg bruker den så å si ikke, men 001 flokkulerer vel rimelig godt? Med gjær som flokkulerer dårlig, som f.eks. altbiergjær, blir det veldig vanskelig å beregne mengde. Du må nesten ta med en del øl for å få høstet den, og skal du måle mengden, må du la den stå i kjøleskap ei stund. Men det skulle du ikke trenge med 001, tror jeg.

Takk for utfyllende svar (som alltid!)

Konsistens, sammensetning og kvalitet er viktig for å kunne vurdere mengden. Jeg tenker alltid på tjukk, kremet slurry, slik du får når gjæren har fått stå et døgn eller to i kjøleskapet, eller slik den er etter endt gjæring når du heller av alt ølet før du høster den. Og jeg forutsetter at det ikke er tatt med bunnfall fra kokinga. Da er 3 dl mye hvis vi snakker om gjær som har starta jobben med optimale forutsetninger - dvs. at det har blitt brukt rikelig med sunn gjær som har fått godt med oksygen - og som derfor har kunnet gjennomføre gjæringa uten å slite seg ut.

Bruker du nok frisk gjær, får du ikke produsert så veldig mye mer gjær. For meg vil 3 dl gjerne være alt jeg kan høste fra et brygg på 25 liter (noen ganger mindre), og å pitche hele gjærkaka, er å overpitche - dersom det ikke dreier seg om virkelig sterkt øl, da. Men en pale ale har vel ikke all verdens OG? Til 22 liter ville jeg nøyd meg med halvannen dl fersk tjukk gjær. (Og så kunne jeg satt to batcher.)

En skal ikke henge seg altfor mye opp i celletall, men forutsetninga her er at du trenger maks +/- 300 milliarder celler så lenge du har en OG på 1.060 eller under. Og antakelig er det ikke urealistisk å regne 200 milliarder pr dl i tjukk gjærslurry av god kvalitet. (Tenk på hvor lite volum tjukk gjær det er i ei pakke med ferskgjær fra Whitelabs, som skal inneholde 100 milliarder.)

edit: Jeg bruker den så å si ikke, men 001 flokkulerer vel rimelig godt? Med gjær som flokkulerer dårlig, som f.eks. altbiergjær, blir det veldig vanskelig å beregne mengde. Du må nesten ta med en del øl for å få høstet den, og skal du måle mengden, må du la den stå i kjøleskap ei stund. Men det skulle du ikke trenge med 001, tror jeg.

Takker for utfyllende og godt svar!

 

[Finn Berger]

Forbaskede greier. Nye hydrometeret kom i posten i dag med knekt tupp/topp.
Kan det brukes?

Sikkert. Og litt gaffa erstatter nok greit det glasset som er borte, både når det gjelder vekt og funksjon. (Gaffa fikser alt, som kjent.)

 

[Finn Berger]

Fungerer det å heve FG vha cara i billigcider?
Hva med
7,5l eplecider (SG på slik er vel knappe 1.050)
+/- 1kg cara pils eller annen cara med EBC 20-40 som trekkes som te på 75 grader?
Humles til 10-15 IBU som kokes sammen med caravørteren?
Gjæres med Nottingham?

Nå snakker du om graf(f). Og det er godt. (Gjør et kjapt søk, så finner du mye som er bedre enn det jeg kan si.)

Min versjon, som mange har likt:
Malt til 7 liter vørter, som blandes med 18 liter eplejuice (First Price):
900 gr pale malt
900 gr lyst münchnermalt
150 gr Caramalt 30 EBC
150 gr Carared 50 EBC
150 gr Caramunich 1 100 EBC
150 gr Crystal 100 EBC
Humle:
5 gr Perle @ 60
20 gr Saaz @ 2
Gjær
WLP036 Düsseldorf Alt Ale Yeast (Nok ikke det beste. Sjekk litt på nettet. Jeg har smakt veldig god cider på champagnegjær.)
Annet
2 gr Supermoss @ 5
Eikefliste av 1,75 dl fransk mellomrøstet eikeflis
1/2 ts gjærnæring

200 gram sukrin til søting før tapping.

 

[Forvirret]

Blir ikke denne ganske ulik eplecider som man lager med kun (First Price) cider?
Ren billigcider kan man vel nesten sammenligne med en tørr hvitvin.
Tenkte litt cara for at den ikke skulle gå ned til eller under 1.000.
Og uten basemalt for mindre jobb.
Nottingham fungerte den ene gangen jeg laget noe slikt.

 

[Janea]

Har tidligere spurt om råd angående alternativ bruk av et ferdigkit med Weissbier og det kom (som vanlig) en del gode råd.
Jeg har nå tenkt meg å følge oppskriften,men har tenkt å utvide smakstilsetningen med oppkuttet og lett knust sitrongress og knust koriander(som jeg har forstått gir en citrus smak) så dette blir vel likt en Wit.

Sitrongresset blir tilsatt etter kok når nedkjøling startes,men når skal korianderen tilsettes ?

 

[Finn Berger]

Blir ikke denne ganske ulik eplecider som man lager med kun (First Price) cider?
Ren billigcider kan man vel nesten sammenligne med en tørr hvitvin.
Tenkte litt cara for at den ikke skulle gå ned til eller under 1.000.
Og uten basemalt for mindre jobb.
Nottingham fungerte den ene gangen jeg laget noe slikt.

Jo, det er en egen drikk, men den heller fremdeles helt klart mest mot cider. Og ja, cider på bare billigjuice blir en tørr og syrlig hvitvin, nærmest. Men den har tydelig eplesmak - og mangler totalt dybde og kompleksitet. Men kan være ganske god allikevel, synes jeg, til sitt bruk.

Buker du en del cara, så kan du nok få en litt høyere FG, men det blir like forbasket tørt som bare det. Graf'en min var i alle fall knastørr, og 200 gram sukrin gjorde ikke så mye forskjell. Men den blei litt rundere.