Tråden for dumme spørsmål.

istedenfor flaske bruk en lufttett tupperware box eller lignede
Jeg bruker sånne bokser man får gresk yoghurt, sodd eller noe sånt i, og så sånne pakninger man har til gjærlåsen. Det er jo bare den første boksen som trenger pakninger, så to holder.
 
Et spm om karbonering med Co2.
- Hvor lenge "må" et fat stå med Co2 tilkoblet for at det karboneres riktig, og kan man evt gjøre det i ulike runder?

Jeg har to batcher som er ferdig gjæret, en APA og en IPA, jeg har 2 cornyfat, men kun enn regulator.
Tanken er å sette APAen til karbonering på Ons-Fre, så koble om til IPAen og la stå mens jeg reiser bort i 18 dager?

Blir APAen i nærheten av ferdig karbonert på de to dagene? (Å er det ok å fylle på med evt resterende Co2 når jeg så er hjemme igjen etter ferien?)
 
Et spm om karbonering med Co2.
- Hvor lenge "må" et fat stå med Co2 tilkoblet for at det karboneres riktig, og kan man evt gjøre det i ulike runder?

Jeg har to batcher som er ferdig gjæret, en APA og en IPA, jeg har 2 cornyfat, men kun enn regulator.
Tanken er å sette APAen til karbonering på Ons-Fre, så koble om til IPAen og la stå mens jeg reiser bort i 18 dager?

Blir APAen i nærheten av ferdig karbonert på de to dagene? (Å er det ok å fylle på med evt resterende Co2 når jeg så er hjemme igjen etter ferien?)
En enkelt splitter eller en manifold vil løse problemet enkelt.

Om det ikke fungerer akkurat nå, så kan du karbonere APA'en på 3 bar i 24 timer, dra i sikkerhetsventilen og sette 1 bar trykk på fatet og bytte rundt, IPA'en kan stå mellom 0,8-1 bar til du er tilbake :)
 
En enkelt splitter eller en manifold vil løse problemet enkelt.

Om det ikke fungerer akkurat nå, så kan du karbonere APA'en på 3 bar i 24 timer, dra i sikkerhetsventilen og sette 1 bar trykk på fatet og bytte rundt, IPA'en kan stå mellom 0,8-1 bar til du er tilbake :)
Det var jo et godt tips jeg aldeles ikke har tenkt på! :p Jeg har bare en Sodastream regulator, men får vel til det samme der?
Får sjekke på BryggSelv imorgen.

Takk!
(Om ikke tar jeg ditt andre tips til etteretning også)
 
Om du skal på bryggselv har de både en enkel splitter og manifold, husk trykkslange og slangeklemmer :)

Jeg aner ikke hvordan det er å sette 3 bar på en sodastream, men sånn helt uten belegg ville jeg nok heller gått for alt. 1 :)
 
Om du skal på bryggselv har de både en enkel splitter og manifold, husk trykkslange og slangeklemmer :)

Jeg aner ikke hvordan det er å sette 3 bar på en sodastream, men sånn helt uten belegg ville jeg nok heller gått for alt. 1 :)
Er jo samme trykk i en slik som en hvilken som helst annen flaske med samme gass ved samme temperatur så det går fint.
 
Er jo samme trykk i en slik som en hvilken som helst annen flaske med samme gass ved samme temperatur så det går fint.
Ja der kan man se, var vel helst regulatoren og lekkasje jeg tenkte mest på. Mener å ha lest ved flere tilfeller at de har en tendens til å lekke, gjenger som ikke er 100% osv. Og siden jeg ikke har noen egen erfaring ville jeg være på den trygge siden:D
 
@Gjaevert

Tvangskarbonering fungerer helt strålende for meg.

0) Kjøl ned fatet til 2-4 grader
1) Koble CO2-tanken til fatet
2) Skru opp trykket til ca 3 bar
3) Legg fatet på siden og "rugg" det frem og tilbake med foten mens gassen suser inn i ca 1-1.5 minutt
4) Napp CO2-koblingen av fatet og skru ned trykket på regulatoren til rundt 1 bar
5) La fatet stå en liten stund og slipp så trykket ut (ikke alt men nesten alt) før du kobler CO2 på igjen på rundt 1 bar
6) Prøvesmak og se om du må gjenta behandlingen.

Dersom du har prestert å overkarbonere øllet må du bleede av en del overskuddsgass ved å jevne mellomrom trekke i ventilen.

Personlig gjør jeg stort sett dette på alle mine øl og synes at det fungerer veldig greit.... Men ikke kom å klag til meg om det ikke fungerer for deg :D
 
Er det noen her inn som noensinne har gått inn får å få øllet sitt infisert,
bare får å finne ut av hva slags bakterieflora man har i bryggeriet?
 
Er det noen her inn som noensinne har gått inn får å få øllet sitt infisert,
bare får å finne ut av hva slags bakterieflora man har i bryggeriet?

Hva skulle hensikten med det være?
Det er mange sopper og bakteriearter som er nærmest allestedsnærværende, og som man med svært høy sannsynlighet vil kunne påvise i nærmest hvilket som helst bryggeri. Dette inkluderer også den bakteriefloraen vi alle går rundt med på huden.
Dersom man vil ha nærmere kunnskap om dette, er det bedre å sette ut en agarskål i bryggeriet, og se hva som vokser på den (da slipper du sannsynligvis også at den er “kontaminert” med saccharomyces).

På den annen side: Hvor mange av den jevne brygger vil være i stand til å type- eller artsbestemme de organismer man finner? Den som har et godt mikroskop, vil kunne se formen på eventuelle bakterier, og det kan gi en pekepinn på hva man har for seg, men heller ikke mer (dette krever høye forstørrelser, immersjonsobjektiv med olje og litt avansert jobbing med kondenser og lys - man må ha ganske dyr og god optikk). Gramfarging tar oss et hakk nærmere (hvor mange bryggere vet hvordan man gjør dette?) Skal man artsbestemme bakterier helt nøyaktig, må man ha tilgang til relativt omfattende labressurser, og en god del kunnskap. PCR-analyse er ikke noe man gjør hjemme. Og de vanligste infeksjonene er nok ulike muggsopper. De er heller ikke lette å skille fra hverandre på detaljnivå.

Jeg mener ikke å være negativ, men jeg skjønner ikke helt hensikten med et slikt foretagende. Med mindre man har en voldsom interesse for mikrobiologi, eller jobber med dette, er det nok bedre å investere sin tid i å sette seg inn i hygienetiltak og infeksjonsforebyggende prosedyrer.
 
I oppskriften til NM vinner 2020 (tysk pils) står det at det er brukt 2 pakke gjær i stor starter, er dette for å slippe at lage 2 eller flere trinns starter?

Resultater lys lager - Norbrygg

Jeg husker ikke eksakt hva jeg gjorde, men uavhengig av hva som står der er poenget at du må ha masse gjær når du skal gjære på lav temperatur. Med mindre gjæren er gammel og trenger en gjenoppvekking, bør én starter på én pakke med 4-5 liter vørter holde.
 
Jeg husker ikke eksakt hva jeg gjorde, men uavhengig av hva som står der er poenget at du må ha masse gjær når du skal gjære på lav temperatur. Med mindre gjæren er gammel og trenger en gjenoppvekking, bør én starter på én pakke med 4-5 liter vørter holde.

740 - 900 milliarder celler burde holde, ja:p.
 
To kjappe om lagring:

Jeg har forstått det slik at øl som lagres over lengre tid (år) bør lagres relativt kaldt da modningen vil gå saktere.

1) Er forholdet mellom temperatur og modning lineært? Dvs. om man tar utgangspunkt i at et øl vil smake "best" etter 1 år og være ødelagt etter 2 år når det er lagret ved 5 grader, så endres dette til hhv 6 og 12 mnd ved lagring på 10 grader?

2) Hvilke øl takler best å lagres over tid på relativt høye temperaturer (20-22c)?

Juleøl og andre sterke øl er vel forsåvidt en grei kandidat og humlesterke øl det motsatte... Men finnes det noen lyse kandidater som kan lagres over lang tid ganske varmt? Årsaken til at jeg spør er (selvfølgelig) at øleskapet er fullt men bryggebehovet fremdeles til stede! :)
 
To kjappe om lagring:

Jeg har forstått det slik at øl som lagres over lengre tid (år) bør lagres relativt kaldt da modningen vil gå saktere.

1) Er forholdet mellom temperatur og modning lineært? Dvs. om man tar utgangspunkt i at et øl vil smake "best" etter 1 år og være ødelagt etter 2 år når det er lagret ved 5 grader, så endres dette til hhv 6 og 12 mnd ved lagring på 10 grader?

2) Hvilke øl takler best å lagres over tid på relativt høye temperaturer (20-22c)?

Juleøl og andre sterke øl er vel forsåvidt en grei kandidat og humlesterke øl det motsatte... Men finnes det noen lyse kandidater som kan lagres over lang tid ganske varmt? Årsaken til at jeg spør er (selvfølgelig) at øleskapet er fullt men bryggebehovet fremdeles til stede! :)

Sorry, men her blir det nok ikke så mye trøst å hente:(.

Hjemmebrygga øl er ferskvare. Det enkle svaret er at det er liten vits i å brygge hjemmebrygg for oppbevaring i romtemperatur med mindre det skal drikkes ferskt. Jeg synes denne artikkelen sier greie ting: How Storage Temperature Impacts Your Beer

Jeg tviler på at du får den samme modningsprosessen på kortere tid ved å oppbevare ølet varmere, men dette er ikke noe jeg veit. Generelt vil jeg si at alt over 12-13 grader ikke er bra for noe øl over tid.

Skulle jeg gjette på et lyst øl som tåler varme relativt godt, måtte det bli sterke belgiske øl. (De har så mye usmaker at de vanskelig kan bli verre ... neida, men de er ikke mine favoritter:).)

Oppbevaringskapasitet er kanskje det mest underkommuniserte kravet til folk som går i gang med hjemmebrygging. Noen løsninger for den som gjerne vil brygge mye:
  1. Flere kjøleskap, eller skaff et kjølerom.
  2. Flere venner du kan gi bort øl til.
  3. Mindre batcher, så du får bedre balanse mellom bryggelyst og konsum/avsetningsmuligheter.
 
1) Er forholdet mellom temperatur og modning lineært? Dvs. om man tar utgangspunkt i at et øl vil smake "best" etter 1 år og være ødelagt etter 2 år når det er lagret ved 5 grader, så endres dette til hhv 6 og 12 mnd ved lagring på 10 grader?
Modningstemperatur er kjellertemperatur. Cirka 12-13 grader. Straks du har satt det kaldt, stopper modningsprosessen opp, men ølet klarner mens sedimenter bunnfeller. Modning kan være f. eks. en diacetylrast. noen tar det på gjæringstanken, noen tapper på flasker og setter til karbonering i romtemperatur, noen fater og lar fata stå i romtemperatur. Hvor god holdbarhet du har, går direkte på prosessen din. Klarer du å holde prosessen så luft-fri som mulig fra du har tappa til gjæringskaret, får du bedre holdbarhet. Lukka overføring til purget fat, og eventuelt mottrykksfyller for å flaske er kanskje det enkleste. Men du kan også flaske rett fra gjæringskaret, uten å plaske - og fyll flaska helt opp. Karboneringsdrops/sukkerbiter/speise du da tilsetter vil knerte den lufta som ble blanda inn i ølet, og du får likevel god holdbarhet.

2) Hvilke øl takler best å lagres over tid på relativt høye temperaturer (20-22c)?
Mørke flasker, øl som er pasteurisert, høyt alkoholinnhold, humlesvake øl, og hold ølet borte fra lyset. Men du vil få karboneringsproblemer med mye skum hvis du åpner flasker som har stått i romtemperatur lenge, uten at du kjøler de ned noen dager slik at CO2 kan tas opp i ølet igjen.
 
Tilbake
Topp