Jeg ville gjort 2-4-6-8. Da har du enkle multipler og kan se hva det gjør. Snu de en gang på hue om dagen. Sånn at det ikke bare blir en smørje i bunn på 6 og 8. Du vil ha litt "bevegende" kontakt med vørteren når det blir tight om plassen.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Mc.
Norbrygg-medlem
Jeg har hatt spundingen på 2 bar og får litt under 1 bar nedkjølt til 4 grader.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Med 1 bar trykk er det bare å kaldkræsje. Du har mer enn nok trykk til det. Jeg gjør tilsvarende med 0,3 isj bar i tanken, og det er nok …
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Er vel strengt tatt ikke nødvendig, men jeg lukkerMange takkLukker dere spundingen eller er det unødvendig?
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
For morro skyld la jeg tallene dine inn i karboneringsverktøyet i Beersmith. Ved 22 grader og 1 bar trykk har du 1.6 vol i ølet ditt. Ved 3 grader skal trykket være 0.1 bar og fremdeles 1.6 vol. Dette betyr at du ikke "taper noe karbonering" på å gjøre CC ved 1 bar trykk.
Jeg har en schwartzbier nå på diacetylrest på 18 grader og 0,3 bar trykk som gir 1,1 vol. Når jeg gjør CC på denne blir ølet tilnærmet helt flatt (altså nesten 0 vol), siden CO2 vil gå fra ølet til headspace for å oppnå likevekt.
Begge tilfeller går bra, men jeg vil altså ende opp med et helt flatt øl etter CC, og vil derfor bruke mere CO2 for å oppnå karbonering.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Når ølet gjærer produserer gjæren CO2. Denne kan du utnytte til karbonering ved å la det bygges opp trykk i gjæringskaret. Trykket bør imidlertid ikke bli for høyt da dette hemmer gjæren eller tanken kan eksplodere hvis trykket blir for høyt. Trykket må således slippes ut, og best kontroll får du med en spundingventil. Men sikkerhetsventil kan selvsagt også brukes. For CC er det viktig at du har nok trykk til å unngå at oksygen suges inn i gjæringskaret når trykket synker som et resultat av kjølingen, eller at det imploderer hvis gjæringskaret er tett under CC.
Cascade
Norbrygg-medlem
Jeg tenker som fat, ved tilsetting av CO2, så "raper" vi med sikkerhetsventilen for å få ut litt CO. Gjør dere det også på gjæringsfat?
At gjæren produserer CO2 er noe jeg ikke har tenkt på, jeg kjører ofte en slange ut fra ballock og ned i et glass med starsan, for at jeg føler brygget ønsker å slippe ut litt trykk i starten, jeg kan likegodt bruke spundling med en gang istedenfor blow-off slange da?
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Ja, så lenge gjæren ikke vil ut
Cascade
Norbrygg-medlem
Ok, så ingen grunn til å slippe ut CO ved tilsetting av CO2 for gjæring under trykk.
Har en pils på Fermizillan nå, denne er ikke gjæret under trykk. Ønsker CC, blir det greit å feks tilsette 1bar, koble fra gass og sette den kaldt?
Brygget vil jo konsumere opp den gassen og spundling vil vise 0bar neste dag, jeg risikerer ikke implodering?
Har en pils på Fermizillan nå, denne er ikke gjæret under trykk. Ønsker CC, blir det greit å feks tilsette 1bar, koble fra gass og sette den kaldt?
Brygget vil jo konsumere opp den gassen og spundling vil vise 0bar neste dag, jeg risikerer ikke implodering?
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Ikke hvis du har over 1 vol i ølet ditt. Jeg pleier også å gjære uten trykk, men på slutten av gjæringsprosessen, lar jeg trykket bygge seg litt opp til ca. 0,3 bar slik jeg har beskrevet tidligere i tråden. Dette lille trykket + CO2 som er lagret i ølet er tilstrekkelig til å forhindre implodering og innsug av oksygen.
Nordlands
Norbrygg-medlem
Du tenker vel på flushing for å fjerne oksygen? Det er viktig når gjæringen er mer eller mindre ferdig, men i starten av gjæringen ønsker man jo vanligvis litt oksygen som gjæren "spiser". Ville kun flushet etter ev. tørrhumling sent i gjæringsforløp eller dersom det har sluppet inn luft ved CC.
Monsterkokk
Norbrygg-medlem
Har vannkjølt dette tappetårnet (cobra super 2) med vann ifra springen siden sommeren. Fikk vite av en kompis istad at det ikke er lurt og bruke springvann til kjøling da dette kan medføre korrosjon og vekst av alger. Stemmer dette og burde jeg da eventuelt benytte meg av glykol?
Av ulike årsakar så måtte eg no utsette helgas brygg til neste helg – og satte ein gjærstartar i forigårs. Kan den berre stå og surre på magnetrøraren i ei veke til (totalt 9 dagar), eller bør eg overføre den til ein beholder og oppbevare den i kjøleskapet?
Freistar naturlegvis mest å la den stå for enkelhetens skuld.
Freistar naturlegvis mest å la den stå for enkelhetens skuld.
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Gjør som du pleier med starteren og sett den i kjøleskapet. Når du skal bruke den tar du den ut dekanterer og pitchet. De lærde sier 1 uke går helt fint, 2 uker går antagelig også bra, men utover dette er det Lotto.Av ulike årsakar så måtte eg no utsette helgas brygg til neste helg – og satte ein gjærstartar i forigårs. Kan den berre stå og surre på magnetrøraren i ei veke til (totalt 9 dagar), eller bør eg overføre den til ein beholder og oppbevare den i kjøleskapet?
Freistar naturlegvis mest å la den stå for enkelhetens skuld.
Da ville jeg heller satt den kjølig når den er ferdig, hvis du kan. Står seg fint til neste helg i kjøla.Av ulike årsakar så måtte eg no utsette helgas brygg til neste helg – og satte ein gjærstartar i forigårs. Kan den berre stå og surre på magnetrøraren i ei veke til (totalt 9 dagar), eller bør eg overføre den til ein beholder og oppbevare den i kjøleskapet?
Freistar naturlegvis mest å la den stå for enkelhetens skuld.
Hei,
Jeg brygget en pilsner for 2 uker siden. Når jeg i dag skulle sette det over på fat, så jeg når jeg åpnet gjæringskaret at overflaten er full av det som ser ut som gjæransamlinger i flak. Skal det være sånn? Eller hva er galt? Har står til gjæring med noe varierende temperatur mellom 10 og 13 grader.
Jeg brygget en pilsner for 2 uker siden. Når jeg i dag skulle sette det over på fat, så jeg når jeg åpnet gjæringskaret at overflaten er full av det som ser ut som gjæransamlinger i flak. Skal det være sånn? Eller hva er galt? Har står til gjæring med noe varierende temperatur mellom 10 og 13 grader.
