Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Så du åpner opp blande karet igjen etter at du har drevet ut starsan blandingen? Får å ha oppi speisen mener jeg? Da "kaster" du vel vekk litt CO2 egentlig... Eller misforsto jeg, kanskje?

Det blir jo ikke så store åpningen når du skrur korken av speidelkaret, og så heller jeg speisen oppi og håper at siden jeg fyller noe oppi karet, så kommer det ikke så mye luft inn. Jeg er klar over at det kommer inn noe, men håper det er en relativt neglisjibel kvantitet. Dessuten blander jeg samtidig inn en liten sulfittdose, som skal håndtere det oksygenet som blir blanda inn under flaskinga. Så forhåpentligvis skjer det ingen skade.

 

[-Tormod-]

Det er en stor fordel å ikke være begrensa til tørrgjær, siden det er så mye mer å velge blant om du utvider virksomheta til å omfatte ferskgjær, også. Og da mp du nesten gå inn i det å lage startere, og det å oppbevare gjæren.

Men når det er sagt, så har både kvaliteten og tilbudet på tørrgjær blitt mye bedre. (Jeg holder meg til Fermentis og Lallemand; da veit jeg at det er bra saker.) Jeg har ingen skrupler med å bruke tørrgjær; det blir egentlig på samme måten som med ferskgjær. Nyinnkjøpt gjær kan jeg som regel bruke direkte, og så høster og gjenbruker jeg - om ølet er av en type som tillater det. (Jeg bruker så langt mulig ferskgjær fra Imperial, som gir meg 200 milliarder celler, og da trenger jeg som oftest ikke å sette noen starter. Og så bruker jeg gjerne to poser tørrgjær.)

Jeg må nesten tro på alle de profesjonelle bryggerne som sier at gjæren er best etter å ha vært i bruk et par ganger, og bare det er en grunn til å gjenbruke den. (Å sette en starter er forresten ingen vei rundt det der med å bruke gjæren en gang først før den er på sitt beste. Startere gjelds ikke.)

Neida, tørrgjær vil fortsatt bli brukt i stor grad, men det går jo an å høste av den også. Tankene har spunnet her i dag og jeg har det meste til å lage meg en ålreit magnetrører. Det finnes såklart rørere å få kjøpt men enhver unnskyldning for å lage noe selv er bare artig

 

[Miguel]

Neida, tørrgjær vil fortsatt bli brukt i stor grad, men det går jo an å høste av den også. Tankene har spunnet her i dag og jeg har det meste til å lage meg en ålreit magnetrører. Det finnes såklart rørere å få kjøpt men enhver unnskyldning for å lage noe selv er bare artig

En enkelt form for magnetrører lager du av ei lita plexiplate fra BT, kjøper fire bolter med muttere som er lange nok til å få den opp av bakken, og fester ei 12V vifte med noen skruer under plata slik at det er plass til magneter oppå vifta.

 

[DagHelge]

I kalkulatoren på brewersfriend når man skal kalkulere anbefalt gjærmengde til ett brygg, kan man velge forskjellige target pitch range. Skal sette en starter til en vestkyst med OG 1.073. Velger man da pro brewer 0,75 , pro brewer 1,0 eller pro brewer 1,25 ?

 

[Miguel]

I kalkulatoren på brewersfriend når man skal kalkulere anbefalt gjærmengde til ett brygg, kan man velge forskjellige target pitch range. Skal sette en starter til en vestkyst med OG 1.073. Velger man da pro brewer 0,75 , pro brewer 1,0 eller pro brewer 1,25 ?

Jeg ville brukt 1,0

 

[DagHelge]

Ok, er det fordi at vestkyst har en OG som ligger litt midt på treet, 1,25 til de sterkeste ølene og 0,75 til litt svake øl?

 

[Miguel]

Ok, er det fordi at vestkyst har en OG som ligger litt midt på treet, 1,25 til de sterkeste ølene og 0,75 til litt svake øl?

Sånn jeg har tenkt selv iallefall, men brukt mer enn 1,25 på de sterke selv.

 

[DagHelge]

Sånn jeg har tenkt selv iallefall, men brukt mer enn 1,25 på de sterke selv.

Takker, vi tenker på samme måte

 

[-Tormod-]

En enkelt form for magnetrører lager du av ei lita plexiplate fra BT, kjøper fire bolter med muttere som er lange nok til å få den opp av bakken, og fester ei 12V vifte med noen skruer under plata slik at det er plass til magneter oppå vifta.

jepp, plexiplate har jeg liggende. Men når jeg først skal lage noe så prøver jeg ihvertfall å lage noe som ser nogenlunde vettug ut. Er det nødvendig? nei. Er det artig: ja

såfremt det koster mindre enn å kjøpe noe ferdig, men i dette tilfellet håper jeg å kunne komme unna med 200kr på BT

 

[Finn Berger]

Det kan du godt si. Sterkere øl krever mer gjær, så det er et godt resonnement.

Ellers er den vanlige visdommen at du styrer smaksprofilen til ølet gjennom pitch-raten, sånn at du velger den lave verdien om du ønsker at gjærens produksjon av estere skal prege ølet, mens du velger den høye verdien om du ønsker et reint øl.

Jeg er ganske mye i tvil om det der. Temperatur er antakelig bedre egna, dvs. at du gjærer på relativt høy temperatur - innafor gjærens anbefalte sone - om du ønsker at esterne skal få prege ølet.

Så skal du også ta hensyn til gjærens helsetilstand. Om du gjenbruker gjær må du jo bruke mer gjær, mens du klarer deg med mindre om du har fersk gjær rett fra en starter, eller fra en ikke for gammel ferskgjærpose. Tørrgjær kan du også regne som i god form.

I det hele tatt; det er veldig mye viktigere å ha god gjær enn å ha mye gjær, men du kan sjølsagt ikke bruke hvor lite som helst så lenge den er i toppform. Men heng deg ikke for mye opp i celletelling.

 

[Finn Berger]

@DagHelge For å spinne litt videre: Når du kommer litt høyere opp enn Vestkyst i OG, begynner påkjenningene på gjæren å bli ganske harde, fordi det innebærer et enormt stress for den å bli hevet uti en oppløsning med så mye sukker; det osmotiske trykket (forkjellen på tilstanden i cellens indre og i omgivelsene) er skadelig, og dødsraten blir rett og slett ganske høy. Så du trenger for det første mye gjær, og for det andre skal den helst få ny oksygentilførsel etter 12-14 timer. Da er lagrene av membranråstoffer halvert, samtidig som bestanden av gjær er kraftig redusert, og du står i fare for i praksis å få en tilstand som tilsvarer underpitching, med dårlig utgjæring og mye usmaker som resultat. Ny oksygentilførsel gir gjæren muligheten til å fylle opp lagrene av membranråstoffer igjen, og litt enkelt sagt har det samme effekt som å doble gjærbestanden.

 

[Miguel]

Det kan du godt si. Sterkere øl krever mer gjær, så det er et godt resonnement.

Ellers er den vanlige visdommen at du styrer smaksprofilen til ølet gjennom pitch-raten, sånn at du velger den lave verdien om du ønsker at gjærens produksjon av estere skal prege ølet, mens du velger den høye verdien om du ønsker et reint øl.

Jeg er ganske mye i tvil om det der. Temperatur er antakelig bedre egna, dvs. at du gjærer på relativt høy temperatur - innafor gjærens anbefalte sone - om du ønsker at esterne skal få prege ølet.

Så skal du også ta hensyn til gjærens helsetilstand. Om du gjenbruker gjær må du jo bruke mer gjær, mens du klarer deg med mindre om du har fersk gjær rett fra en starter, eller fra en ikke for gammel ferskgjærpose. Tørrgjær kan du også regne som i god form.

I det hele tatt; det er veldig mye viktigere å ha god gjær enn å ha mye gjær, men du kan sjølsagt ikke bruke hvor lite som helst så lenge den er i toppform. Men heng deg ikke for mye opp i celletelling.

Klarer man å telle celler ved et hemocytometer og mikroskope så vet man hva man har å gjøre med. Men å bruke en kalkulator er egentlig bare å stikke en fuktet finger i lufta og anta hva man får. Så sånn sett var jeg alltid glad i å bare bruke mye mer gjær på et stort øl, da de som regel er mer kostbare mtp kroner og tid brukt.

 

[DagHelge]

Det kan du godt si. Sterkere øl krever mer gjær, så det er et godt resonnement.

Ellers er den vanlige visdommen at du styrer smaksprofilen til ølet gjennom pitch-raten, sånn at du velger den lave verdien om du ønsker at gjærens produksjon av estere skal prege ølet, mens du velger den høye verdien om du ønsker et reint øl.

Jeg er ganske mye i tvil om det der. Temperatur er antakelig bedre egna, dvs. at du gjærer på relativt høy temperatur - innafor gjærens anbefalte sone - om du ønsker at esterne skal få prege ølet.

Så skal du også ta hensyn til gjærens helsetilstand. Om du gjenbruker gjær må du jo bruke mer gjær, mens du klarer deg med mindre om du har fersk gjær rett fra en starter, eller fra en ikke for gammel ferskgjærpose. Tørrgjær kan du også regne som i god form.

I det hele tatt; det er veldig mye viktigere å ha god gjær enn å ha mye gjær, men du kan sjølsagt ikke bruke hvor lite som helst så lenge den er i toppform. Men heng deg ikke for mye opp i celletelling.

Du verden, her er det litt av hvert å tenke på før valget blir tatt Kompleksiteten i denne hobbyen er jo det som gjør det så kjekt å brygge øl.

 

[Finn Berger]

Klarer man å telle celler ved et hemocytometer og mikroskope så vet man hva man har å gjøre med. Men å bruke en kalkulator er egentlig bare å stikke en fuktet finger i lufta og anta hva man får. Så sånn sett var jeg alltid glad i å bare bruke mye mer gjær på et stort øl, da de som regel er mer kostbare mtp kroner og tid brukt.

Jeg bruker aldri kalkulatoren lenger. Jeg ser på mengden, og vurderer hva slags tilstand gjæren antakelig er i. (Stort sett sørger jeg for at den er i best mulig stand.) Det blir veldig omtrentlig, og jeg tar gjerne litt godt mål, men det funker. Og jeg tror ikke det har særlig betydning for smaken, så lenge jeg ikke overdriver.

Mikroskoptelling forteller deg hvor mange levende celler du har, men ikke hvor vital den er. Men så lenge man er klar over det, og vurderer vitaliteten i tillegg, gir det sjølsagt ekstra trygghet. Men det er ikke på noen måte nødvendig.

 

[Miguel]

Jeg bruker aldri kalkulatoren lenger. Jeg ser på mengden, og vurderer hva slags tilstand gjæren antakelig er i. (Stort sett sørger jeg for at den er i best mulig stand.) Det blir veldig omtrentlig, og jeg tar gjerne litt godt mål, men det funker. Og jeg tror ikke det har særlig betydning for smaken, så lenge jeg ikke overdriver.

Mikroskoptelling forteller deg hvor mange levende celler du har, men ikke hvor vital den er. Men så lenge man er klar over det, og vurderer vitaliteten i tillegg, gir det sjølsagt ekstra trygghet. Men det er ikke på noen måte nødvendig.

Funker som fjell det. Trenger bare et tall for bn/ml som en standard man bruker selv og så tilpasser.

 

[loebrygg]

@DagHelge For å spinne litt videre: Når du kommer litt høyere opp enn Vestkyst i OG, begynner påkjenningene på gjæren å bli ganske harde, fordi det innebærer et enormt stress for den å bli hevet uti en oppløsning med så mye sukker; det osmotiske trykket (forkjellen på tilstanden i cellens indre og i omgivelsene) er skadelig, og dødsraten blir rett og slett ganske høy. Så du trenger for det første mye gjær, og for det andre skal den helst få ny oksygentilførsel etter 12-14 timer. Da er lagrene av membranråstoffer halvert, samtidig som bestanden av gjær er kraftig redusert, og du står i fare for i praksis å få en tilstand som tilsvarer underpitching, med dårlig utgjæring og mye usmaker som resultat. Ny oksygentilførsel gir gjæren muligheten til å fylle opp lagrene av membranråstoffer igjen, og litt enkelt sagt har det samme effekt som å doble gjærbestanden.

men du mener fortsatt at det ikke er nødvendig med oksygen ved fermetis gjær, tross OG over 1.060 ?

 

[Finn Berger]

Du verden, her er det litt av hvert å tenke på før valget blir tatt Kompleksiteten i denne hobbyen er jo det som gjør det så kjekt å brygge øl.

Jo, men egentlig kan du gjøre det enkelt: Sørg for å ha nok frisk gjær, så har du den delen av brygginga i boks. Og så styrer du esterprofilen med temperaturen på gjæringa.

 

[Miguel]

Jo, men egentlig kan du gjøre det enkelt: Sørg for å ha nok frisk gjær, så har du den delen av brygginga i boks. Og så styrer du esterprofilen med temperaturen på gjæringa.

Akkurat dette funker faktisk ikke på hefe, iallefall. Der må du treffe noe på antallet celler. Men Hefe er kanskje noe av det vanskeligste mtp antall celler man kan brygge.

 

[Finn Berger]

men du mener fortsatt at det ikke er nødvendig med oksygen ved fermetis gjær, tross OG over 1.060 ?

Ja, når du pitcher ser jeg ingen grunn til å gi oksygen. Gjæren har jo fulle lagre av det den skulle brukt oksygenet til. Det er teorien, og Fermentis sier at de har gjennomført grundige forsøk som viser at det stemmer. Men behovet for den ekstra tilsettingen av oksygen etter et halvt døgn (midt på natta) er sjølsagt det samme.

Dette blir jo bare tro basert på lesing. Jeg har ingen erfaring; jeg brygger så å si ikke sånt øl, og jeg har bare brukt ferskgjær de gangene jeg har gjort det.

 

[Finn Berger]

Akkurat dette funker faktisk ikke på hefe, iallefall. Der må du treffe noe på antallet celler. Men Hefe er kanskje noe av det vanskeligste mtp antall celler man kan brygge.

Det funker for meg. Faktisk. Jeg bruker rikelig med gjær og gjærer ganske lavt. Det har gitt meg best resultat, uten tvil.