Tråden for dumme spørsmål.

Etter mange års bryggepause er me så vidt i gang att, og eg føler bryggeriet mitt er heilt perfekt for ein leilighet – bortsett frå tappinga. Me har brukt vanlege gjæringsplastbøtter så langt, men kjenner veldig på at omstikk og flasking med tappestang er for usikkert. Både med tanke på oksidering og infeksjon.

Eg har sniffa veldig på gjæringstanker som kan trykksettes. Då kan me unngå omstikk ved å karbonere på karet, samt tappe på både flasker og fat oksygenfritt. Dyrare løysing med tanke på Co2-kostnader og utstyr, men mindre å vaske og føles tryggare og enklare. Me elsker å brygge, men ønsker å halde det praktisk og enkelt iom. alt utstyr må flyttes i bod før og etter brygging.

Har nokon andre idear eller innspel?

EDIT: me brygger mest belgisk, så det er sånn sett uønskelig å gjære under trykk. Men antar desse kara kan brukes også uten.
 
Etter mange års bryggepause er me så vidt i gang att, og eg føler bryggeriet mitt er heilt perfekt for ein leilighet – bortsett frå tappinga. Me har brukt vanlege gjæringsplastbøtter så langt, men kjenner veldig på at omstikk og flasking med tappestang er for usikkert. Både med tanke på oksidering og infeksjon.

Eg har sniffa veldig på gjæringstanker som kan trykksettes. Då kan me unngå omstikk ved å karbonere på karet, samt tappe på både flasker og fat oksygenfritt. Dyrare løysing med tanke på Co2-kostnader og utstyr, men mindre å vaske og føles tryggare og enklare. Me elsker å brygge, men ønsker å halde det praktisk og enkelt iom. alt utstyr må flyttes i bod før og etter brygging.

Har nokon andre idear eller innspel?

EDIT: me brygger mest belgisk, så det er sånn sett uønskelig å gjære under trykk. Men antar desse kara kan brukes også uten.
Både Fermzilla og Apollo i klar PET er supre å bruke for lukket overføring (og gøy å se på når det gjærer). Jeg gjærer alltid med gjærlås og trykker over ølet gjennom slangen på flyteballen. PS! PET tåler ikke over 50⁰C ved vask, men det er null problem. FastFerment er også et alternativ som tåler høyere temperatur. Verre er det om man fyller på varmt vann og stenger. Da vil de implodere.
 
Etter mange års bryggepause er me så vidt i gang att, og eg føler bryggeriet mitt er heilt perfekt for ein leilighet – bortsett frå tappinga. Me har brukt vanlege gjæringsplastbøtter så langt, men kjenner veldig på at omstikk og flasking med tappestang er for usikkert. Både med tanke på oksidering og infeksjon.

Eg har sniffa veldig på gjæringstanker som kan trykksettes. Då kan me unngå omstikk ved å karbonere på karet, samt tappe på både flasker og fat oksygenfritt. Dyrare løysing med tanke på Co2-kostnader og utstyr, men mindre å vaske og føles tryggare og enklare. Me elsker å brygge, men ønsker å halde det praktisk og enkelt iom. alt utstyr må flyttes i bod før og etter brygging.

Har nokon andre idear eller innspel?

EDIT: me brygger mest belgisk, så det er sånn sett uønskelig å gjære under trykk. Men antar desse kara kan brukes også uten.
Det er opplagt enklere å la gjæren sørge for karboneringa i gjæringskaret, så jeg skal på ingen måte fraråde det. Følte bare for å si at om du bare er omhyggelig med å unngå plasking når du stikker om, og når du flasker, kan du redusere faren for oksidering betraktelig. Siden du har aktiv gjær når du flasker, vil den kunne håndtere en del oksygen nokså greit. Og faren for infeksjon burde være håndterbar.

Belgisk øl skal vel helst flaskekarboneres - eller mange typer skal helst det. Men jeg skal ikke si at det er veldig nødvendig.

Belgisk øl skal absolutt ikke trykkgjæres. Tvert i mot kan det være gunstig å gjære åpent. Gjæren trives bedre da - særlig de gjærtypene som kan være litt "vanskelige" - og du får mer estere.
 
Tusen takk for gode innspel som vanleg! Apollo Snubnose 30L og Boel iTap står nok herved på ønskelista. Men no er me såpass bryggeklare at me kjører nok på gamlemåten i laurdagens brygg. Det blir jo godt øl det også, så lenge me unngår infeksjon slik som me fekk på forrige brygg. Men det ølet smakte rart allerede etter gjæring, så der var nok ikkje flaskedagen problemet.

Eit anna spørsmål: oksygenflasker jo nesten umogleg å få tak. Er dette med oksygentilførsel noko folk framleis held på med?
 
Tusen takk for gode innspel som vanleg! Apollo Snubnose 30L og Boel iTap står nok herved på ønskelista. Men no er me såpass bryggeklare at me kjører nok på gamlemåten i laurdagens brygg. Det blir jo godt øl det også, så lenge me unngår infeksjon slik som me fekk på forrige brygg. Men det ølet smakte rart allerede etter gjæring, så der var nok ikkje flaskedagen problemet.

Eit anna spørsmål: oksygenflasker jo nesten umogleg å få tak. Er dette med oksygentilførsel noko folk framleis held på med?
Oksygen går aldri av moten. Ikke før gjæren eventuelt bestemmer seg for å klare seg uten:).

Det er andre måter å sørge for oksygenbehovet til gjæren på. Gjær som du har dyrka opp på en magnetrører, skal i teorien ha fulle lagre av steroler, slik at den - på samme måten som tørrgjær - ikke vil trenge ekstra oksygentilførsel i vørteren. Du kan også sørge for det samme gjennom å la gjæren snurre 4-6 timer i en liter vørter fra morgenen av bryggedagen. (Men dette forutsetter at gjæren har gode lagre av glykogen. Ikke prøv det med sliten gjær, eller gjenbrukt gjær som har vært lagra mer enn maks et par uker.)

Oksygen er på plass i butikkene igjen: https://www.olbrygging.no/ol/gjaering/utstyr/oksygen . (Jeg vil absolutt anbefale å skaffe den staven du monterer steinen på.) Jeg bruker ikke nødvendigvis oksygen hver gang jeg brygger, men jeg ville ikke vært foruten.

Om flasking: All overføring av kald vørter må skje gjennom slange, og gjerne vinylslange, som slipper gjennom lite oksygen, i motsetning til silikonslanger. Start fyllinga av flaska veldig forsiktig for å unngå plasking. Fyll flaskene mer eller mindre helt fulle. Jo mindre frirom, jo bedre. Og kork hver flaske med en gang du har fylt den.

Du trenger ikke stikke om, heller. Karboneringsdrops eller sukkerbiter er helt greit, og da kan du fylle fra dunken.
 
Oksygen går aldri av moten. Ikke før gjæren eventuelt bestemmer seg for å klare seg uten:).

Det er andre måter å sørge for oksygenbehovet til gjæren på. Gjær som du har dyrka opp på en magnetrører, skal i teorien ha fulle lagre av steroler, slik at den - på samme måten som tørrgjær - ikke vil trenge ekstra oksygentilførsel i vørteren. Du kan også sørge for det samme gjennom å la gjæren snurre 4-6 timer i en liter vørter fra morgenen av bryggedagen. (Men dette forutsetter at gjæren har gode lagre av glykogen. Ikke prøv det med sliten gjær, eller gjenbrukt gjær som har vært lagra mer enn maks et par uker.)

Oksygen er på plass i butikkene igjen: https://www.olbrygging.no/ol/gjaering/utstyr/oksygen . (Jeg vil absolutt anbefale å skaffe den staven du monterer steinen på.) Jeg bruker ikke nødvendigvis oksygen hver gang jeg brygger, men jeg ville ikke vært foruten.

Om flasking: All overføring av kald vørter må skje gjennom slange, og gjerne vinylslange, som slipper gjennom lite oksygen, i motsetning til silikonslanger. Start fyllinga av flaska veldig forsiktig for å unngå plasking. Fyll flaskene mer eller mindre helt fulle. Jo mindre frirom, jo bedre. Og kork hver flaske med en gang du har fylt den.

Du trenger ikke stikke om, heller. Karboneringsdrops eller sukkerbiter er helt greit, og da kan du fylle fra dunken.
Ah, sjå der! Takk. Ser den "lokale" bryggebutikken på Strømmen har fått det inn også. Blir å kjøpe ei flaske der.

Eg har så langt brukt silikonslange på ein hevert ved omstikk. Utruleg praktisk å berre kunne koke slangen etterpå, men du seier at den slepper inn oksygen?

Karboneringsdrops har eg synest fungert dårleg før. Opplevd at det blir overkarbonert. Men kanskje me hadde uflaks eller ein dårleg type? Sukkerbiter fungerer altså? :) Dersom me kunne fått det til å fungere, og dermed flaska direkte frå gjæringsbøtta – så er jo det utvilsomt veldig praktisk.
 
Ah, sjå der! Takk. Ser den "lokale" bryggebutikken på Strømmen har fått det inn også. Blir å kjøpe ei flaske der.

Eg har så langt brukt silikonslange på ein hevert ved omstikk. Utruleg praktisk å berre kunne koke slangen etterpå, men du seier at den slepper inn oksygen?

Karboneringsdrops har eg synest fungert dårleg før. Opplevd at det blir overkarbonert. Men kanskje me hadde uflaks eller ein dårleg type? Sukkerbiter fungerer altså? :) Dersom me kunne fått det til å fungere, og dermed flaska direkte frå gjæringsbøtta – så er jo det utvilsomt veldig praktisk.
Sukkerbiter funker fint. De veier vel omtrent to gram, om jeg husker riktig, så én pr 0,33- eller to pr 0,5-flaske bør bli bra. Ihvertfall ikke overkarbonert. Noen er litt for store til å gå lett inn i flaska, så velg riktig type.
 
Då tenker eg at me kjører flasking rett frå gjæringskar og sukkerbiter! Om nokon veit hvilket merke som "passer" i vanlege flasker, og då hvilket antall dei bruker - så er det interessant. :)
 
Då tenker eg at me kjører flasking rett frå gjæringskar og sukkerbiter! Om nokon veit hvilket merke som "passer" i vanlege flasker, og då hvilket antall dei bruker - så er det interessant. :)
6 gr per liter gir 2,3 volumes CO2 - som vil passe de aller fleste ølstiler. Men til belgiske øl vil du nok som regel ha mer. 9 gr per liter gir 3 volumes, og det er passe i f.eks. en tripel. (Men da ville jeg ikke brukt de tynneste flaskene.)

Du kan jo bruke vanlig farin, også, hvis du har et sett måleskjeer. Ei strøken teskje veier 4,5 gram.
 
Tusen takk for gode innspel som vanleg! Apollo Snubnose 30L og Boel iTap står nok herved på ønskelista. Men no er me såpass bryggeklare at me kjører nok på gamlemåten i laurdagens brygg. Det blir jo godt øl det også, så lenge me unngår infeksjon slik som me fekk på forrige brygg. Men det ølet smakte rart allerede etter gjæring, så der var nok ikkje flaskedagen problemet.

Eit anna spørsmål: oksygenflasker jo nesten umogleg å få tak. Er dette med oksygentilførsel noko folk framleis held på med?
Jeg har utstyr som jeg ikke bruker, og kan selges. Trodde jeg hadde brukt for det, men funker fint uten.
 

Vedlegg

  • 2ccfd7509986c0e45ac2f49b9f35d816.jpeg
    2ccfd7509986c0e45ac2f49b9f35d816.jpeg
    117,7 KB · Sett: 22
  • 00877cb67ca004467abb49d1eba26ef8.jpeg
    00877cb67ca004467abb49d1eba26ef8.jpeg
    183,5 KB · Sett: 22
6 gr per liter gir 2,3 volumes CO2 - som vil passe de aller fleste ølstiler. Men til belgiske øl vil du nok som regel ha mer. 9 gr per liter gir 3 volumes, og det er passe i f.eks. en tripel. (Men da ville jeg ikke brukt de tynneste flaskene.)

Du kan jo bruke vanlig farin, også, hvis du har et sett måleskjeer. Ei strøken teskje veier 4,5 gram.
Jeg hadde 8 gram farin på ei 0.75 liters flaske med pærecider her for et par uker siden. Det blei bra til cider, kunne ikke ha vært noe mindre. Seks gram pr liter på vanlig øl høres bra ut. Kanskje ville jeg ha strekt meg et gram på pils.
 
Toppers! Då tolker eg dykk i at farin/sukkerbiter stort sett ikkje gir infeksjon - så lenge ein tilsetter der i flaskene med desinfiserte redskap?
 
Jeg hadde 8 gram farin på ei 0.75 liters flaske med pærecider her for et par uker siden. Det blei bra til cider, kunne ikke ha vært noe mindre. Seks gram pr liter på vanlig øl høres bra ut. Kanskje ville jeg ha strekt meg et gram på pils.
Ja, jeg har også begynt å karbonere pilsen litt hardere. 7 gram er fint.

6 gram er en sånn "one size fits all"-mengde. På de fleste engelske øl bruker jeg mindre, 4 eller 5 gram litt etter som. Weissbier er et annet øl som skal ha mer - ganske mye mer, også. I alle fall 9-10 gram.

Mener jeg har hørt Palmer si at han bruker 6 gram på alt - om han flasker. (Men det gjør han jo på den annen side ikke, trur jeg:).)
 
Toppers! Då tolker eg dykk i at farin/sukkerbiter stort sett ikkje gir infeksjon - så lenge ein tilsetter der i flaskene med desinfiserte redskap?
Så lenge det har vært oppbevart trygt. Jeg trur ikke det er noe som kan leve i reint sukker, men det kan jo dette ting nedi.
 
Tilbake
Topp