Finn Berger
Moderator
Den der er fremdeles aktiv, og må stå lenger.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Den der er fremdeles aktiv, og må stå lenger.
Tenker det samme, men hvordan vite når tiden er inne for å si at nå er det passende å ta den? Har fått en forståelse for at det er bedre å stoppe starteren litt for tidlig, i forhold til å risikere at gjæren begynner å omdanne alkohol til eddik siden den har tilgang til oksygen i en starter? Ikke lett dette
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Helt enig med deg i at den er villedende på behovet for å sette en starter. Den tar jo heller ikke for seg ulike gjærmengder som kreves for lager eller ale, ulik vørtermengde, eller for den saks skyld ulike gjærmengder ved valg av gjæringstemperatur osv. Men som en instruks på hvordan man dyker gjær mener jeg den er helt fin …
Finn Berger
Moderator
Denne er god på oppbevaring av gjær: Maintaining A Healthy Yeast Bank Long Term
Den enkleste måten å lage en starter på er Beechum og Conns "Shaken not stirred": Du setter den dagen før du skal bruke den. Bland i hop en liter vørter med styrke ca. 1.040. Bruk 100 gram lyst tørrmalt til en liter ferdig vørter. Kok opp og tilsett ei halv teskje gjærnæring. Kok i 10-15 minutter. Kjøl ned.
Du trenger en stor og tett beholder; det beste er en 5 l erlenmeyerkolbe, men ei Jula-bøtte el.lgn. med lokk er sikkert en grei løsning. Tilsett gjær (ei pakke, eller en dl eller to av brukt gjær,), og så rister du det du er kar om. Målet er å gjøre mest mulig av det du har i kolben eller bøtta om til skum.
Sett dette i ro, og la det stå til neste dag. Bruk gjærlås, eller klem folie tett rundt halsen på kolben. Antakelig er det utgjæret, og gjæren har lagt seg til ro, neste dag. Da dekanterer du ølet, og bruker bare gjæren. Eventuelt kan du hive hele liter'n oppi brygget ditt, om den ikke har gått helt ut.
Dett bør holde til et normalt brygg.
Jeg har aldri gjort dette, og jeg har noen motforestillinger, men Beechum og Conn sverger på at det fungerer veldig bra. og jeg er tilbøyelig til å tro på de gutta. (Denny Conn er mannen som "oppfant" batch sparging på 90-tallet.) De sier at man ikke skal/trenger å tilsette oksygen når man starter et brygg med denne starteren, men jeg ville nok i det minste rista inn det jeg kunne av oksygen.
Finn Berger
Moderator
Tenker det samme, men hvordan vite når tiden er inne for å si at nå er det passende å ta den? Har fått en forståelse for at det er bedre å stoppe starteren litt for tidlig, i forhold til å risikere at gjæren begynner å omdanne alkohol til eddik siden den har tilgang til oksygen i en starter? Ikke lett dette
Nei, dette er like vrient hver gang.
Sett starteren i ro 10-15 minutter. Danner det seg et gjærlag på bunnen og/eller ølet begynner å klarne øverst i kolben, er det et tegn på at den kan være ferdig. Så setter du den tilbake på røreren. Hvis det da vokser opp godt med skum, betyr det at det har gjæret mens den sto i ro, og den er ikke ferdig. Skjer det ikke noe, eller ikke noe særlig, er den ferdig eller så godt som ferdig.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Trenger man virkekelig "finne opp" batch sparge? Tror jeg gjorde det første gang jeg brukte grain uten å ha lest om det,
just make sense
Da blir det en tur ned til bryggerhuset med disse råd i tanke når vurderingen skal tas
Finn Berger
Moderator
Helt enig med deg i at den er villedende på behovet for å sette en starter. Den tar jo heller ikke for seg ulike gjærmengder som kreves for lager eller ale, ulik vørtermengde, eller for den saks skyld ulike gjærmengder ved valg av gjæringstemperatur osv. Men som en instruks på hvordan man dyker gjær mener jeg den er helt fin …
Det blir ikke helt gæli. Men egentlig har jeg ikke sett noen sånn instruks som jeg er helt fornøyd med
. Bryggselv har en som kan brukes, men der er det også tvlsomme detaljer.
Finn Berger
Moderator
Nja - det var vel nytt i det amerikanske hjemmebryggermiljøet. Det er så klart avleda av engelsk party gyle (som er, eller kan være, mye mer komplisert). Men Conns fortjeneste var dels å utvikle en god metode i detalj, og å gjøre den kjent. Han fikk i alle fall stor betydning på denne måten , så vidt jeg har forstått.
Det er jo litt mer ved dette enn bare å komme på å tappe ut vørter og helle i nytt vann, da
.
Per Berge
Norbrygg-medlem
Denne ?
Ordet "denne" er en lenke. Ikke alltid like lett å se på mobil.
Hvordan blir det om man bommer på OG før kok med la oss si 10 prosentpoeng (65% i stedet for 75%): Kan man bare tilsette spraymalt for å nå riktig OG, eller vil den lavere effektiviteten også bety at man får mindre ut av spesialmalten, slik at man ender opp med relativt sett mer basemalt enn spesialmalt enn tiltenkt om man tilsetter spramalt?
Det kommer an på årsaken til lavere utbytte.
Dersom det hovedsakelig er dårlig konvertering, er enkelte spesialmalt ‘ferdig omdannet’ til sukker, og tilsetting av spraymalt vil være gunstig for å nå smaken som var planlagt.
Dersom det er dårlig skylling, vil alle maltsmaker bli redusert, og tilsetting av spraymalt lage et marginalt mindre kraftig øl.
Dette er flisespikkeri, og du vil trolig ha større variasjon i prosessen din fra brygg til brygg enn hva tilsetting av litt spraymalt vil gi. Kjør på.
Ølet blir marginalt annerledes, men ikke dårligere av den grunn
Jeg tror det er vanlig å anta at man får samme meskeeffektivitet av alt maltet, så om du tilsetter DME, så blir det en forskjøvet smaksbalanse. Det kan bli godt øl, likevel.
Om det er SG preboil (ikke OG), som er problemet, og man oppdager det, så kan man koke litt lenger og få en mindre batch med riktig OG.
En annen sak å tenke på er humlingen. Endres volum eller OG, så endrer du BU:GU også.
Om det er SG preboil (ikke OG), som er problemet, og man oppdager det, så kan man koke litt lenger og få en mindre batch med riktig OG.
En annen sak å tenke på er humlingen. Endres volum eller OG, så endrer du BU:GU også.
Starteren ser lik ut som for litt siden, tenker den får stå over natten for ny vurdering imorgentidlig
Ulempen med starteren din er, at gjæren virker sliten. Du vil trolig ha den samme langsomme utgjæring i ølet ditt. Dette trenger ikke bli et problem, men det er ihvertfall ingen fordel.
Ut fra gjærtype, lukt og størrelse på batch, ville jeg vurdert å droppe den, og startet en ny...
Det kommer an på årsaken til lavere utbytte.
Dersom det hovedsakelig er dårlig konvertering, er enkelte spesialmalt ‘ferdig omdannet’ til sukker, og tilsetting av spraymalt vil være gunstig for å nå smaken som var planlagt.
Dersom det er dårlig skylling, vil alle maltsmaker bli redusert, og tilsetting av spraymalt lage et marginalt mindre kraftig øl.
Dette er flisespikkeri, og du vil trolig ha større variasjon i prosessen din fra brygg til brygg enn hva tilsetting av litt spraymalt vil gi. Kjør på.
Ølet blir marginalt annerledes, men ikke dårligere av den grunn
Jeg spør fordi jeg vurderer å brygge Ringnes Julebokk-ølsettet til Bryggselv. Nå er det sjelden jeg bruker ølsett, men i dette tilfellet gir det mening.
De oppgir OG på 1.086 og 75% forventet meskeeffektivitet. Det skal godt gjøres at jeg skal få en så høy effektivitet med en slik OG.
@Finn Berger
Du har jo lest deg opp til å bli en mann med mye gjærkompetanse. Siden vi nå befinner oss i denne tråden, vil jeg be deg komme med noen betraktninger på en ny prosess jeg har fundert på...
Når man setter gjær kaldt, er dette for å bremse videre utvikling slik at gjærens reserver skal holde seg bedre over tid. Ideelt ned mot 0 ℃, men ikke under pga krystallisering. De fleste kjøleskap ligger mellom 5 og 10 ℃.
Hva vil skje om man lager en ‘starter’ (av frisk gjær) som man setter i kjøleskap / kjølig umiddelbart, eller i starten av stormgjæringen?
Vil ikke gjæren da ha gode reserver over tid?
Ser ikke på dette som en starter i trad. forstand, men mer som langtidslagring.
Regner fremdeles med å måtte sette ny starter før den skal benyttes...
Kanskje dette er mer @rosnes sitt felt
Du har jo lest deg opp til å bli en mann med mye gjærkompetanse. Siden vi nå befinner oss i denne tråden, vil jeg be deg komme med noen betraktninger på en ny prosess jeg har fundert på...
Når man setter gjær kaldt, er dette for å bremse videre utvikling slik at gjærens reserver skal holde seg bedre over tid. Ideelt ned mot 0 ℃, men ikke under pga krystallisering. De fleste kjøleskap ligger mellom 5 og 10 ℃.
Hva vil skje om man lager en ‘starter’ (av frisk gjær) som man setter i kjøleskap / kjølig umiddelbart, eller i starten av stormgjæringen?
Vil ikke gjæren da ha gode reserver over tid?
Ser ikke på dette som en starter i trad. forstand, men mer som langtidslagring.
Regner fremdeles med å måtte sette ny starter før den skal benyttes...
Kanskje dette er mer @rosnes sitt felt
Finn Berger
Moderator
Det er vanskelig å si; det vil vel komme an på hva som er årsaken til den dårlige effektiviteten.
(OG - original gravity - er forresten knytta til starten på gjæringa. Det finnes visst ikke noe etablert begrep for "preboil gravity/SG" på norsk. Jeg synes vi godt kan bruke "egenvekt før kok" . Dette er kinkig; vi er i skvis mellom engelsk og norsk. Roter vi på toppen av det hele inn fysikere i diskusjonen, får vi antakelig høre at vi ikke må snakke om vekt, men om masse, og at det riktige begrepet er massetetthet. "Massetetthet før kok", altså
.)
Du vil trolig få lavere utbytte hovedsakelig av skylling, og ikke av konvertering.
... kjør på
