Tor.
Norbrygg-medlem
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Tor.
Norbrygg-medlem
Happi
Norbrygg-medlem
Jeg har enda ikke startet med gjærstartere. Har alt utstyret, og begynner så smått å føle meg klar nå.
Hvor lenge kan man ta vare på høstet gjær?
Tenkte å finne frem gamle norgesglass eller egnete flasker. Brygger ca 10-12 batcher i året, på ca 22l. Hvor mange glass trenger man, og hvor mange har dere stående?
Bruker man all gjæra om igjen, eller kan man ta halvparten osv?
Hvor lenge kan man ta vare på høstet gjær?
Tenkte å finne frem gamle norgesglass eller egnete flasker. Brygger ca 10-12 batcher i året, på ca 22l. Hvor mange glass trenger man, og hvor mange har dere stående?
Bruker man all gjæra om igjen, eller kan man ta halvparten osv?
Kold Brygg
Moderator
Hadde en laug kollega med samme problem. Vi fant ikke ut hvorfor. Der gikk vi inn på en gammel oppskrift, som viste riktig. Kopierte denne.
Inne i den kopierte oppskriften gikk vi inn på utstyr hvor vi da kopierte utstyrsprofilen og lagde en ny på den måten.
Terjedd
Norbrygg-medlem
Her er min tilsvarende side. Reagerer på at du har akkurat 70 liter skyllevann. Har du satt opp det selv? Burde vært et tall med komma (ikke hele litre). Etterfyllingsvann er også noe som vanligvis legges inn manuelt. Enig med @Koldbrygg. Lag den en ny profil masert på den som ligner mest og prøv den.Vis vedlegget 68973
Brewfather vil av en eller annen grunn at jeg skal bruke ekstremt mye vann. Hva gjør jeg feil?
Hva brygger du på?
Sist redigert:
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Jeg har tatt vare på høstet gjær opp til noen måneder i kjøleskapet, så spørsmålet om "hvor mange glass" er egentlig hvor mange typer gjær du vil ta vare på. Jeg pleier å ta ut det meste av gjæren, men det holder egentlig med bare litt, eventuelt topphøste under stormgjæringen (noe jeg ikke har gjort ennå, men som er fordelaktig siden man slipper å få med den andre gruffa som legger seg på bunnen av gjæringskaret)
Happi
Norbrygg-medlem
Takk for svar. Det er jo gøy med en slik hobby, men føler jeg ikke må dra det for langt heller. Topphøsting forblir nok på hylla enn så lenge, og må prøve med bunnfellinga først. Tar du vare på alt, eller lar du noe unnslippe først? Tenkte på humla. Det er kanskje ikke så fordelaktig at den blir med i neste brygg?
Det med antall glass er ikke så viktig, handler vel like mye om estetikk, plass i kjøleskapet, og kampen om glassene her hjemme
Men skjønner at jeg ikke trenger kjøpe noen fler.
Jeg lager alltid starter uansett, og mener den beste metoden er å sørge for at du har en mer enn stor nok starter og ta av litt fra den og lagre i kjøleskapet. Slik unngår du humle- og proteinrester og evt. stresset gjær.Takk for svar. Det er jo gøy med en slik hobby, men føler jeg ikke må dra det for langt heller. Topphøsting forblir nok på hylla enn så lenge, og må prøve med bunnfellinga først. Tar du vare på alt, eller lar du noe unnslippe først? Tenkte på humla. Det er kanskje ikke så fordelaktig at den blir med i neste brygg?
Det med antall glass er ikke så viktig, handler vel like mye om estetikk, plass i kjøleskapet, og kampen om glassene her hjemme
Jeg tømmer av mesteparten av det oksiderte ølet i starteren, virvler opp den bunnfelte gjæren og tapper av en slump (ta litt mer enn du tror du trenger) i en flaske. Den trenger ikke å være så stor. Så etterfyller du med noe av starter-ølet. Skrur på lokket/korken litt løst først, for å unngå ev. ettergjæring. For eksempel dagen etterpå skrur jeg lokket helt igjen.
Sist jeg brygget, var gjæren et halvt år gammel. Du ser da at noe av gjæren har blitt brun - det er død gjær. Men det var nok frisk gjær til at jeg kunne dyrke det opp igjen. Først litt svak vørter (med gjærnæring), så kjører jeg vanlig størrelse og styrke.
Bildet er tatt i dag av gjæren jeg tok av da jeg brygget for tre uker siden.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Gjærhåndtering er et tema vi aldri kommer helt til bunns i - men du har fått gode råd over her
. Flere gode råd, og mye solid info, kan du få i denne podcasten, der Chris White, grunnleggeren av Whitelabs, bl.a. snakker om gjenbruk av gjær: https://beersmith.com/blog/2021/03/20/pitching-yeast-with-dr-chris-white-beersmith-podcast-232/Det ligger stoff her på forumet, også:
Sida spørsmål om gjær aldri er dumme spørsmål, kan du gjerne stille flere i en av disse trådene
. Når du ikke brygger mer enn 10-12 brygg i året, ville jeg satsa på den løsninga som Jørgen bruker; altså å sette en starter hver gang, og å ta av litt av den for å lagre gjær til neste gang. Jeg trur ikke det er optimalt å gjenbruke gjær som er mer enn maks et par uker gammel, sjøl om det går, dvs. sjøl om det blir greit øl. Og er den mer enn noen få dager gammel, ville jeg gitt den en gjenoppfriskingsstarter.
Jeg bruker gamle syltetøyglass, men egentlig er det du ser på bildet Jørgen har lagt ut, det ideelle. Ei mjuk flaske lar deg klemme ut all luft, og oksygen er gjærens verste fiende. Topp opp med starterølet, det inneholder stadig litt næring, og er mye bedre enn kokt vann. Sjøl om gjæren går i tilnærma dvale i kjøleskapet, tærer den langsomt ned energilagrene sine, og til slutt dør den.
Det kan være lurt å gi den litt mat (tynn vørter) underveis om du skal oppbevare den lenge. Det er vrient å si hvor lenge "lenge" er. Ulike gjærtyper tåler visst lagring temmelig ulikt.
Terjedd
Norbrygg-medlem
Gjærprodusentene estimerer gjerne utgjæring på de ulike gjærstammene sine. Min erfaring er at jeg får langt høyere utgjæring. Nå sist på en OST mesket på 66 grader og gjæret med Verdant. Lallemand estimerer 77%, jeg endte på 86%. Ølet blir da mye sterkere enn jeg ønsker. Slik er det oftest. Resultatet er at jeg må meske på langt høyere temperaturer eller redusere basemaltet for å komme ned i en fornuftig alkoholprosent.
Er det forskjell på fersk og tørrgjær? De gangene jeg har brukt ferskgjær synes jeg å oppleve det samme der.
Finnes det andre måter enn mesketemp eller basemaltmengde å regulere utgjæring på?
Er det forskjell på fersk og tørrgjær? De gangene jeg har brukt ferskgjær synes jeg å oppleve det samme der.
Finnes det andre måter enn mesketemp eller basemaltmengde å regulere utgjæring på?
Finn Berger
Moderator
Til det siste: Nja - pH påvirker jo enzymaktiviteten, og hvis du legger deg relativt høyt - f.eks. 5,6 - vil du favorisere alfsaamylasen over betaamylasen, og i alle fall teoretisk få en noe lavere gjærbarhet. Du bør vel også unngå lange mesketider. Men jeg trur ikke noe av dette er noe i nærheten så effektivt som å bruke mesketemperaturen, som er det jeg ville satsa på.
Jeg opplever også at anslagene til produsentene ofte er litt forsiktige, men hvis det er dramatiske forskjeller, er det som regel noe galt i bryggeriet mitt. 86% med Verdant høres feil ut for meg. Jeg har brukt den en god del, og utgjæringsprosenten ligger oftest omkring midten av 70-tallet. Den har vært oppe på 83%, men da trur jeg årsaken har vært hop creep.
Det er litt brutalt å si det, men det kan se ut som om du har et infeksjonsproblem
.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
En vanlig ale-gjær skal ikke klare noe særlig over 80% så lenge du ikke har gjort noe spesielt for å gjøre vørteren spesielt gjærbar. Gjør den det, er det grunn til å bli litt mistenksom.
Belgiere kan være litt hissigere. Jeg har fått B48 opp i 83% i øl uten sukker, og den jeg har stående nå, ser ut til å ende der. Det regner jeg som normalt, sjøl om Imperial har 78% som øvre grense.
Terjedd
Norbrygg-medlem
I går tenkte jeg dette var rett. I dag så jeg i en annen tråd om skumfasthet et Brulosophy show der det ble brygger en IPA med OG 1.066 og FG på 1.006 mesket på 67 grader og gjæret med Flagship gjær. Det gir vel en utgjæring på solide 90%.
Da fikk jeg tvilen over meg, som Wesenlund ville sagt.
Finn Berger
Moderator
Hop Creep? Den skal ha maks 77% etter hva Imperial sier, og da får du ikke 90% uten at noe forklarer det.
Kold Brygg
Moderator
US-05 kan i noen tilfeller få mye høyere utgjæring enn estimert. Stor andel ris eller mais i gristen f.eks. Men også uten noen helt logisk forklaring.
Da jeg skulle bytte (stor) sodastream-flaske på kegeratoren i dag, opplevde jeg at jeg ikke får det tett - det siver ut masse gadd mellom overgangen mellom Kegland-regulatoren og flaska. Flaskene ser for det blotte øye helt like ut,og det er en tynn, svart pakning mellom flaske og overgang. Noen andre som har opplevd dette?
Edit: Jeg prøvde med en annen flaske nå også, med samme resultat.
Edit: Jeg prøvde med en annen flaske nå også, med samme resultat.
Sist redigert:
