erikraude
Norbrygg-medlem
En co2-felle istedenfor gjærlås?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Vil du utdype hva du legger i det?
erikraude
Norbrygg-medlem
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det aller enkleste er å fange CO2 via en slange (om du bruker Blowoff har du en en slange allerede) og tre på en frysepose tømt for luft. Festes med gummistrikk. 2 poser utenpå hverandre er å anbefale – de er ikke så diffusjonstette. Eller en mylarballong – men det har de færreste hjemme.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Flasker eller fater du? Hvis du fater kan du bare CC på fatet under karbonering og stikke om til anna fat hvis du vil bli kvitt sedimentene i fatet.
Har tenkt på det også, men da må jeg vaske dobbelt så mange fat, og bruke enda mer Co2 for å trykke det over på nytt fat.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Jeg gjør dette med fat som skal flyttes på. Men så har jeg en 15 kg CO2 flaske som koster 900 å fylle.
Når jeg skal "mate" en gjærslant som har stått i kjøleskapet i noen måneder, ikke for å formere den opp for å brygge med den nå, men bare for å holde den i live - hvordan gjør jeg det best mulig? Gir den en liter med 1,020-vørter og lar den gjære ut før jeg tar den tilbake på glass? I hvilken grad skal jeg bruke magnetrører?
Finn Berger
Moderator
Jeg har en følelse av at det finnes mange svar på dette
. Og jeg har hatt masse gode forsetter om å finne ut av det, og omsette lærdommen i praksis. Men jeg har så langt endt opp med å la glassene med gjær stå i kjøleskap til det faller meg inn å brygge noe med dem - og håpe det beste. Resultatene av den strategien varierer enormt.Det virker som om det er generell enighet om at det går greit å lagre gjær i opptil to uker og så bruke den. Går det mer enn to uker, bør den friskes opp, dvs. få gjenoppbygget lagrene av glykogen og trehalose, som gradvis tømmes under lagringen.
Normalt tror jeg de fleste av oss lagrer gjæren under det ølet den har laget. Det er uenighet om det er bedre å bruke kokt vann. Chris White anbefaler at en etter to uker heller av det gamle ølet og erstatter det med vørter (1.036 - 1.048): The best thing to do for yeast after it has been stored for two weeks, if it tests clean, is to add some fresh wort before using it. This helps to restore yeast strength and ensures a successful fermentation. Simply pour off beer that has separated from flocculated yeast, add fresh wort at 9° to 12° Plato, and let it sit at room temperature for 10 to 20 hours. Assuming yeast activity was evident in this “starter” or “activator,” pitch into fresh wort as usual. This is also useful for slurries that are 55 percent to 90 percent viable; this method can “nurse” the slurry back to health. (Keeping your yeast healthy longer)
Jeg beit meg merke i det siste der - og tolker det dithen at vi kanskje kan drøye litt mer enn to uker mellom hver gang. Men å gjøre dette hver fjortende dag er sikkert det ideelle. White sier at slurry vanligvis vil ha under 50% levedyktige celler etter 4 uker - og da vil han ikke bruke den, sier han. Men det betyr vel ikke at det ikke vil være greit å sette en starter på den? (Artikkelen er åpenbart rettet mot bryggerier.)
Jeg ser for meg at jeg kan oppbevare steril vørter i flasker i fryser'n, og så tine opp ei flaske annehver uke og gi alle gjærglassene i kjøleskapet ny mat. Det skulle egentlig være overkommelig. Det er jo ikke snakk om mye vørter som trengs, så det er bare å legge inn en liter ekstra når vi brygger.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Jeg har en følelse av at det finnes mange svar på dette
Det virker som om det er generell enighet om at det går greit å lagre gjær i opptil to uker og så bruke den. Går det mer enn to uker, bør den friskes opp, dvs. få gjenoppbygget lagrene av glykogen og trehalose, som gradvis tømmes under lagringen.
Normalt tror jeg de fleste av oss lagrer gjæren under det ølet den har laget. Det er uenighet om det er bedre å bruke kokt vann. Chris White anbefaler at en etter to uker heller av det gamle ølet og erstatter det med vørter (1.036 - 1.048): The best thing to do for yeast after it has been stored for two weeks, if it tests clean, is to add some fresh wort before using it. This helps to restore yeast strength and ensures a successful fermentation. Simply pour off beer that has separated from flocculated yeast, add fresh wort at 9° to 12° Plato, and let it sit at room temperature for 10 to 20 hours. Assuming yeast activity was evident in this “starter” or “activator,” pitch into fresh wort as usual. This is also useful for slurries that are 55 percent to 90 percent viable; this method can “nurse” the slurry back to health. (Keeping your yeast healthy longer)
Jeg beit meg merke i det siste der - og tolker det dithen at vi kanskje kan drøye litt mer enn to uker mellom hver gang. Men å gjøre dette hver fjortende dag er sikkert det ideelle. White sier at slurry vanligvis vil ha under 50% levedyktige celler etter 4 uker - og da vil han ikke bruke den, sier han. Men det betyr vel ikke at det ikke vil være greit å sette en starter på den? (Artikkelen er åpenbart rettet mot bryggerier.)
Jeg ser for meg at jeg kan oppbevare steril vørter i flasker i fryser'n, og så tine opp ei flaske annehver uke og gi alle gjærglassene i kjøleskapet ny mat. Det skulle egentlig være overkommelig. Det er jo ikke snakk om mye vørter som trengs, så det er bare å legge inn en liter ekstra når vi brygger.
Dette var interessant! Har lett etter en sånn artikkel lenge fra en "god kilde" Jeg tolker vel dette med å tilsette vørt over gjæren som noe som kan gjøres når du skal bruke den igjen innen kort tid. Ikke for videre lagring … Men jeg har tatt feil før
Legger forøvrig merke til at han oppgir optimal lagringtemp fra 0,5 grader til 3,5 grader som vel er lavere en det jeg har lest før …
Finn Berger
Moderator
Dette var interessant! Har lett etter en sånn artikkel lenge fra en "god kilde" Jeg tolker vel dette med å tilsette vørt over gjæren som noe som kan gjøres når du skal bruke den igjen innen kort tid. Ikke for videre lagring … Men jeg har tatt feil før
Legger forøvrig merke til at han oppgir optimal lagringtemp fra 0,5 grader til 3,5 grader som vel er lavere en det jeg har lest før …
Ja, det han snakker om, er oppfrisking av gjæren før bruk; det stemmer. Men vi er jo ute og leiter etter måter å oppfriske gjæren på, så jeg tenker at dette må være en grei måte å gjøre det på. Hvor lenge vi kan holde en gjær gående på denne måten, aner jeg ikke, men jeg har fått liv i ganske gammel gjær som ikke har fått noen form for pleie i det hele tatt, så vi snakker sikkert flere måneder.
Det må jo være et relativt begrensa utvalg gjær vi vil gidde å stelle med på denne måten, regner jeg med. Altbier og saison, f.eks., brygger jeg kanskje bare en gang i året, og da koster jeg nok heller på meg ei pakke ny gjær. Men de tre-fire typene engelsk ale-gjær som jeg foretrekker til litt forskjellige typer britisk og amerikansk øl, er det veldig fornuftig å håndtere på denne måten.
(Jeg må se til å få system i dette. Kjølskapet flommer over av glass med gjær, og jeg trenger ikke alle sammen
.)MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Jeg skrev vel her inne nylig at dersom jeg gjenbruker min som er lagret ved 2 grader innen 3 mnd så opplever jeg den "som ny". Utover 3 mnd har jeg opplevd varierende resultat. Så dette er blitt min personlige tommelfingerregel.Ja, det han snakker om, er oppfrisking av gjæren før bruk; det stemmer. Men vi er jo ute og leiter etter måter å oppfriske gjæren på, så jeg tenker at dette må være en grei måte å gjøre det på. Hvor lenge vi kan holde en gjær gående på denne måten, aner jeg ikke, men jeg har fått liv i ganske gammel gjær som ikke har fått noen form for pleie i det hele tatt, så vi snakker sikkert flere måneder.
Det må jo være et relativt begrensa utvalg gjær vi vil gidde å stelle med på denne måten, regner jeg med. Altbier og saison, f.eks., brygger jeg kanskje bare en gang i året, og da koster jeg nok heller på meg ei pakke ny gjær. Men de tre-fire typene engelsk ale-gjær som jeg foretrekker til litt forskjellige typer britisk og amerikansk øl, er det veldig fornuftig å håndtere på denne måten.
(Jeg må se til å få system i dette. Kjølskapet flommer over av glass med gjær, og jeg trenger ikke alle sammen
Det er litt styr med alle disse gjærene, så jeg prøver nå å finne noen "husstammer". På lager har jeg endt opp med 940 og 833. Dette er de jeg skal holde meg til nå en stund. På ale har jeg lang vei å gå, og antagelig en del igjen å prøve. Er stor fan av 002, og liker også 013. For tiden prøvekjøres 028, som minner meg på at jeg bør ta en første smak på bitteren jeg fatet på torsdag
. Har rett og slett bestemt meg for å kjøre tørrgjær på Kolsch (Lallemand Køln), som kanskje blir brygget 1 - 2 ganger i året. Da gidder jeg ikke å styre med gjenbruk …
Finn Berger
Moderator
Jeg skrev vel her inne nylig at dersom jeg gjenbruker min som er lagret ved 2 grader innen 3 mnd så opplever jeg den "som ny". Utover 3 mnd har jeg opplevd varierende resultat. Så dette er blitt min personlige tommelfingerregel.
Det er litt styr med alle disse gjærene, så jeg prøver nå å finne noen "husstammer". På lager har jeg endt opp med 940 og 833. Dette er de jeg skal holde meg til nå en stund. På ale har jeg lang vei å gå, og antagelig en del igjen å prøve. Er stor fan av 002, og liker også 013. For tiden prøvekjøres 028, som minner meg på at jeg bør ta en første smak på bitteren jeg fatet på torsdag
Pitcher du nok gammel gjær, vil det jo funke. Men det du ikke unngår, er å pitche hovedsakelig død gjær. Åpenbart har du ikke merka negative effekter av det, men jeg våger meg ikke ut på den galeien
.Når White sier at 50% av gjæren i høsta slurry er død etter 3-4 uker, er det antakelig basert på gjær høsta i bryggerier, og det kan hende at gjæren vår er mindre traumatisert, og holder lenger. Men 3 måneder? Jeg opplever gjerne at små mengder jeg har tatt vare på, kan være helt dau eller halvdau etter en sånn tid i dvale.
God tørrgjær er en velsignelse, og det kommer heldigvis stadig flere brukbare typer. Kølschgjæren til Lallemand er en av dem, ja. Jeg kommer nok også til å holde meg til den. Jeg brygger ikke kølsch så ofte nå. (Så nå fikk jeg sjølsagt brått lyst til å gjøre det
.) Skulle ønske de klarte å lage en tilsvarende altbiergjær, også.MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Jeg har satt mange startere på gjær som er opp mot 3 mnd gammel og kan ikke merke forskjell på forløp hverken på røreren eller i karet på disse. Jeg høster ca 0,6dl fra starteren i et syltetøyglass som går rett på 2 grader I ølskapet og sånn bli det stående til det går i ny starter.Pitcher du nok gammel gjær, vil det jo funke. Men det du ikke unngår, er å pitche hovedsakelig død gjær. Åpenbart har du ikke merka negative effekter av det, men jeg våger meg ikke ut på den galeien
Når White sier at 50% av gjæren i høsta slurry er død etter 3-4 uker, er det antakelig basert på gjær høsta i bryggerier, og det kan hende at gjæren vår er mindre traumatisert, og holder lenger. Men 3 måneder? Jeg opplever gjerne at små mengder jeg har tatt vare på, kan være helt dau eller halvdau etter en sånn tid i dvale.
God tørrgjær er en velsignelse, og det kommer heldigvis stadig flere brukbare typer. Kølschgjæren til Lallemand er en av dem, ja. Jeg kommer nok også til å holde meg til den. Jeg brygger ikke kølsch så ofte nå. (Så nå fikk jeg sjølsagt brått lyst til å gjøre det
Bitteren var veldig god btw
loebrygg
Norbrygg-medlem
Jeg har satt mange startere på gjær som er opp mot 3 mnd gammel og kan ikke merke forskjell på forløp hverken på røreren eller i karet på disse. Jeg høster ca 0,6dl fra starteren i et syltetøyglass som går rett på 2 grader I ølskapet og sånn bli det stående til det går i ny starter.
Bitteren var veldig god btw
Siden vi er i tråden for dumme spørsmål, hvor mye vørter lar dere være igjen over gjæra?
Bare så det så vidt dekker
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
På mine står alt sammen … Altså 0,6dl totalt.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Vet ikke volumet på gjæren, men det er ca 100 milliarder celler i 6dl øl.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
