erikraude
Norbrygg-medlem
Hjelper også bra å snurre litt på kolben iblant så det blir bevegelse i vørteren.Kan du ikke sette den under rennende kald vann?
Jeg pleier å sette kolben i en kjele også lar jeg kald vann fra springen kjøle ned
Hjelper også bra å snurre litt på kolben iblant så det blir bevegelse i vørteren.Kan du ikke sette den under rennende kald vann?
Jeg pleier å sette kolben i en kjele også lar jeg kald vann fra springen kjøle ned
Ja, det var det jeg mente. Å bare snurre gjør nok ikke all verdens forskjell.Jeg gjør begge deler.
Skjønner ikke dette med latterlig lang tid ... Setter kjelen/kolben i vasken med kaldt vann rundt. Snurrer en gang i mellom. Bytter kanskje vann 1 gang, er nedkjølt til romtemp på 15-20 minutter (litt raskere på vinteren, kaldere vann).Klarte endelig i dag å koke og få en gjærstarter på kolben uten overkok eller annet griseri, og er meget godt fornøyd med det, men lurer fortsatt like mye hver gang på den samme tingen og finner ikke noe godt svar;
Hvor kald MÅ den være før pitching av gjæren?
Jeg koker normalt dme med en liter vann i en kjele og resten av vannet i kolben så slår jeg over vørten i kolben etter kok, så nedkjøling fra ca 40° tar jo latterlig lang tid, iallefall om jeg skal helt til romtemp.
Romtemperatur. Gjæren vil nok gjerne ha det litt varmere, også, men de lærde påstår at det da går ut over kvaliteten. Jeg driver ikke og kontrollerer temperaturen, jeg bare kjenner etter at det kjennes riktig når jeg pitcher, og gjerne litt kaldere enn hva jeg tror romtemperatur kjennes som, også. Rørern min - Bryggselv-typen - produserer litt varme, og det gjør gjæren, også, så den blir gjerne liggende på 22-23 grader, vil jeg anslå. (Jeg setter den på et litt kjølig rom). Alt under 25 er greit, skjønt lagergjær kanskje ikke skal riktig så høyt. Men vanlig romtemperatur er fint for den, også. Det er ikke noe poeng i å prøve å holde temperaturen i starteren på den temperaturen den skal brukes på.For min del går det mye mer enn en time på en 3-4 liter starter, da med kaldt vann kontinuerlig rennende i overløpet på vasken og snurring ofte.
Men er det ingen som har et svar på hvor langt ned jeg må før pitching av gjæren?
For min del går det mye mer enn en time på en 3-4 liter starter, da med kaldt vann kontinuerlig rennende i overløpet på vasken og snurring ofte.
Men er det ingen som har et svar på hvor langt ned jeg må før pitching av gjæren?
Det går jo som regel bra, det der. Men jeg får angst av å høre såntJeg skal sette en gjærstarter nå snart. Da koker jeg bare opp like deler vann og dme også fortynner jeg med kaldt vann rett fra springen direkte i kolben. Da kommer jeg fort ned på 20 grader![]()
Det er like "farlig" med maltstøv i vørteren som hvis det skulle være noe overlevende saison gjær i ei vaska gjæringsbøtte. Jeg har ikke hatt problemer med dette, men vasker alltid samme dag som jeg tapper, og vasker grundig ved å ta ut kraner, pakninger, og tar alle flater med svamp og PBW.Hei,
Tenkte å prøve meg på en saison. Har ikke erfaring med disse gjærstammene, men har hørt at man bør ha dedikerte gjæringskar pga enzymer som er vanskelig å få vekk etterpå. Vil jo ikke at neste øl etter saison skal havne på 1.002. Er det et reellt problem dette her?
Slik jeg har forstått det produserer saison gjær, (diastaticus), ett enzym (glukoamylase), som bryter ned (flere av de) komplekse sukkerstoffene som cerevisae-gjær ikke kan benytte seg av. Det er vel (først og fremst) gjæren man ikke ønsker skal overleve (i ujevnheter i gjæringskaret). Hvis jeg husker rett, produserer saison gjær også en bio-film, som beskytter den, og som kan gjøre det ekstra vanskelig å bli helt kvitt alle celler. For en øl som skal drikkes kjapt, og står kaldt, (helst på fat?), og man kjører vanlig rengjøring/desinfisering, så kan det nok gå greit. Det anbefales ofte å bruke eget fat.Hei,
Tenkte å prøve meg på en saison. Har ikke erfaring med disse gjærstammene, men har hørt at man bør ha dedikerte gjæringskar pga enzymer som er vanskelig å få vekk etterpå. Vil jo ikke at neste øl etter saison skal havne på 1.002. Er det et reellt problem dette her?
Tja, det vet jeg ikke helt, og erfaring/selvsikkerhet kan man jo også brenne seg på. Belle Saison skal visst være verstingen, den har jeg brukt bare en gang. BE-134 har fungert veldig bra i samme gjæringsdunk som S-04, Diamond, US-05, Kveik m.fl.Edit: Skrev innlegget over samtidig som Steinar. Nå er nok han en mer erfaren brygger enn meg, så du kan nok legge mer vekt på det han skriver.
Det går nok bra. Trur de færreste opplever problemer med dette når de er oppmerksomme på faren.Tenker å bruke BE-134. Gjærer normalt på koniske gjæringstanker i stål, og demonterer TC-koblinger mellom hvert brygg. Riper hvor enzymer kan sette seg i er ikke like relevant som i et gjæringskar i plastikk. Vurderer å bare gunne på og håpe på det beste.
Stål er jo enklere å ha med å gjøre, da. Har hatt cider (med Belle) på fat. Det kjørte jeg en runde med kokende vann oppi, og føler meg rimelig trygg på det i etterkant.Tenker å bruke BE-134. Gjærer normalt på koniske gjæringstanker i stål, og demonterer TC-koblinger mellom hvert brygg. Riper hvor enzymer kan sette seg i er ikke like relevant som i et gjæringskar i plastikk. Vurderer å bare gunne på og håpe på det beste.
Kan jo ha kokende vann i vanlige plast gjæringsbøtter også? Har aldri prøvd selv, men tror jeg har lest det her.Stål er jo enklere å ha med å gjøre, da. Har hatt cider (med Belle) på fat. Det kjørte jeg en runde med kokende vann oppi, og føler meg rimelig trygg på det i etterkant.
Kan jo ha kokende vann i vanlige plast gjæringsbøtter også? Har aldri prøvd selv, men tror jeg har lest det her.
Jeg har kun forsøkt meg på hefeweizen én gang. Var ikke spesielt fornøyd med resultatet, det manglet banan/nellik-smaken, tross at jeg startet mesk på 43 C. Brukte WLP380 (Hefeweizen IV), fermenterte den på 17 C, (jnf BYO artikkel av Jamil Z).
Så var det noe som slo meg her om dagen; kunne man "fake" en åpen fermentering ved å tilsette oksygen underveis i gjæringsforløpet, (gitt at man ikke vil la den være åpen ut mot "elementene" - med de risiki det medfører)? Vil det ikke da produseres mer av disse esterne?