Hvor lett er det å få infeksjon i ølet?
- Trådstarter kameltå
- Startdato
Opptil 2,5 bar..
Feks. på en lager kjører vi på 0,3-0,4 bar i en uke(8-9 grader)..justerer så opp trykket til ønsket karbonering alt etter temp,kjører full fart lager så da har vi rundt 2-2,5 bar på 18 grader i slutten av gjæringen..
Bruker en spunding valve til å justere trykket..
Fordelen er at du har ferdig karbonert øl når gjæringen er ferdig..vist du justerer opp trykket underveis.
Problemet med oksygen under CC er eliminert.
Det gjærer ikke så lett over,gjærer 110 liter i en 120 liters tank uten problemer..
Du kan gjære noen grader varmere.
Bruker mindre co2.
Kan fint bruke øl fat vist du ikke har andre tanker som tåler trykk..
For vår del gjør det alt mye enklere,tømmer gjæren på tanken,pumper kjølt vørter inn på tanken og tilfører litt ren oksygen.
Ulemper er vist du skal ha øl på flasker så må du ha mottrykk fyller,vi bruker en sånn litt modifisert i et bore stativ..Mottrykk fyller med 2,3 bar trykk på tanken(4 grader),fungerer meget bra..
.
Feks. på en lager kjører vi på 0,3-0,4 bar i en uke(8-9 grader)..justerer så opp trykket til ønsket karbonering alt etter temp,kjører full fart lager så da har vi rundt 2-2,5 bar på 18 grader i slutten av gjæringen..
Bruker en spunding valve til å justere trykket..
Fordelen er at du har ferdig karbonert øl når gjæringen er ferdig..vist du justerer opp trykket underveis.
Problemet med oksygen under CC er eliminert.
Det gjærer ikke så lett over,gjærer 110 liter i en 120 liters tank uten problemer..
Du kan gjære noen grader varmere.
Bruker mindre co2.
Kan fint bruke øl fat vist du ikke har andre tanker som tåler trykk..
For vår del gjør det alt mye enklere,tømmer gjæren på tanken,pumper kjølt vørter inn på tanken og tilfører litt ren oksygen.
Ulemper er vist du skal ha øl på flasker så må du ha mottrykk fyller,vi bruker en sånn litt modifisert i et bore stativ..Mottrykk fyller med 2,3 bar trykk på tanken(4 grader),fungerer meget bra..
Sist redigert:
Nå er jeg rimelig forvirret. Jeg var innom Bakke Brygg i Trondheim, og jeg har fått beskjed om at Sterkrens2 blander jeg ut med 5ml på 10L vann, la det stå en god stund, så bare helle det ut. Altså ikke vits i å skylle ut med vann, for da er det ikke desinfisert lenger.
Sterkrens og Starsan brukes uten skylling etter bruk, men på Sterkrens2 ikke må brukes på alu og andre metaller og krever skylling etter bruk, det er altså 2 typer Sterkrens, Sterkrens2 har jeg ikke brukt eller satt meg inn i men ser at det krever skylling.
Hvem av disse Bakkebrygg har vet jeg ikke.
Hvem av disse Bakkebrygg har vet jeg ikke.
Da vet jeg ikke om jeg tør å bruke Sterkrens2 lenger. Det finnes lite informasjon på det. Og for meg gir det lite mening at man skal skylle ut sterkrens2 hvis det skal brukes som desinfisering. Satser på å kjøpe en dunk med Star San istedet, så jeg slipper dette styret hver gang
søk det opp her på forumet eller hele weben, tror det gar vert diskutert skylling av Sterkrens 2
var ikke i sterten her obs/husker ikke at det var to typer.
var ikke i sterten her obs/husker ikke at det var to typer.
Eneste posten jeg har funnet på Sterkrens2: https://forum.norbrygg.no/threads/soutrens-sterkrens-blandingsforhold.23657/
Tilsynelatende ikke nødvendig å skylle, blandes ut med et blandingsforhold mellom 1-2mL per liter med vann.
Tilsynelatende ikke nødvendig å skylle, blandes ut med et blandingsforhold mellom 1-2mL per liter med vann.
ADale
Norbrygg-medlem
Har fått gushere i det siste Hva skyldes det mest sannsynlig?
A. 10 min i ovn er ikke lenge nok for å sterilisere flasken
B. Bruker Starsan i gjær lås, den blåser tom og jeg fyller ikke på fort nok (kan bakterier fort komme inn ?
C. Andre årsaker
Er det forresten viktig at toppen på gjær låsen er på ? (den går fort av under stormen)
Hvor får jeg kjøpt en løsning med slange fra gjærlås inn til Starsan løsning
A. 10 min i ovn er ikke lenge nok for å sterilisere flasken
B. Bruker Starsan i gjær lås, den blåser tom og jeg fyller ikke på fort nok (kan bakterier fort komme inn ?
C. Andre årsaker
Er det forresten viktig at toppen på gjær låsen er på ? (den går fort av under stormen)
Hvor får jeg kjøpt en løsning med slange fra gjærlås inn til Starsan løsning
Sist redigert:
Steriliserer ikke flasker i ovn og bruker bøtter som slipper ut mer CO2 langs utett lokk enn gjennom gjærlåsen. Jeg har hatt gushere, men det som har skjedd de gangene er at gjæringen har tatt en kunstpause før den setter i gang igjen. Da har jeg nok flasket for tidlig.
Den vanligste grunnen til gushere er sannsynligvis for høyt innhold av CO2. Hvordan karbonerer du?
Den vanligste grunnen til gushere er sannsynligvis for høyt innhold av CO2. Hvordan karbonerer du?
A og C.... Og, har du brukt en diastaticus gjær tidligere (a la Belle Saison)? Kontaminering fra denne...
ADale
Norbrygg-medlem
Jeg koker opp vann tilsetter sukker og koker det bare i 10 sek. Sprayer innsiden med Starsan før jeg heller det i karet på 25 grader Kanskje det bør koke lenger ? Så gjær slam men litt er kanskje ok ? I dette tilfellet hadde kona veltet alle flaskene i kjøleskapet så det kan også være grunnen denne gangen.
ADale
Norbrygg-medlem
Ok. Hvor lenge i ovn er nok Ofte er flaskene våte og da må jo egentlig flaskene tilføres mer energi for å komme opp i 100 grader Lagde en American Blonde nylig, kanskje denne har den gjær typen som Saisson? For øvrig har jeg aldri hatt problemer med fat ølet så jeg mistenker noe er galt i den prosessen (de bruker jo samme gjær dunk)
Forvirret
Norbrygg-medlem
Ta deg tid å koke de vanlige 10-15 minuttene.
Bland ut en halv/hel liter starsan som du bruker i bøtta. Da er du sikker på at allt blir vått.
Bruk starsan i flaskene også.
Kjør en runde med klorin på allt på kald side.
-Du bør kanskje skrive litt mer om prosessen fra gjæringsbøtta til kapslene settes på flaskene.
Men dette er ikke noe svar på det du spør om
Bland ut en halv/hel liter starsan som du bruker i bøtta. Da er du sikker på at allt blir vått.
Bruk starsan i flaskene også.
Kjør en runde med klorin på allt på kald side.
-Du bør kanskje skrive litt mer om prosessen fra gjæringsbøtta til kapslene settes på flaskene.
Men dette er ikke noe svar på det du spør om
john petter
Fylkesstyre
Du kan kjøpe slange som passer til gummiproppen gjærlåsen sitter i på Bryggselv. Koster ikke mye
ADale
Norbrygg-medlem
Det er jo litt svar da. Etter gjæring så sprayer jeg Starsan inn i tappekran og legger kapsler i Starsan og korker flaskene Lar de stå 2 uker men dette er kanskje litt lengeTa deg tid å koke de vanlige 10-15 minuttene.
Bland ut en halv/hel liter starsan som du bruker i bøtta. Da er du sikker på at allt blir vått.
Bruk starsan i flaskene også.
Kjør en runde med klorin på allt på kald side.
-Du bør kanskje skrive litt mer om prosessen fra gjæringsbøtta til kapslene settes på flaskene.
Men dette er ikke noe svar på det du spør om
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Mål sg på ølet ditt og hvis det er lavere enn ved flasking har du vært for tidlig ute. Skal mye til å få infisert ei flaske som er synlig rein og skylt med starsan.
Forvirret
Norbrygg-medlem
Er fortsatt litt Forvirret. Starsaneres flaskene?
Kran på gjæringskaret bruker jeg ikke.
Hvis jeg hadde gjort det ville jeg badet de i starsan før bruk og kanskje pakket den inn i
starsanert alufolie. Tuten peker nedover, dvs noe må legges under bøtta ved kranen.
Starsan er billig (de store flaskene varer lenge) så den trenger du ikke spare på.
Men karbonerer du naturlig på fat ville vel det blitt gusher her også.
Tvangskarbonering blir noe annet. Tror gusher vil komme senere hvis du gjør det slik.
Kran på gjæringskaret bruker jeg ikke.
Hvis jeg hadde gjort det ville jeg badet de i starsan før bruk og kanskje pakket den inn i
starsanert alufolie. Tuten peker nedover, dvs noe må legges under bøtta ved kranen.
Starsan er billig (de store flaskene varer lenge) så den trenger du ikke spare på.
Men karbonerer du naturlig på fat ville vel det blitt gusher her også.
Tvangskarbonering blir noe annet. Tror gusher vil komme senere hvis du gjør det slik.
ADale
Norbrygg-medlem
Flaskene er i ovn 15 min på 150 grader etter flaske børst med kaldt vann. Mange bruker den metoden istedenfor Starsan.
Heller Starsan gjennom kran noen sekunder når jeg desinfiserer gjæringsdunk.
Bruker du hvert til å fylle på flasker ? (blir fort mye søl..)
Hva mener du noe må legges under bøtta ved kranen?
Det er stor forskjell på overkarbonering og infeksjon selv om begge kan resultere i flaskebomber.
Min forståelse av gusher er at skum flommer (sakte) ut av flasken som en lava. Overkarbonering kommer ut med et smell som en ristet champagneflaske.
Overkarbonering skyldes oftes flasking før nådd FG, skjevfordelt sukkerlake i tappekar, eller feilberegnet sukkermengde.
Infeksjon er et mye større problem med langt flere feilkilder.
Det kan skje på varm side, men er vanligst på kald side.
Bruk gjerne ‘Forced Wort test’ (Google).
Alle deler som kommer i kontakt med ølet, og alt som tilsettes (gjær/sukker/drops/eiketerninger+++) kan tilføre bakterier. Gjenstander med kriker og kroker er mest utsatt som eksempelvis tappestav.
Dersom du måler lavere FG etter noen mnd lagring, kan dette både være grunnet for tidlig tapping, men det kan også være grunnet infeksjon da bakterier spiser komplekse sukkerarter.
Har du problemer kun på flasker og ikke på fat, er det sannsynlig at problemet ligger i flaskeprosessen med rengjøring / korker / tappestav / sukkertilsetting.
Fat kan imidlertid maskere infeksjoner mye lenger. Du får ikke gusher-effekten på fat, da fat kontinuerlig trykk-justeres ved hver tapping. Skumproblemer på fat skyldes ofte på dårlig balansert tappelinje og skjeldnere på infeksjon. Smaksmessig kan en mild infeksjon forklares med at ølet er over ‘lagrings-toppen’. Det er derfor mulig at både flasker og fat er infisert utan at man ser det ved første øyekast.
Ved desinfisering av bryggeriet, må alt desinfiseres samtidig da infeksjoner ett sted trolig har forplantet seg i hele produksjonen.
Min forståelse av gusher er at skum flommer (sakte) ut av flasken som en lava. Overkarbonering kommer ut med et smell som en ristet champagneflaske.
Overkarbonering skyldes oftes flasking før nådd FG, skjevfordelt sukkerlake i tappekar, eller feilberegnet sukkermengde.
Infeksjon er et mye større problem med langt flere feilkilder.
Det kan skje på varm side, men er vanligst på kald side.
Bruk gjerne ‘Forced Wort test’ (Google).
Alle deler som kommer i kontakt med ølet, og alt som tilsettes (gjær/sukker/drops/eiketerninger+++) kan tilføre bakterier. Gjenstander med kriker og kroker er mest utsatt som eksempelvis tappestav.
Dersom du måler lavere FG etter noen mnd lagring, kan dette både være grunnet for tidlig tapping, men det kan også være grunnet infeksjon da bakterier spiser komplekse sukkerarter.
Har du problemer kun på flasker og ikke på fat, er det sannsynlig at problemet ligger i flaskeprosessen med rengjøring / korker / tappestav / sukkertilsetting.
Fat kan imidlertid maskere infeksjoner mye lenger. Du får ikke gusher-effekten på fat, da fat kontinuerlig trykk-justeres ved hver tapping. Skumproblemer på fat skyldes ofte på dårlig balansert tappelinje og skjeldnere på infeksjon. Smaksmessig kan en mild infeksjon forklares med at ølet er over ‘lagrings-toppen’. Det er derfor mulig at både flasker og fat er infisert utan at man ser det ved første øyekast.
Ved desinfisering av bryggeriet, må alt desinfiseres samtidig da infeksjoner ett sted trolig har forplantet seg i hele produksjonen.
