Tråden for dumme spørsmål.

[PetterL]

I datablad loves det ofte over 6mrd celler pr gram som gir totalt 66mrd celler på en pakke. Jeg regner med at det er 100-110mrd celler når den ikke er alt for gammel. Skulle det vært 200mrd celler tror jeg de hadde lovet mer en 66mrd celler for å være bedre enn konkurrentene.

 

[Kloakk]

"Our documentation is giving our guaranty. The average contain of a sachet of US05 at packaging is 150 billion of viable cells."

Det var svaret en på homebrewtalk fikk fra fermentis. Såvidt jeg forstår har både Sean Terrill og Jamil Zainasheff telt og de kom begge frem til 200 mrd i en 11,5 grams pakke. Men ingen vet hvordan de pakkene er oppbevart og fermentis vil vel gjerne både være ærlig og samtidig redde rompa si med å love minimum 66 mrd dagen før datoen utløper.

 

[loebrygg]

Det var svaret en på homebrewtalk fikk fra fermentis. Såvidt jeg forstår har både Sean Terrill og Jamil Zainasheff telt og de kom begge frem til 200 mrd i en 11,5 grams pakke. Men ingen vet hvordan de pakkene er oppbevart og fermentis vil vel gjerne både være ærlig og samtidig redde romoa si med å love minimum 66 mrd dagen før datoen utløper.

Litt som med blottere altså, de pleier jo også å ligge et sted mellom 60 og 200 µg

 

[Finn Berger]

Så hvor mye bruker du da? Ser ingen grunn til å gå bort i fra praksisen min når det gir bra resultat, bruker i grunn nesten bare US-05 og BE-134 av tørrgjær og de gjærer raskt ut uten usmaker så vidt jeg kan bedømme

Jeg brukte ei pakke BE-256 på hver av de to saisonene jeg brygga i vår, og sjøl om jeg ikke nådde helt opp i OM (5.plass), så synes jeg de blei skikkelig gode. Og de oppførte seg ikke noe annerledes enn wlp 565 og 566 har gjort, og da har jeg gjerne brukt rikelig.

Brukte også bare ei pakke 04 på et brygg nylig, og det gikk også helt greit.

Men har jeg to pakker, så bruker jeg nok helst det. Til lager setter jeg starter.

 

[Finn Berger]

På tide å poste et dumt spørsmål:

Jeg fikk overta en CO2-tank (vanlig type) for ei stund sida, og det var ikke så mye igjen på den. Jeg bruker den kun i forbindelse med overføring til blandekar, og ved flasking, og det er ikke så mye som går med hver gang. Jeg har i grunnen ikke sett nåla flytte seg. Men så kom jeg ved et uhell til å slippe ut en del, og nå står nåla nesten på det røde feltet.

Hvor lenge kan jeg fortsette å bruke den til det jeg bruker den til, tro? Kjipt å plutselig gå tom, og jeg bor ikke akkurat vegg i vegg med nærmeste fyllestasjon.

 

[YngveKL]

På tide å poste et dumt spørsmål:

Jeg fikk overta en CO2-tank (vanlig type) for ei stund sida, og det var ikke så mye igjen på den. Jeg bruker den kun i forbindelse med overføring til blandekar, og ved flasking, og det er ikke så mye som går med hver gang. Jeg har i grunnen ikke sett nåla flytte seg. Men så kom jeg ved et uhell til å slippe ut en del, og nå står nåla nesten på det røde feltet.

Hvor lenge kan jeg fortsette å bruke den til det jeg bruker den til, tro? Kjipt å plutselig gå tom, og jeg bor ikke akkurat vegg i vegg med nærmeste fyllestasjon.

Da er den på det aller nærmeste tom, dessverre

PS: Hvordan flasker du?

 

[Finn Berger]

Da er den på det aller nærmeste tom, dessverre

PS: Hvordan flasker du?

Jeg fyller blandekaret (speidelkaret på bildet) helt til randen med starsan, og så driver jeg det ut med CO2. Så heller jeg speise oppi blandekaret, kopler sammen gjæringskar og blandekar som på bildet, og overfører. Når jeg tapper, kopler jeg CO2 på blandekaret, og så flasker jeg på vanlig måte, med en tappestav - "under iakttagande av størsta møjliga försiktighet". Og så fyller jeg flaskene helt opp.

Jeg har begynt å bruke CO2 ganske nylig, så det er for tidlig å si noe om hvorvidt det blir bedre holdbarhet. Det er mulig jeg kjenner at aromaen på den siste NEIPAen er et lite hakk friskere, men den holdt seg faktisk helt fint tidligere, også.

 

[YngveKL]

Jeg fyller blandekaret (speidelkaret på bildet) helt til randen med starsan, og så driver jeg det ut med CO2. Så heller jeg speise oppi blandekaret, kopler sammen gjæringskar og blandekar som på bildet, og overfører. Når jeg tapper, kopler jeg CO2 på blandekaret, og så flasker jeg på vanlig måte, med en tappestav - "under iakttagande av størsta møjliga försiktighet". Og så fyller jeg flaskene helt opp.

Jeg har begynt å bruke CO2 ganske nylig, så det er for tidlig å si noe om hvorvidt det blir bedre holdbarhet. Det er mulig jeg kjenner at aromaen på den siste NEIPAen er et lite hakk friskere, men den holdt seg faktisk helt fint tidligere, også.

Vis vedlegget 47203

Så du åpner opp blande karet igjen etter at du har drevet ut starsan blandingen? Får å ha oppi speisen mener jeg? Da "kaster" du vel vekk litt CO2 egentlig... Eller misforsto jeg, kanskje?

 

[Nordlands]

På tide å poste et dumt spørsmål:

Jeg fikk overta en CO2-tank (vanlig type) for ei stund sida, og det var ikke så mye igjen på den. Jeg bruker den kun i forbindelse med overføring til blandekar, og ved flasking, og det er ikke så mye som går med hver gang. Jeg har i grunnen ikke sett nåla flytte seg. Men så kom jeg ved et uhell til å slippe ut en del, og nå står nåla nesten på det røde feltet.

Hvor lenge kan jeg fortsette å bruke den til det jeg bruker den til, tro? Kjipt å plutselig gå tom, og jeg bor ikke akkurat vegg i vegg med nærmeste fyllestasjon.

Så lenge det er delvis flytende CO2 igjen holder trykket seg konstant rundt 57 bar ved 20 grader, når den begynner å droppe markant under dette uten at du har satt flasken kaldere vet du at det bare er gass-fase igjen. På min ventil starter det røde feltet på 30 bar, da er det under 10% igjen uansett om du har flasken i romtemperatur eller i kjøleskap.

Pga. denne faseovergangen og at trykket varierer mye med temperatur er det imidlertid mye enklere og mer nøyaktig å forholde seg til vekt - så når du har tømt flasken, vei den tom med ventil, så kan du etter fylling veie igjen og vite hvor mange gram CO2 du har igjen.

Jeg har nettopp gjort noe lignende med min Keg King Fermenter Junior, brukte CO2 til å sette i gang tappingen og etterfylle for å unngå oksygen i gjæringskaret. Koblet da rett fra øl ut til tappestav, siden jeg bruker å fordele sukkerlake i hver flaske for karbonering. Målte at jeg brukte rundt 50 gram av en sodastreamflaske til dette.

 

[Finn Berger]

Så du åpner opp blande karet igjen etter at du har drevet ut starsan blandingen? Får å ha oppi speisen mener jeg? Da "kaster" du vel vekk litt CO2 egentlig... Eller misforsto jeg, kanskje?

Det blir jo ikke så store åpningen når du skrur korken av speidelkaret, og så heller jeg speisen oppi og håper at siden jeg fyller noe oppi karet, så kommer det ikke så mye luft inn. Jeg er klar over at det kommer inn noe, men håper det er en relativt neglisjibel kvantitet. Dessuten blander jeg samtidig inn en liten sulfittdose, som skal håndtere det oksygenet som blir blanda inn under flaskinga. Så forhåpentligvis skjer det ingen skade.

 

[-Tormod-]

Det er en stor fordel å ikke være begrensa til tørrgjær, siden det er så mye mer å velge blant om du utvider virksomheta til å omfatte ferskgjær, også. Og da mp du nesten gå inn i det å lage startere, og det å oppbevare gjæren.

Men når det er sagt, så har både kvaliteten og tilbudet på tørrgjær blitt mye bedre. (Jeg holder meg til Fermentis og Lallemand; da veit jeg at det er bra saker.) Jeg har ingen skrupler med å bruke tørrgjær; det blir egentlig på samme måten som med ferskgjær. Nyinnkjøpt gjær kan jeg som regel bruke direkte, og så høster og gjenbruker jeg - om ølet er av en type som tillater det. (Jeg bruker så langt mulig ferskgjær fra Imperial, som gir meg 200 milliarder celler, og da trenger jeg som oftest ikke å sette noen starter. Og så bruker jeg gjerne to poser tørrgjær.)

Jeg må nesten tro på alle de profesjonelle bryggerne som sier at gjæren er best etter å ha vært i bruk et par ganger, og bare det er en grunn til å gjenbruke den. (Å sette en starter er forresten ingen vei rundt det der med å bruke gjæren en gang først før den er på sitt beste. Startere gjelds ikke.)

Neida, tørrgjær vil fortsatt bli brukt i stor grad, men det går jo an å høste av den også. Tankene har spunnet her i dag og jeg har det meste til å lage meg en ålreit magnetrører. Det finnes såklart rørere å få kjøpt men enhver unnskyldning for å lage noe selv er bare artig

 

[Miguel]

Neida, tørrgjær vil fortsatt bli brukt i stor grad, men det går jo an å høste av den også. Tankene har spunnet her i dag og jeg har det meste til å lage meg en ålreit magnetrører. Det finnes såklart rørere å få kjøpt men enhver unnskyldning for å lage noe selv er bare artig

En enkelt form for magnetrører lager du av ei lita plexiplate fra BT, kjøper fire bolter med muttere som er lange nok til å få den opp av bakken, og fester ei 12V vifte med noen skruer under plata slik at det er plass til magneter oppå vifta.

 

[DagHelge]

I kalkulatoren på brewersfriend når man skal kalkulere anbefalt gjærmengde til ett brygg, kan man velge forskjellige target pitch range. Skal sette en starter til en vestkyst med OG 1.073. Velger man da pro brewer 0,75 , pro brewer 1,0 eller pro brewer 1,25 ?

 

[Miguel]

I kalkulatoren på brewersfriend når man skal kalkulere anbefalt gjærmengde til ett brygg, kan man velge forskjellige target pitch range. Skal sette en starter til en vestkyst med OG 1.073. Velger man da pro brewer 0,75 , pro brewer 1,0 eller pro brewer 1,25 ?

Jeg ville brukt 1,0

 

[DagHelge]

Ok, er det fordi at vestkyst har en OG som ligger litt midt på treet, 1,25 til de sterkeste ølene og 0,75 til litt svake øl?

 

[Miguel]

Ok, er det fordi at vestkyst har en OG som ligger litt midt på treet, 1,25 til de sterkeste ølene og 0,75 til litt svake øl?

Sånn jeg har tenkt selv iallefall, men brukt mer enn 1,25 på de sterke selv.

 

[DagHelge]

Sånn jeg har tenkt selv iallefall, men brukt mer enn 1,25 på de sterke selv.

Takker, vi tenker på samme måte

 

[-Tormod-]

En enkelt form for magnetrører lager du av ei lita plexiplate fra BT, kjøper fire bolter med muttere som er lange nok til å få den opp av bakken, og fester ei 12V vifte med noen skruer under plata slik at det er plass til magneter oppå vifta.

jepp, plexiplate har jeg liggende. Men når jeg først skal lage noe så prøver jeg ihvertfall å lage noe som ser nogenlunde vettug ut. Er det nødvendig? nei. Er det artig: ja

såfremt det koster mindre enn å kjøpe noe ferdig, men i dette tilfellet håper jeg å kunne komme unna med 200kr på BT

 

[Finn Berger]

Det kan du godt si. Sterkere øl krever mer gjær, så det er et godt resonnement.

Ellers er den vanlige visdommen at du styrer smaksprofilen til ølet gjennom pitch-raten, sånn at du velger den lave verdien om du ønsker at gjærens produksjon av estere skal prege ølet, mens du velger den høye verdien om du ønsker et reint øl.

Jeg er ganske mye i tvil om det der. Temperatur er antakelig bedre egna, dvs. at du gjærer på relativt høy temperatur - innafor gjærens anbefalte sone - om du ønsker at esterne skal få prege ølet.

Så skal du også ta hensyn til gjærens helsetilstand. Om du gjenbruker gjær må du jo bruke mer gjær, mens du klarer deg med mindre om du har fersk gjær rett fra en starter, eller fra en ikke for gammel ferskgjærpose. Tørrgjær kan du også regne som i god form.

I det hele tatt; det er veldig mye viktigere å ha god gjær enn å ha mye gjær, men du kan sjølsagt ikke bruke hvor lite som helst så lenge den er i toppform. Men heng deg ikke for mye opp i celletelling.

 

[Finn Berger]

@DagHelge For å spinne litt videre: Når du kommer litt høyere opp enn Vestkyst i OG, begynner påkjenningene på gjæren å bli ganske harde, fordi det innebærer et enormt stress for den å bli hevet uti en oppløsning med så mye sukker; det osmotiske trykket (forkjellen på tilstanden i cellens indre og i omgivelsene) er skadelig, og dødsraten blir rett og slett ganske høy. Så du trenger for det første mye gjær, og for det andre skal den helst få ny oksygentilførsel etter 12-14 timer. Da er lagrene av membranråstoffer halvert, samtidig som bestanden av gjær er kraftig redusert, og du står i fare for i praksis å få en tilstand som tilsvarer underpitching, med dårlig utgjæring og mye usmaker som resultat. Ny oksygentilførsel gir gjæren muligheten til å fylle opp lagrene av membranråstoffer igjen, og litt enkelt sagt har det samme effekt som å doble gjærbestanden.