Finn Berger
Moderator
Jeg foretrekker helt klart ris framfor mais, som jeg ikke liker smaken av. Ris er temmelig nøytralt - og kanskje kunne vi like gjerne bruke sukker?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Jeg foretrekker helt klart ris framfor mais, som jeg ikke liker smaken av. Ris er temmelig nøytralt - og kanskje kunne vi like gjerne bruke sukker?
Er det noen negative konsekvenser av å tilsette gelatin ved endt gjæring/cold crash? Gelatin lukter horribelt, men setter det noe smak?
erikraude
Norbrygg-medlem
Nei, det går fint. Nå syns jeg ikke det lukter noe særlig heller, så kanskje noen andre også burde uttale seg, men det synker jo til bånn.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Husker ikke kilden, men mener å ha lest at gammel mais kan gi preg av DMS.
Kvaliteten på råvarene er sjelden et tema på forumet, men det burde være en selvfølge å kun bruke ferske varer. Har noe gammel vienna malt jeg burde brukt, men vurderer å kjøpe ny. Synd å ”ødelegge” en hel batch pga. én dårlig bestanddel.
erikraude
Norbrygg-medlem
For å sitere meg sjøl, dette gikk ikke på skinner. Det fatet jeg hadde satt det på er tydeligvis ikke tett, så her var det ikke noe overtrykk å spore. Samme skjedde i går, men da tenkte jeg det var på grunn av nedkjøling, så jeg ga det to bar til. Nå innser jeg at problemet ligger i fatet. Har krangla med det fatet før, men så lenge det står trykk på virker det å holde tett. Tror jeg. Møkkafat.
Jaja, uansett må det over på et annet fat i dag, og da tror jeg jeg like greit kjører det igjennom filteret. Her var det så mye som ikke gikk på skinner, så hvorfor ikke legge til et element til?
Satser på at julebokken jeg mesker nå klarer seg bedre. Takk for oppskrift, @Holmentoppen.
Ja jeg tror jeg nettopp klarte det, men hey, jeg tar det med et smil, brygging er like, om ikke mer morro enn å drikke godt øl, og i alle fall mindre skadelig, og skulle jeg kastet og kjøpt nytt har jeg ikke tapt så mye mer en noen watt
Og DMS høres riktig ut, den skal få stå noen uker før jeg tar en endelig avgjørelse, men flaket mais blir heretter kun kjøpt i den kvantaen som det planlagte brygget trenger, mange takk for informasjonen.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Har høt
Det var en tråd for ei stund sida der holdbarheta på kverna malt blei diskutert. Flere anekdotisk bevis blei ført for at kverna malt kan legge temmelig lenge uten at det merkes på det ølet du lager av det. Men altså; anekdotiske bevis.
I det siste har jeg hørt på podcaster der det har blitt hevda at spesialmalt, og særlig røsta malt, har veldig kort holdbarhet om en vil ha maks kvalitet.
Jeg har samla i hop diverse rester av basismalt som jeg ikke hadde lyst til å brygge med. tenker jeg skal bruke det til å lage startervørter som jeg fryser ned.
Jeg gjærer på standard gjæringskar med vanlig vannlås. Jeg vil bruke cold crash uten å få suck back og luft ned i karet. Hva er beste måte? En Plaato valve med påkoblet ballong fylt med Co2? Andre løsninger?
Plaato Valve V2 Smart ventil som utligner undertrykk - BryggSelv
Plaato Valve V2 Smart ventil som utligner undertrykk - BryggSelv
erikraude
Norbrygg-medlem
En co2-felle istedenfor gjærlås?
Vil du utdype hva du legger i det?
erikraude
Norbrygg-medlem
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det aller enkleste er å fange CO2 via en slange (om du bruker Blowoff har du en en slange allerede) og tre på en frysepose tømt for luft. Festes med gummistrikk. 2 poser utenpå hverandre er å anbefale – de er ikke så diffusjonstette. Eller en mylarballong – men det har de færreste hjemme.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Flasker eller fater du? Hvis du fater kan du bare CC på fatet under karbonering og stikke om til anna fat hvis du vil bli kvitt sedimentene i fatet.
Har tenkt på det også, men da må jeg vaske dobbelt så mange fat, og bruke enda mer Co2 for å trykke det over på nytt fat.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg gjør dette med fat som skal flyttes på. Men så har jeg en 15 kg CO2 flaske som koster 900 å fylle.
Når jeg skal "mate" en gjærslant som har stått i kjøleskapet i noen måneder, ikke for å formere den opp for å brygge med den nå, men bare for å holde den i live - hvordan gjør jeg det best mulig? Gir den en liter med 1,020-vørter og lar den gjære ut før jeg tar den tilbake på glass? I hvilken grad skal jeg bruke magnetrører?
Finn Berger
Moderator
Jeg har en følelse av at det finnes mange svar på dette
. Og jeg har hatt masse gode forsetter om å finne ut av det, og omsette lærdommen i praksis. Men jeg har så langt endt opp med å la glassene med gjær stå i kjøleskap til det faller meg inn å brygge noe med dem - og håpe det beste. Resultatene av den strategien varierer enormt.Det virker som om det er generell enighet om at det går greit å lagre gjær i opptil to uker og så bruke den. Går det mer enn to uker, bør den friskes opp, dvs. få gjenoppbygget lagrene av glykogen og trehalose, som gradvis tømmes under lagringen.
Normalt tror jeg de fleste av oss lagrer gjæren under det ølet den har laget. Det er uenighet om det er bedre å bruke kokt vann. Chris White anbefaler at en etter to uker heller av det gamle ølet og erstatter det med vørter (1.036 - 1.048): The best thing to do for yeast after it has been stored for two weeks, if it tests clean, is to add some fresh wort before using it. This helps to restore yeast strength and ensures a successful fermentation. Simply pour off beer that has separated from flocculated yeast, add fresh wort at 9° to 12° Plato, and let it sit at room temperature for 10 to 20 hours. Assuming yeast activity was evident in this “starter” or “activator,” pitch into fresh wort as usual. This is also useful for slurries that are 55 percent to 90 percent viable; this method can “nurse” the slurry back to health. (Keeping your yeast healthy longer)
Jeg beit meg merke i det siste der - og tolker det dithen at vi kanskje kan drøye litt mer enn to uker mellom hver gang. Men å gjøre dette hver fjortende dag er sikkert det ideelle. White sier at slurry vanligvis vil ha under 50% levedyktige celler etter 4 uker - og da vil han ikke bruke den, sier han. Men det betyr vel ikke at det ikke vil være greit å sette en starter på den? (Artikkelen er åpenbart rettet mot bryggerier.)
Jeg ser for meg at jeg kan oppbevare steril vørter i flasker i fryser'n, og så tine opp ei flaske annehver uke og gi alle gjærglassene i kjøleskapet ny mat. Det skulle egentlig være overkommelig. Det er jo ikke snakk om mye vørter som trengs, så det er bare å legge inn en liter ekstra når vi brygger.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Jeg har en følelse av at det finnes mange svar på dette
Det virker som om det er generell enighet om at det går greit å lagre gjær i opptil to uker og så bruke den. Går det mer enn to uker, bør den friskes opp, dvs. få gjenoppbygget lagrene av glykogen og trehalose, som gradvis tømmes under lagringen.
Normalt tror jeg de fleste av oss lagrer gjæren under det ølet den har laget. Det er uenighet om det er bedre å bruke kokt vann. Chris White anbefaler at en etter to uker heller av det gamle ølet og erstatter det med vørter (1.036 - 1.048): The best thing to do for yeast after it has been stored for two weeks, if it tests clean, is to add some fresh wort before using it. This helps to restore yeast strength and ensures a successful fermentation. Simply pour off beer that has separated from flocculated yeast, add fresh wort at 9° to 12° Plato, and let it sit at room temperature for 10 to 20 hours. Assuming yeast activity was evident in this “starter” or “activator,” pitch into fresh wort as usual. This is also useful for slurries that are 55 percent to 90 percent viable; this method can “nurse” the slurry back to health. (Keeping your yeast healthy longer)
Jeg beit meg merke i det siste der - og tolker det dithen at vi kanskje kan drøye litt mer enn to uker mellom hver gang. Men å gjøre dette hver fjortende dag er sikkert det ideelle. White sier at slurry vanligvis vil ha under 50% levedyktige celler etter 4 uker - og da vil han ikke bruke den, sier han. Men det betyr vel ikke at det ikke vil være greit å sette en starter på den? (Artikkelen er åpenbart rettet mot bryggerier.)
Jeg ser for meg at jeg kan oppbevare steril vørter i flasker i fryser'n, og så tine opp ei flaske annehver uke og gi alle gjærglassene i kjøleskapet ny mat. Det skulle egentlig være overkommelig. Det er jo ikke snakk om mye vørter som trengs, så det er bare å legge inn en liter ekstra når vi brygger.
Dette var interessant! Har lett etter en sånn artikkel lenge fra en "god kilde" Jeg tolker vel dette med å tilsette vørt over gjæren som noe som kan gjøres når du skal bruke den igjen innen kort tid. Ikke for videre lagring … Men jeg har tatt feil før
Legger forøvrig merke til at han oppgir optimal lagringtemp fra 0,5 grader til 3,5 grader som vel er lavere en det jeg har lest før …
Finn Berger
Moderator
Dette var interessant! Har lett etter en sånn artikkel lenge fra en "god kilde" Jeg tolker vel dette med å tilsette vørt over gjæren som noe som kan gjøres når du skal bruke den igjen innen kort tid. Ikke for videre lagring … Men jeg har tatt feil før
Legger forøvrig merke til at han oppgir optimal lagringtemp fra 0,5 grader til 3,5 grader som vel er lavere en det jeg har lest før …
Ja, det han snakker om, er oppfrisking av gjæren før bruk; det stemmer. Men vi er jo ute og leiter etter måter å oppfriske gjæren på, så jeg tenker at dette må være en grei måte å gjøre det på. Hvor lenge vi kan holde en gjær gående på denne måten, aner jeg ikke, men jeg har fått liv i ganske gammel gjær som ikke har fått noen form for pleie i det hele tatt, så vi snakker sikkert flere måneder.
Det må jo være et relativt begrensa utvalg gjær vi vil gidde å stelle med på denne måten, regner jeg med. Altbier og saison, f.eks., brygger jeg kanskje bare en gang i året, og da koster jeg nok heller på meg ei pakke ny gjær. Men de tre-fire typene engelsk ale-gjær som jeg foretrekker til litt forskjellige typer britisk og amerikansk øl, er det veldig fornuftig å håndtere på denne måten.
(Jeg må se til å få system i dette. Kjølskapet flommer over av glass med gjær, og jeg trenger ikke alle sammen
.)
